Denne artikkelen er produsert og finansiert av NTNU - les mer.
Lavere utdannelse og dårligere helse gjør det mer sannsynlig at folk støtter å bruke mer penger på det offentlige helsevesenet.
(Illustrasjonsfoto: Shutterstock/NTB)
De sykeste er mest solidariske med helsevesenet
Friske og vellykkede mennesker er minst villige til å bidra mer til det offentlige helsevesenet.
– Friske og vellykkede mennesker er minst villige til å betale mer for offentlige helsetjenester, sier professor Pål E. Martinussen ved NTNU.
I en ny vitenskapelig artikkel tar han for seg ulike samfunnsgruppers syn på helsepolitiske prioriteringer.
– Målet var å se hvordan egeninteresse og ideologi henger sammen med oppslutningen om en solidarisk helsepolitikk, sier han.
Resultatene er presentert i tidsskriftet Health Policy.
Knapt flertall mot å betale mer
Martinussen tok for seg tre hovedfaktorer:
- Villighet til å bruke mer offentlige penger på helsevesenet.
- Motstand mot høyere egenandeler – både generelt og for såkalte selvpåførte sykdommer som for eksempel røyking.
- Motstand mot mer bruk av privat helseforsikring.
– Er det noe pandemien har vist, er det vel at det trengs mer penger til helsevesenet, blant annet til intensivplasser og sykepleiere, mener Martinussen.
Men professorens ferske spørreundersøkelse viser at et knapt flertall mener vi bruker nok penger på helsevesenet som det er.
De unge, friske, velutdannede og med god økonomi foretrekker også oftere mer privat ansvar og finansiering.
– En slik politikk kan naturligvis forsterke de sosiale ulikhetene i helse, siden den vil gå hardest ut over de som allerede er minst privilegerte og har dårligst helse, sier Martinussen.
Massiv støtte til offentlig tilbud
Støtten til det offentlige helsevesenet er likevel massiv i Norge, på tvers av politiske standpunkt, alder og utdannelsesnivå.
- 44 prosent vil at vi skal bruke mer penger på det offentlige helsevesenet.
- Omtrent like mange, 43 prosent, vil at vi skal bruke like mye som nå, men heller prøve å bruke pengene mer effektivt. I tillegg synes drøyt tre prosent at pengebruken nå er helt grei.
Dermed er det et knapt flertall for ikke å øke, med drøyt 46 prosent mot 44.
- Bare en prosent synes vi bruker for mye penger som det er eller vil kutte i helsetjenestene for å prøve ut nye behandlingsformer.
- Resten, rundt ni prosent, sier de ikke vet hva vi bør gjøre.
Egeninteresse viktigst
Utdannelsesnivå og økonomi er brukt som indikator på vellykkethet. Martinussen undersøkte også betydningen av hvilket parti folk stemte på.
Men egeninteresse ser ut til å være den viktigste faktoren som avgjør om du er villig til å bruke mer penger på offentlige helsetjenester enn nå.
– Med lavere utdannelse og dårligere helse øker sannsynligheten betraktelig for at du vil bruke mer penger på offentlig helse, sier han.
2.688 personer deltok i undersøkelsen.
Bruker mer penger på helse
Norge har aldri brukt mer penger på helsevesenet enn nå, nær 387 milliarder kroner i 2020. Dette tilsvarer drøyt ti prosent av bruttonasjonalproduktet og nær 72.000 kroner per innbygger.
Justert for prisvekst har de totale utgiftene økt med rundt 34 prosent de siste 15 årene, viser tall som Aftenposten har gjennomgått.
Men samtidig har administrasjonsutgiftene økt med hele 80 prosent. Antallet ledige sykehussenger per 1.000 innbyggere er derimot halvert i den samme perioden, fra fire senger til to, noe som kan ha bidratt til problemene som er oppstått under pandemien.
Referanse:
Pål E. Martinussen: Let's stick together: The role of self-interest and ideological beliefs for supporting a ‘solidaristic’ health policy in Norway. Health Policy. 2021. Doi.org/10.1016/j.healthpol.2022.01.005
Fikk du med deg disse sakene fra NTNU?
forskning.no vil gjerne høre fra deg!
Har du en tilbakemelding, spørsmål, ros eller kritikk? TA KONTAKT HER
