Denne artikkelen er produsert og finansiert av NTNU - les mer.

Privatisering har ikke gjort pasientene mer fornøyde med helsevesenet sitt.
Privatisering har ikke gjort pasientene mer fornøyde med helsevesenet sitt.

Pasienter liker offentlig helsetilbud best

De mest fornøyde pasientene bor i land der det offentlige betaler for helsevesenet, men der private er med på å tilby selve behandlingen.

Helsevesenet har i mange land tradisjonelt vært offentlig styrt og finansiert. Men de siste tiårene har flere land hatt store helsereformer, inspirert av mer markedstenkning.

Hovedargumentet for denne trenden er at økt konkurranse skal gi bedre service og mer effektive helsetjenester. Men resultatene fra ny forskning tyder på at befolkningen fortsatt foretrekker at helsetjenestene skal være hovedsakelig offentlig regulert og finansiert.

– Vi finner at innbyggerne i Europa jevnt over er mest fornøyde i land der det offentlige har hånd om det meste av helsevesenet, fastslår professor Pål Erling Martinussen ved Institutt for sosiologi og statsvitenskap ved NTNU.

Professor Martinussen har undersøkt helsevesenet i 21 europeiske land sammen med forsker Håvard Thorsen Rydland fra Norwegian Research Centre (NORCE). De tok for seg sammenhengen mellom graden av markedstilpasning av helsevesenet og hvor fornøyde innbyggerne er.

Mer valgfrihet

Helsereformene skal styrke pasientenes rettigheter og introdusere større valgfrihet og konkurranse. Men i tillegg har ulike økonomiske incentiver i helsesektoren åpnet opp for flere tilbud som baserer seg på privat betaling og å hente ut profitt.

– I sum har altså ikke dette gitt mer fornøyde pasienter, fastslår Martinussen.

Få har tidligere studert effekten alle reformene har hatt på helsetilbudet. Og svært få har undersøkt hvor tilfredse befolkningen er med tjenestene etterpå.

– Faktisk har ingen brukt befolkningens tilfredshet som et mål på suksess av omleggingene, konstaterer professor Martinussen.

Forskerne undersøkte graden av privatisering av helsevesenet i de ulike landene ved å se på andel offentlig finansiering av helsetjenestene, andel private sykesenger og offentlig dekningsgrad. Metodene ga forskerne muligheten til å se resultater over både korte og lange tidsrom.

Helsevesenet har endret seg for mange de siste årene.
Helsevesenet har endret seg for mange de siste årene.

Norske sykehus i foretak

Norge innførte såkalt innsatsstyrt finansiering i 1997, slik at sykehusene får deler av inntekten sin ut fra hvor mange pasienter de behandler. Med sykehusreformen i 2002 ble sykehusene organisert i foretak. Her er filosofien at det offentlige bestiller tjenester, og tilbyderne kan også være private.

– Sentrale elementer i reformen er at sykehusene blir mer fristilt, sentralisering av makt til staten, økt bruk av kontrakter som styringsform, profesjonelle istedenfor partssammensatte styrer, større skille mellom helsepolitikk og tjenesteproduksjon, og økt valgfrihet for pasientene, sier Martinussen.

Reformen var en del av den markedsorienterte reformbølgen som under samlebetegnelsen «New Public Management» har skylt inn over den offentlige sektoren i mange land de siste årene.

Fornøyde med konkurranse

– Men det er også klart at det er fordeler ved konkurranse i et offentlig system. Private aktører har tatt unna en del av presset på det offentlige helsevesenet, sier Martinussen.

Grunnen til at dette fungerer såpass godt i Norge og for eksempel de andre nordiske landene, er at det bare er tilbyderne som er private. Finansiering og regulering er fortsatt offentlig, påpeker forskerne.

– Vi finner faktisk støtte for dette, i og med at innbyggerne i land med større andel private tilbydere er mer fornøyde. Det later altså til at det ikke er så farlig for folk hvem som tilbyr helsetjenestene, bare de er offentlig styrt og finansiert, sier Martinussen.

Referanse: Pål E. Martinussen, Håvard T. Rydland, (I can’t get no) satisfaction: A comparative study of healthcare recommodification in Europe, 2010-18, Social Science & Medicine, Volume 305, 2022, 115083, ISSN 0277-9536, https://doi.org/10.1016/j.socscimed.2022.115083.

LIM INN TEKST HER

Powered by Labrador CMS