Individuell tilrettelegging for brukere og kompetanseheving blant de ansatte må til for at norske kommuner skal dekke fremtidens behov for omsorgstjenester rettet mot etniske minoriteter.
Undersøkelsen er lagt opp i to trinn med en spørreundersøkelse som ble sendt alle landets kommuner og intervju med nøkkelpersoner i noen kommuner for å få eksempler på utfordringer og løsningsmåter i praksis.
Omsorgstjenesten i halvparten av landets kommuner deltok i undersøkelsen – med en svarprosent på 51.
Kommunenes anbefalinger
Kommunene kom med mange forslag til hvordan man best mulig kan tilrettelegge omsorgstjenestene for de aktuelle gruppene. Følgende hovedområder ble nevnt:
Forhold til brukere med vekt på brukermedvirkning, dialog, forventningsavklaring, generell styrking av tjenestene og forebyggende arbeid.
Tilbud til ansatte i form av kurs, kompetanseheving og personalressurser. En aktiv rekrutteringspolitikk og tilrettelegging for helsefaglig utdanning blant personer med etnisk minoritetsbakgrunn blir også foreslått.
Økt satsing kommunalt, interkommunalt og statlig for å kunne nå mål om tilrettelegging for ulike brukergrupper.
Det er en økende bevissthet når det gjelder ulike brukeres behov for å få tilgang til et likeverdig offentlig hjelpetilbud. Dette omfatter også en stadig voksende gruppe personer med innvandringsbakgrunn samt samer og nasjonale minoriteter.
Utfordringene framover er ikke bare knyttet til at antallet vokser, men også en forventning om at flere vil be om hjelp fra det offentlige.
På oppdrag fra Helse- og omsorgsdepartementet har NOVA ved forsker Reidun Ingebretsen undersøkt hvordan norske kommuner yter og planlegger å yte omsorgstjenester til etniske minoriteter.
– Dersom kommunene skal kunne møte et fremtidig behov, må saken settes på dagsorden, hevder Ingebretsen, som nevner individuell tilrettelegging for brukerne og kompetanseheving blant de ansatte som to sentrale satsingsområder.
Ansattes kompetanse må styrkes
I rapporten anbefales klarere nasjonale føringer og for at omsorgstjenester til etniske minoriteter må settes på dagsorden som et nasjonalt satsingsområde, blant annet når det gjelder kompetanseheving for ansatte.
Forskeren foreslår videre øremerkede tiltaksmidler og ressurssentre eller kompetansesentre som raskt kan hjelpe kommunene med veiledning, koordinatorer og fagfolk med spesialkompetanse i kulturkompetanse og minoritetshelse samt økt satsing på dette feltet i utdanning.
I tillegg anbefales vektlegging av kommunenes omsorgsplaner og satsinger, sammen med interkommunalt samarbeid.
Store kommuner har mest etterspørsel
Nesten tre fjerdedeler (73 prosent) av utvalget har en viss etterspørsel etter omsorgstjenester fra personer med innvandrerbakgrunn nå for tiden, men få av disse har ofte etterspørsel.
Store kommuner har mest erfaring med innvandrere som brukere av omsorgstjenestene. Det er høyest forventet etterspørsel i store og sentrale kommuner.
Omtrent halvparten av kommunene forventer økning og halvparten stabilitet i etterspørsel etter tjenester til personer med etnisk minoritetsbakgrunn.
Hjemmesykepleie mest etterspurt
Av de ulike tjenestene er det hjemmesykepleie som etterspørres oftest av personer med etnisk minoritetsbakgrunn, deretter følger andre hjemmetjenester. Halvdelen av kommunene har en viss etterspørsel etter kortidsopphold og fire av ti etter langtidsopphold i sykehjem.
De utfordringer kommunene gir uttrykk for i omsorg for brukere med etnisk minoritetsbakgrunn er knyttet til språk, kommunikasjon og ulikheter i kultur/vaner og religiøs praksis.
Ni av ti kommuner har erfaring med ansatte med innvandrerbakgrunn i omsorgstjenesten.
– Dette er positivt med tanke på mangfold, kulturforståelse og brukerkontakt, men samtidig understrekes betydningen av å skape en felles plattform, språklig og faglig med tanke på læring og utveksling, sier Ingebretsen.
Som virkemidler i tilrettelegging vektlegges informasjon om tjenestene og tolketjeneste. Det nevnes også hensyn til matvaner og religiøse retningslinjer i stell og pleie.
Annonse
Store kommunale forskjeller
Det er store variasjoner i Kommune-Norge. Alle opplever ikke disse problemstillingene som like aktuelle enda, men planer for likeverdige tjenester er viktig uansett.
Ingebretsen forteller at hun har fått gode eksempler på initiativ, åpenhet og tilrettelegging av tjenestene gjennom forventningsavklaring og samspill mellom brukere, pårørende og ansatte i omsorgstjenesten.
– Både når det gjelder samer, nasjonale minoriteter og innvandrere blir det viktig med kulturkompetanse for å kunne ivareta den enkelte og tilby individuelt tilrettelagt omsorg, fastslår hun.
