Det er lite som tyder på diskriminering av denne gruppen arbeidstakere når det gjelder inntekt, viser ny forskning.

Nyutdannede, mannlige leger med etnisk minoritetsbakgrunn tjener noe mer enn sine kolleger med majoritetsbakgrunn.

Raskere lønnsøkning

Innvandrerlegene har en raskere økning i inntekt, men inntektsveksten flater raskere ut enn for etnisk norske leger.

Inntekten stabiliserer seg etter ni år, mens den for etnisk norske leger fortsetter å øke.

– Min nyeste undersøkelse viser at innvandrerleger blir raskere tilkjent spesialistgodkjenning enn etnisk norske leger, og det er trolig derfor de går raskere opp i lønn, sier Ida Drange, stipendiat ved Senter for profesjonsstudier ved Høgskolen i Oslo og Akershus.

Hun har forsket på inntektsutviklingen blant nyutdannede leger og tannleger med etnisk majoritets- og minoritetsbakgrunn.

Lite etnisk diskriminering

– Vi kan heller ikke se bort fra at grunnen til at de unge legene med minoritetsbakgrunn tjener mer rett og slett kan være at de jobber mer, sier Drange.

Leger med ikke-vestlig bakgrunn tjener derimot mindre enn etnisk norske leger på å bytte jobb.

Mens etnisk norske leger tjener seks prosent på å bytte jobb er gevinsten blant innvandrere kun tre prosent.

– Forskjellene er ikke store, men de er der, sier Drange.

Forskjellene er imidlertid så små at det er likheten mellom gruppene som er det store funnet i undersøkelsen. Både innenfor privat og offentlig sektor tjener etnisk majoritet og minoritet omtrent det samme.

– Det betyr at det er lite sannsynlig at noen blir valgt bort på bakgrunn av etnisitet, sier Drange.

Kontrast til tidligere forskning

Tidligere forskning har vist at det er inntektsforskjeller mellom høyt utdannede vestlige og ikke-vestlige profesjonsutøvere, noe som kan tyde på diskriminering i yrket. Står denne undersøkelsen i kontrast til tidligere forskning?

– Ja, et stykke på vei. Denne undersøkelsen tar for seg en selektiv gruppe av privilegerte profesjonsutøvere, men viser at det for nettopp denne type høyt utdannede yrkesutøvere ikke er grunnlag for å konkludere med inntektsforskjeller grunnet diskriminering.

– Jeg tror at brukerne har tillit til lege- og tannlegeprofesjonen, til at de som praktiserer i disse yrkene har fått en godkjenning som gir en nedre terskel for kvalitet.

– I tillegg har det i mange år vært mangel på helsepersonell, slik at utenlandske utøvere har blitt tatt godt imot av norske arbeidsgivere og pasienter, sier hun.

Ikke overrasket over forskningsfunnene

Drange er ikke overrasket over funnene.

– Dette er en ressurssterk gruppe, det krever for eksempel mye å få godkjent utenlandsk utdanning i Norge. Jeg hadde antatt at lønningene skulle være like og at det dermed tilsynelatende er lite diskriminering mot denne gruppen innvandrere.

– Det er viktig å understreke at dette er en studie av inntektsforskjeller, og at det kan forekomme diskriminering på andre måter enn det tallene viser, sier Drange.

Utdannet og integrert

Er det slik at det er lettere for folk med lang utdanning å bli fullt integrert i det norske samfunnet enn for folk uten utdanning?

– Jeg tror det skyldes at mange med høyere utdanning jobber med en sammensatt arbeidsstokk med ulik etnisk bakgrunn. Blant folk med lite eller ingen utdanning har det en tendens til å danne seg etniske nisjer, sier Drange.

Sterk profesjonsbeskyttelse

Også blant tannleger er inntektsutviklingen lik for majoritet og minoritet.

– Jeg ville trodd at tannlegene ville være mer utsatt for klientdiskriminering enn legene, siden de fleste er privatpraktiserende og ikke underlagt en fastlegeordning slik som allmennleger, sier Drange.

– Men det viser seg altså at profesjonsbeskyttelsen er til stede både med hensyn til private og semiprivate aktører.