Førsteamanuensis Katarina Østergren har i en studie sett på hvordan avdelingsledere i Helse Øst og Helse Vest har tatt til seg økonomikunnskapen det nye helsenorge krever.

Redd i Vest

Forskningsresultatene er basert på en sammenlikning av de to regionene, som har vært gjennom de samme reformene og ansetter leger med den samme medisinske utdanningen.

- Vi har spurt om avdelingslederne er redd for å miste jobben dersom avdelingen ikke går i balanse. Det er man i Helse Vest, men ikke samme grad i Øst, sier Østergren.

- Er det sunt?

- Det er et tegn på at man tar det alvorlig, så sånn sett er det sunt. Det hadde vært interessant å gjøre en studie hvor man ser på arbeidspresset etter innføringen av helsereformen, sier hun.

Mindre prestisje i Øst

Blant de spurte på Østlandet ser hele 60 prosent ingen personlig prestisje i å holde seg innenfor budsjettet, og så mye som 40 prosent synes ikke det er ubehagelig å presentere røde tall.

En tredel er også uenig i at budsjettet burde brukes som retningslinjer når avdelingens aktiviteter ble planlagt.

I Vest synes derimot 71 prosent det ligger personlig prestisje i å følge budsjettet. Like mange finner det ubehagelig å presentere underskudd, og ingen er enige i at budsjettet ikke bør bestemme avdelingens aktivitetsplan.

Østergren tror en forklaring er at lederne ved avdelinger som går med underskudd, er opptatt av budsjettering, mens lederne i Helse Øst, som når sine budsjettmål, ikke ser på budsjettet som en restriksjon for ønskede aktiviteter.

En annen forklaring kan være at avdelingslederne i Helse Øst har så tett kontakt med økonomiavdelingen, slik at den økonomiske situasjonen ikke er noen overraskelse for noen, og derfor ikke noe å «skamme seg» over.

Hybridlederen

Den «nye» avdelingslederen som kombinerer både administrative, økonomiske og medisinske oppgaver og hensyn har blant forskere fått navnet hybridlederen. En studie fra Finland viser svært stort innslag av hybridledere.

Forskeren bak studien mener dette skyldes at den medisinske profesjonen står svakere i Finland enn i andre land, og at økonomifag har kommet inn som en naturlig del av den finske medisinerutdanningen i kjølvannet av reformene.

Andre land med svake profesjoner, som Italia og Tyskland, opplever imidlertid en polarisering der noen er hybridledere og andre ikke.

- Da spør man seg om dette skyldes hvordan avdelingslederne oppfatter den nye hverdagen, om det oppleves som å bli kontrollert av myndigheter, eller om det oppleves som en profesjonskamp, forklarer Østergren.

Fremtidsscenarier

Forskningen til Østergren og hennes kolleger er langt fra avsluttet, men hun tror det vil komme reaksjoner fra medisinerne når de endelige resultatene foreligger.

- Jeg ser for meg to scenarier. I det ene kommer spørsmålet «hvorfor må leger kunne så mye om økonomi?» La dem drive med medisin og ta med andre profesjoner når kostnadsdriverne skal diskuteres.

I det andre scenariet vil reaksjonen være mer i tråd med legene i Helse Vest. Det må være samme person som sitter med all kompetansen, så han eller hun kan gjøre avveininger både på medisinsk og økonomisk grunnlag.

Men det er opp til den medisinske profesjonen hvilket scenario det blir. Ballen ligger hos dem, konkluderer Østergren.