Sju av de 25 forskningsoppsummeringene Kunnskapssenteret leverte i fjor kunne ikke besvare spørsmålene fra oppdragsgiver, mens ni av rapportene bare kunne besvare noen av spørsmålene som ble stilt.
Mangel på svar skyldes at forskerne ikke fant tilstrekkelig med publisert forskning på området eller fordi forskningen som foreligger har for store metodiske svakheter.
Synliggjør forskningsbehov
Forskningsoppsummeringer og metodevurderinger, såkalt Health Technology Assessment (HTA-rapporter), gir ikke bare verdifull informasjon om hvilke tiltak som er den mest effektive og sikre.
De avdekker også på hvilke områder vi mangler slik kunnskap.
Kunnskapssenteret utarbeider hvert år et notat som oppsummerer hvilke spørsmål forskerne ikke har funnet grunnlag for å besvare.
- Notatet er ment å synliggjøre forskningsbehov overfor beslutningstagere i norsk helsetjeneste, i tillegg til at det kan brukes som innspill ved vurdering og tildeling av forskningsmidler, sier Inger Natvig Norderhaug, forskningsleder ved Kunnskapssenteret.
Ubesvarte spørsmål
Her er noen av spørsmålene som oppsummeringene ikke kunne besvare:
Kan bruk av tilrettelagt dagaktivitetstilbud for personer med demens forebygge innleggelse i institusjon, og har et slikt tilbud effekt på pasientens funksjonsnivå og livskvalitet?
Har komplementær og alternativ behandling effekt for pasienter med kreft?
Har fysisk trening effekt på aktivitet og deltakelse hos barn og unge med habiliteringsbehov?
Har tilskudd av vitaminer, fettsyrer og andre kosttilskudd effekt på pasienter med schizofreni?
Har bruk av pasienthotell effekt på ressursbruk og forhold som er viktig for pasientene (behandlingsresultat, trygghet osv)?
De vanligste metodiske svakhetene
Metodiske svakheter er én årsak til at forskning ikke gir pålitelige svar. I notatet pekes det på noen av de vanligste metodiske svakhetene ved en del forskning.
Ifølge Norderhaug er det behov for flere studier som følger internasjonale veiledere for god forskningsdesign og rapportering av studier.
- I tillegg ser vi ofte at studier mangler relevante utfallsmål og direkte sammenligninger mellom intervensjoner, fortsetter Norderhaug.
Har påvirkning
Kunnskapssenteret har et formelt mandat til å identifisere kunnskapshull.
- Selv om vi ikke har full innsikt i bruken av våre årlige notater, er vi kjent med at det er initiert flere forskningsprosjekter på temaer der Kunnskapssenteret har identifisert kunnskapshull.
- For eksempel screening for tarmkreft, habilitering av barn og unge, kateterbasert innsetting av aortaklaffer og fysisk aktivitet ved CSF-ME, sier Gro Jamtvedt, avdelingsdirektør ved Kunnskapssenteret.
