Det vil si at høyt utdannede er mer villig til å reise lenger for å få rask behandling. Bjorvatn tror at forskjellen kan skyldes at høyt utdannede er bedre informert om hvilke muligheter de har.
– Når de blir syke, tror jeg de er mindre villige til å vente. Derfor undersøker de hvilke rettigheter de har, og benytter seg av de tilbudene som finnes, sier hun.
I tillegg tror Bjorvatn at høyt utdannede kan være mer helsebevisste enn lavere utdannede.
– Det ser vi jo også i andre studier, for eksempel går høyt utdannede oftere til fastlegen.
Studien viser også at i områder med høy dødelighet eller mer sykelighet reiser folk mindre enn i områder der folk har bedre helse.
– Det er jo interessant at de som bor i områder med mer sykdom, i mindre grad benytter muligheten for rask behandling, sier Bjorvatn.
Igjen tror hun det skyldes at ressurssterke pasienter i større grad oppsøker informasjon.
Reiser innenfor regionen
I studien ser Bjorvatn på pasientadministrative data over en sjuårsperiode, fra 1999 til 2005.
Til sammen omfatter studien 500 000 pasienter som ble behandlet innenfor diagnosegrupper som tilbys over hele landet.
Annonse
– Generelt ser vi at pasientmobiliteten økte da fritt sykehusvalg ble innført, og at den har fortsatt å øke jevnt i perioden. Pasientene bruker ordningen, særlig innenfor sin egen helseregion, sier Bjorvatn.
Hvis forskjellen på ventetiden var på ti dager, noe som innebærer at pasienten kan komme til behandling ti dager tidligere et annet sted, økte mobiliteten med omtrent 15 prosent innenfor egen helseregion og med omtrent fem prosent utenfor.
Jo høyere forskjellen på ventetiden var, desto mer økte mobiliteten.
Overvekt av menn
I tillegg til ulikhetene mellom lavt og høyt utdannede og mellom områder med høy og lav dødelighet fant forskerne at menn er mer mobile enn kvinner.
– Vi tror det skyldes at kvinner kan oppleve det vanskeligere å reise bort for å få behandling, fordi de gjerne har ansvar for små barn, sier Bjorvatn.
Undersøkelsen viser også at de som har mer alvorlige diagnoser, benytter seg av fritt sykehusvalg i større grad enn de som er friskere.
- Det er ikke overraskende. Vi ser også at mobiliteten er størst på medisinsk behandling og på dagkirurgi. Da kan man reise hjem samme dag og trenger ikke å være borte fra familien, sier forskeren.
– Pasienter som trenger større operasjoner, er derimot mindre mobile. Hvis man må ligge lenge på sykehus, ønsker man gjerne å få behandling i nærheten av familien.
Informasjonsansvar
Selv om fritt sykehusvalg brukes ulikt i befolkningen, viser studien at ordningen overordnet sett sikrer at flere blir behandlet, den reduserer ventetid, og den gir mer effektiv sykehusdrift.
Annonse
Bjorvatn mener ordningen har økt pasientenes medbestemmelse og at den i tillegg har bidratt til bedre utnyttelse av sykehuskapasiteten.
– I løpet av perioden så vi at mobiliteten økte jevnt, men ikke drastisk. Det skyldes blant annet at når folk benytter seg av ordningen, reduseres ventetiden lokalt, slik at færre faktisk trenger å reise.
Hun synes imidlertid det er problematisk at ressurssvake grupper i mindre grad benytter seg av tilbudet.
– Det er mulig at ordningen forsterker sosiale forskjeller.
Bjorvatn mener at myndighetene har et ansvar for å sikre at alle grupper er klar over hvilke rettigheter de har.
– Her må myndighetene bli mer aktive og informere bedre om fritt sykehusvalg. De må sørge for at alle pasienter vet om ordningen, slik at flest mulig kan benytte seg av den, sier hun avslutningsvis.