I over 40 år har det eksistert en ordning med kvotering av samiske studenter til medisinstudier i Norge.

Norut Alta – Áltá har undersøkt medisinstudenter som ble tatt opp på den samiske kvoten. Det viser seg at ordningen har hatt begrenset effekt.

Undersøkelsen omfatter 38 studenter (24 menn og 14 kvinner) som ble tatt opp på samisk kvote i perioden 1963-1986 og 1991-2000.

18 studenter ble tatt opp ved Universitetet i Bergen og 20 ved Universitetet i Tromsø. 29 av disse var fra det samiske kjerneområdet.

Færre jobber i samisk kjerneområde

93 prosent av legene utdannet på samisk kvote har i løpet av karrieren så langt vært innom én eller flere jobber i Finnmark eller Troms.

I løpet av de første ti årene med kvote startet alle kandidatene karrieren med å jobbe minst to år i primærhelsetjenesten i Finnmark, og halvparten jobbet i det samiske kjerneområdet.

Kun én av fire i den neste generasjonen har jobbet i primærhelsetjenesten i det samiske kjerneområdet.

4,6 prosent av årsverkene som kvotelegene har utført, er hittil utført i primærhelsetjenesten i det samiske kjerneområdet. Det vil si 0,7 årsverk pr kvotelege i gjennomsnitt.

Samisk kvote

I 1963 innførte Universitetet i Bergen en årlig kvote på to plasser for samisktalende samer på medisinstudiet.

Universitetet i Tromsø fulgte etter med en liknende ordning i 1991, etter å ha gitt tilleggspoeng for samisk språk siden etableringen av medisinstudiet i Tromsø i 1973. 

Bakgrunnen for innføringen av samisk kvote i 1963, kan knyttes til Samekomiteens innstilling, som foreslo tiltak for å styrke og trygge samene økonomisk, sosialt og kulturelt. 

Rettferdighet og nytte

Samekomiteen la vekt på rettferdighetsargumenter for samisk kvote: Å åpne dørene til medisinstudiet for en gruppe som historisk sett ikke hadde vært representert.

Universitetet i Bergen baserte derimot sin innstilling på nytteargumenter: Å skaffe samisktalende leger med samisk kulturforståelse for å gi en bedre legetjeneste til samiske pasienter.

Samisk kvote var i mange år et viktig virkemiddel for å utdanne samiske leger. I dag bidrar kvoten til at det utdannes et fåtall flere samiske leger enn det ellers ville blitt gjort. 

Det høye utdanningsnivået i samiske kommuner, sammen med de øvrige kvotene på medisinstudiet ved Universitetet i Tromsø, fører imidlertid til at det er adskillig mindre behov for samisk kvote for å få samiske ungdommer inn på medisinstudiet enn det var før.

Fortsatt mangel

Norut Altas funn bekrefter antakelsen som ble gjort ved opprettelsen av samisk kvote, om at leger gjerne arbeider i den landsdelen hvor de har sine røtter.

Men legene vender ikke tilbake for å arbeide i de samiske kommunene som de opprinnelig kom fra.

Det mangler fortsatt samisktalende leger i primærhelsetjenesten i det samiske kjerneområdet.

Det er liten grunn til å tro at opprettholdelsen av samisk kvote ved medisinstudiene i Tromsø og Bergen vil bidra vesentlig til å endre denne situasjonen.

Lenker:

Les mer i Norut Alta-rapporten Hvor blir det av de samiske legene?

Det er publisert en artikkel internasjonalt om samme tema i tidsskriftet Rural and Remote Health: ”Forty years of allocated seats for Sami medical students - has preferential admission worked?”