Økt pasientmedvirkning i behandling av pasienter med sykelig overvekt kan gi skyldfølelse hos pasienten. Mange strever for å være gode nok, også etter vekttapet.
Denne artikkelen er over ti år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.
Empowerment:
Empowerment som strategi i folkehelsearbeidet betyr at folk ut fra sin egen situasjon blir i stand til å definere sine egne problemer og finner sine egne løsninger i fellesskap med andre.
Det finnes ingen norske ord som dekker dette betydningsinnholdet. “Myndiggjøring” er det som kommer nærmest.
Empowerment innebærer at folk blir i stand til å definere sine egne problemer ut fra sin egen situasjon, og finne sine egne løsninger i fellesskap med andre.
Ingrid Ruud Knutsen disputerte 1. juni med doktorgradsavhandlingen «Striving towards normality. Power and empowerment in treatment of patients diagnosed as morbidly obese» ved Institutt for helse og samfunn ved Universitetet i Oslo.
Hun har i doktorgradsperioden vært ansatt ved Fakultet for helsefag ved HiOA. Studien hører til under forskningsprogrammet helse og empowerment, og ble startet våren 2007.
- Fedme blir betraktet som et tegn på manglende viljestyrke, og overvektige blir enormt stigmatisert i vårt samfunn.
- Helsevesenet har bidratt til stigmatiseringen ved å definere mennesker med overvekt som syke og utenfor normalen. Jeg ønsket å undersøke hvordan makt og empowerment kan forstås innenfor dagens helsetjeneste.
Det sier sykepleier og forsker Ingrid Ruud Knutsen ved Høgskolen i Oslo og Akershus som har skrevet sin doktorgradsavhandling om behandling av mennesker med det medisinen definerer som sykelig overvekt.
Innenfor helsefremmende arbeid forstås empowerment som en tilnærming som bærer i seg idealer om å gi pasienter økt kontroll over beslutninger og handlinger som vedrører deres helse.
Mens intensjonen med empowerment er å fremme helse, autonomi og deltakelse, peker en fersk studie blant annet på at programmet skaper avhengighet til helsetjenester og også skyldfølelse.
Behandlingsprogrammet innebar et kurs i livsstilsendring og fedmeoperasjon.
(Illustrasjonsfoto: www.colourbox.no)
Kirurgi siste løsning
For å finne ut mer om empowerment i behandlingsprogrammet har hun gjort observasjonsstudier på kurset og dybdeintervjuet tolv personer med sykelig overvekt før fedmeoperasjon, og i året etter operasjonen.
I intervjuene kom det frem at livet med sykelig overvekt er tungt, både fysisk og psykisk.
Deltakerne hadde levd med overvekt i mange år, og de så på fedmeoperasjon som siste utvei. Behandlingen strakte seg over ett år, og deltakerne gikk ned 35 kilo eller mer i løpet av denne tiden.
Sykelig overvekt er definert som kroppsmasseindeks (BMI) på over 40.
Opplevde store endringer
Ingrid Ruud Knutsen. (Foto: Sonja Balci/HiOA)
Knutsens studie synliggjør hvordan deltakerne følte lettelse over at vekten gikk ned samtidig med at de fortsatt strevde for å være gode nok.
De drømte om kontroll og aksept, og mange uttrykte usikkerhet og bekymring for at vekten skulle øke i fremtiden.
- Deltakerne beskrev operasjonen som vellykket, selv om flere slet med bivirkninger, skyldfølelse og usikkerhet, forteller hun.
I intervjuene fikk Knutsen også høre om hvor enorm stigmatiseringen av overvektige er. En overvektig kropp blir sett på som unormal, og det stilles krav om at individet bør endre kroppen sin. Skammen over den store kroppen bidrar til at mange overvektige isolerer seg.
Deltakerne beskrev at de ble behandlet på en helt annen måte etter vekttapet, og opplevde for eksempel å bli hilst på av mennesker som før hadde oversett dem.
- Mange opplevde dette som frustrerende og som en bekreftelse på at de ikke hadde vært gode nok tidligere, sier Knutsen.
Annonse
Tilpasset seg kravene
For å få fedmeoperasjon måtte deltakerne først gjennomføre et obligatorisk kurs i livsstilsendring på et lærings- og mestringssenter.
Kurset la stor vekt på pasientenes motivasjon og deltakelse, som forstås som et bærende prinsipp i empowerment-tankegangen. Knutsen så at programmet bar i seg spenninger i forholdet mellom styring og frihet.
- Drømmen om en slank kropp gjorde at deltakerne tilpasset seg kravene i programmet for å få kirurgisk behandling. Dette er interessant i et empowerment-perspektiv, påpeker hun.
-Det er mye moral knyttet til helse, og helsetjenesten definerer hva som er sunt og normalt. Vi kan derfor spørre oss om hvordan autonomi kan forstås og hvordan empowerment gjøres i klinisk praksis. Jeg mener det er viktig at vi har et kritisk blikk på hva vi sier at empowerment er, understreker Knutsen.
