Se for deg at du røyker 20 sigaretter daglig og har gjort det hele ditt voksne liv. Eller at du har diabetes og synes det er vanskelig å få kontroll på kostholdet og blodsukkeret.
Dette er scenarier som spesialpsykolog Silje Camilla Wangberg har jobbet med i sin doktoravhandling.
I stedet for å sende røykerne på røykesluttkurs og diabetikerne til kostholdsveiledning hos legen, har hun prøvd å la informasjonsteknologien løse utfordringene.
– Norge har holdt på med telemedisin siden 1980-tallet og er et av pionerlandene på feltet. Utgangspunktet var blant annet de store avstandene i landet og en målsetting om å få gode helsetjeneester ut til alle uavhengig av hvor de bodde.
– I dag bruker stadig flere Internett til helseformål, og det er et unikt medium som åpner for en rekke nye helsetjenester, forklarer Wangberg.
Troen på mestring viktig
Wangberg, som jobber ved Nasjonalt senter for samhandling og telemedisin i Tromsø, skal disputere for doktorgraden sin 30. april. Den stadig økende mengden av livsstilsrelaterte sykdommer er et viktig bakteppe for prosjektet hennes.
– Samfunnet har ikke nok ressurser til å ta seg av alle utfordringene gjennom det tradisjonelle helsevesenet, og det er et enormt behov for nye løsninger. IKT kan brukes til å nå mange til lavere kostnad enn mange alternativer.
– Teknologien gir også nye muligheter til både skreddersydde tiltak og sosial støtte, påpeker Wangberg.
Men for at helsevesenet skal kunne bruke Internett-baserte programmer på en effektiv måte, må programmene skreddersys til hver enkelt, understreker stipendiaten. Hun har spesielt studert hvilken rolle troen på egen mestringsevne spiller.
– Vår tiltro til egen evne til å mestre noe styrer hvilke mål vi setter oss og hvordan vi søker å oppnå dem, enten det gjelder helse eller andre ting i livet.
– Studiene mine viser at dette er viktig å ta hensyn til også når man skal utvikle gode IKT-baserte programmer for å støtte mennesker i livsstilendringer.
Det letteste først
Internett åpner for en rekke nye helsetjenester, mener spesialpsykolog Silje Camilla Wanberg.
Etter å ha svart på et spørreskjema, fikk diabetespasientene i en av Wangbergs studier individuelt skreddersydd diabetesinformasjon via Internett, basert på hvor stor tiltro de hadde til egen mestring.
På nettsiden fikk de tilgang på informasjon, kunnskapstester og videoer med andre personer med diabetes og fagfolk. De fikk også en fast øvelse de skulle krysse av for hver dag.
Funnene viser at alle pasientene bedret helseatferden sin, uavhengig av om de fikk hjelp til noe de hadde høy eller lav tiltro til å mestre.
– Dette er interessant, siden det kan bety at man ikke nødvendigvis skal gå løs på det området man har mest problemer med først, men at det derimot kan få positive ringvirkninger å fokusere på noe en føler seg tryggere på å mestre.
Annonse
– I tråd med dette fant vi også at de som allerede hadde høy tro på å mestre eget kosthold, fysisk aktivitet og blodsukkermålinger, hadde enda bedre effekt av programmet, sier Wangberg.
Finn utfordringene
Noe av det første som må gjøres for å øke troen på egen mestringsevne, å identifisere utfordringene: Hva er det viktigst å ta tak i først for hver enkelt pasient, og hvilke barrierer kan hindre pasienten i å lykkes?
Hvis mer fysisk aktivitet er målet for en diabetespasient, og tid er den største barrieren, kan mestringsforventningen være lavest når han eller hun har det travelt på jobb.
– Med utgangspunkt i dette, legger programmet til rette for progressiv mestring, det vil si mestring trinn for trinn, og sørger for at pasienten får motiverende tilbakemeldinger underveis, forklarer Wangberg.
Programmene varer som regel rundt et år, og troen på egen mestring er ekstra viktig i oppfølgingsfasen, påpeker hun.
Resultatene fra doktoravhandlingen har blant annet bidratt til at det Internett-baserte programmet for røykeslutt blir videreutviklet og forsket på. Resultatene brukes også som bakgrunn for utvikling av programmer blant aktører i næringslivet og det offentlige.
