Forskning innen sykepleiefaget kan forbedre pasientens situasjon, blant annet ved å fokusere på verdighet, sorg og andre eksistensielle tema som kan falle utenfor den medisinske forskningen.

- Forskning er viktig fordi utøvingen av pleie må være vitenskapelig begrunnet, mener professor Elisabeth Severinsson ved Institutt for helsefag ved Universitetet i Stavanger.

Men hun er bekymret for sykepleieforskningens utvikling hvis den ikke tilføres mer midler. Dagens unge lar være å velge en fremtid i sykepleien hvis vilkårene ikke blir bedre. Uten flere sykepleiere med forskerkompetanse, kan det heller ikke utvikles forskning.

Skal forbedre pasientnær forskning

Instituttet har i dag tre satsingsområder i sykepleieforskningen: helsefremming, brukermedvirkning og kritisk syke. Flere forskergrupper forsker med utgangspunkt i disse temaene.

Professor Elisabeth Severinsson, som leder forskningen ved instituttet, har mange års praktisk erfaring med forskningsprosjekter, oppbygging av forskergrupper og forskningsprogrammer innenfor ulike helserelaterte områder.

- Intensjonen med forskningen vår er å forbedre den pasientnære forskningen innenfor klinisk sykepleie, sier hun.

- Det viktigste er å forbedre pasientens situasjon og fokusere på eksistensielle spørsmål som faller utenfor den medisinske forskningen, sier hun og nevner verdighet, sorg og lidelse som noen stikkord.

Severinsson mener instituttets satsing på helseforebygging og plassering av pasienten i sentrum er en unik satsing.

- Vi har fokus på fire pasientfenomen som er relatert til pasientnær forskning. Disse utgjør kjernen i forskergruppenes arbeid og knytter seg til angst, depresjon eller nedsatt sinnsstemning, skyld og skam, forklarer hun.

Internasjonalt samarbeid

Doktorgradsprosjektene ved instituttet tar blant annet for seg forebygging av selvmordsforsøk, selvskading blant unge jenter og brukermedvirkning knyttet til rusmisbrukere og mennesker med demens.

Det jobbes også med forskning innenfor kroniske sykdommer og pasientrettigheter.

Et av forskningsprosjektene som ledes av Severinsson, handler om fødselsdepresjon og forebygging av kvinners mentale helse.

Prosjektet er et samarbeid mellom Universitetet i Stavanger (UiS), Stavanger Universitetssjukehus (SUS) og forskningsmiljøer i Australia og Japan. Med i forskerteamet er også doktorgradsstipendiatene Kristin Akerjordet og Marit Alstveit, samt postdoktor Ingrid Bégat.

- Vi har i dag et godt samarbeid med SUS. De er interessert i utviklingen innenfor sykepleieforskningen vår, forteller Severinsson.

Institusjonene samarbeider også om forskning innenfor pasientsikkerhet.

Høyere status

Severinsson er bekymret for sykepleieforskningens utvikling hvis den ikke tilføres mer midler.

Hun mener ressursmangelen i første rekke vil ramme rekrutteringen til forskningen, og at det må satses på å utdanne sykepleiere som ønsker å forske. Her ligger Norge langt etter sammenliknet med andre land.

- Det er i dag vanskelig å motivere unge mennesker til å velge sykepleieryrket. Det er dårlig lønnet, samtidig som det har en lav status i samfunnet.

- For å sikre rekrutteringen i fremtiden, må vi kunne tilby karrieremuligheter i form av en forskerutdanning, slik at sykepleiere kan forske, sier Severinsson og fortsetter:

- Men det finnes det ikke midler til i dag. Mange av dagens sykepleiere har interesse for, og potensial til å ta forskerutdanning. Men slik det er i dag, risikerer vi at disse hopper av og går til andre yrker.

- Uten sykepleiere med forskerkompetanse, kan det heller ikke utvikles forskning innenfor disiplinen, konstaterer hun.

- Forskning er viktig fordi utøvingen av pleie må være vitenskapelig begrunnet, understreker Severinsson.

Hun sier at en satsing på forskerutdanning også vil åpne opp for et enda tettere samarbeid mellom universitet og sykehus. Det vil også stimulere til overføring av relevant forskning fra andre nærliggende fagfelt.

Mye av dette materialet forblir i dag utilgjengelig for utøvende sykepleiere.

- Vi trenger mer midler for å fristille oss fra den medisinske forskningen som vi konkurrerer mot i dag. En annet utfordring er å bygge opp nok forskningskompetanse i kollegiet ved instituttet, utdyper Severinsson.

Viktig satsing

Høsten 2004 tok UiS, SUS og Laerdal Medical AS et felles initiativ for å opprette et akuttmedisinsk lærings- og forskningssenter i Stavanger.

Senteret fikk navnet Stavanger Acute Medicine Foundation for Education and Research (SAFER). Målet var å styrke akuttmedisinsk opplæring og pasientsikkerhet, i første rekke ved å øke kompetansen til personalet hos de tre initiativtakerne.

Senteret, som åpnet i mai 2006, skal også drive forskning og utvikle kurstilbud. SAFER inngår i et aktivt nettverkssamarbeid med internasjonalt ledende medisinske simuleringssentre.

- SAFER er viktig både på forsknings- og undervisningssiden. Senteret gir store tverrfaglige muligheter. SAFER er til stor nytte for våre studenter fordi det gjør det mulig med simulering og observasjon.

- De som har trening på senteret, kommer tilbake med glød i blikket, sier instituttleder Venche Hvidsten ved Institutt for helsefag ved UiS.

Hånd i hånd

UiS er det eneste norske universitetet som tilbyr bachelor i sykepleie. I følge Severinsson er det avgjørende for et godt studietilbud at forskning og utdanning går hånd i hånd.

- Vi evaluerer stadig det vi gjør for å forbedre resultatene våre innenfor undervisning og forskning.

- Det stilles store krav til vitenskapelig begrunnet undervisning og til bruk av forskningsreferanser på alle nivåer, fra bachelor til master- og forskerutdanning. Utdanning og forskning forutsetter hverandre, sier Severinsson engasjert, før hun til slutt avslutter:

- I min rolle som professor i helse- og sosialfag og i rollen som forskningsleder, opplever jeg mye spennende.

- Eksempler på dette er når vi får frem spennende forskningsresultater eller når noen på instituttet disputerer. En drøm vi har ved instituttet er å etablere et senter for pasientnær forskning en gang i framtiden, konkluderer hun.