Hvert tredje brudd er et håndleddsbrudd. Her er en plate operert inn for å støtte opp om bruddet. Er denne behandlingsformen den beste, og hvilken oppfølging gir kortest sykmelding? Dette er to av spørsmålene som en ny stor undersøkelse skal besvare. (Foto: Ola-Lars Hammer, Ahus)
Hvert tredje brudd er et håndleddsbrudd. Her er en plate operert inn for å støtte opp om bruddet. Er denne behandlingsformen den beste, og hvilken oppfølging gir kortest sykmelding? Dette er to av spørsmålene som en ny stor undersøkelse skal besvare. (Foto: Ola-Lars Hammer, Ahus)

Tar grep om håndleddsbrudd

Nye behandlinger er dyrere, men kan likevel bli billigere på lang sikt enn de gamle og velprøvde.

Publisert

En eldre kvinne går forsiktig bortover fortauet. Det har snødd hele natten. Under løssnøen lurer holke. Så skjer det som svært ofte skjer.

Hvert tredje brudd er et håndleddsbrudd, og et flertall av de som rammes, er eldre kvinner med benskjørhet, sier Ola-Lars Hammer til forskning.no.

Gammelt og velprøvd mot nytt og lovende

Hammer er stipendiat ved Klinikk for kirurgiske fag på Ahus. Han forsker på hvordan disse bruddene best kan behandles.

Her står gammelt og velprøvd opp mot nytt og lovende. Hva er best? Det avhenger av hva du mener med best.

De nyere behandlingsformene kan være dyrere. På den andre siden kan de gi en bedre opplevelse for pasienten og – ikke minst viktig – kortere sykemeldingstid.

– Sykmeldinger er den store kostnadsdriveren. Derfor er det interessant å forske på dette også, sier Hammer.

– Svært nyttig studie

– Håndleddsbrudd fører til kjempeutgifter for Norge. En behandling som koster 1000 kroner mer, vil ha spart seg inn bare med en halv dags kortere sykemelding, bekrefter Yngvar Krukhaug overfor forskning.no.

Krukhaug er overlege på ortopedisk avdeling ved Haukeland Universitetssykehus og har vært med på å lage nasjonale retningslinjer for behandling av håndleddsbrudd.

– Dette er en svært nyttig studie som er enestående i verdenssammenheng, sier Krukhaug. Han har vært biveileder for Hammer, men ikke direkte involvert i studien.

– Ofte er slike studier små og utføres av den samme som gjør behandlingene. Denne studien er mye større og sammenligner ulike behandlinger. Den vil gi sikrere resultater, fortsetter han. 

Ola-Lars Hammer demonstrerer to behandlinger for håndleddsbrudd. Til venstre har han den gamle og velprøvde eksternfiksasjonen, med pinner utenfra og inn i beinet som holder bruddflatene på plass. I høyre ser vi radius, underarmsknokkelen som brekker ved håndleddsbrudd. Vi ser også volarplaten og festet for platen i knokkelen. Hvilken behandlingsform er best? Det vil Ola-Lars Hammer finne ut i et stort forskningsprosjekt ved Ahus. (Foto: Arnfinn Christensen, forskning.no)
Ola-Lars Hammer demonstrerer to behandlinger for håndleddsbrudd. Til venstre har han den gamle og velprøvde eksternfiksasjonen, med pinner utenfra og inn i beinet som holder bruddflatene på plass. I høyre ser vi radius, underarmsknokkelen som brekker ved håndleddsbrudd. Vi ser også volarplaten og festet for platen i knokkelen. Hvilken behandlingsform er best? Det vil Ola-Lars Hammer finne ut i et stort forskningsprosjekt ved Ahus. (Foto: Arnfinn Christensen, forskning.no)

Pinner og skruer

Hvilke nye og gamle behandlingsformer er det så Hammer prøver å finne ut av?

Prosjektet er todelt. Det ene ser på hvilken operasjon som er best. Det andre ser på etterbehandlingen.

Hammer holder fram en hånd. Ikke sin egen. Ikke noe annet og mer makabert heller.

Dette er en demostrasjonshånd av plast, der pinner og skruer gir assosiasjoner til Robocop eller andre reservedelsmennesker.

– Dette kalles eksternfiksasjon. Fra den utvendige rammen er stålpinner skrudd inn i bruddflatene, forklarer Hammer.

Mindre fare for infeksjon

Pinnene holder fast bruddstykkene, slik at de kan gro. Metoden slik vi kjenner den i dag kom for alvor i bruk under andre verdenskrig.

Slike pinner ga mindre fare for infeksjon enn åpne operasjoner og metallplater. Det var viktig den gangen.

– Antibiotika kom først i vanlig bruk noen år senere, sier Hammer.

Nå har kirurgene penicillin og sterile prosedyrer. Dette har bidratt til å gjøre nye behandlinger mulig.

Dyrere plate

I den andre hånden har Hammer en plastknokkel. Dette er radius – underarmsknokkelen som brekker ved håndleddsbrudd.

Sammen med knokkelen holder han en metallplate. Den kalles en volar låseplate og skrus inn i knokkelen for å holde fast bruddstykkene.

– Metoden er litt dyrere. Låseplaten koster rundt 3000 kroner. Ramma for eksternfiksasjon er billigere og kan brukes flere ganger, forteller Hammer.

Mer enn penger

Regnestykket er likevel ikke så enkelt. Utgiftene ved sykemelding er ett moment, men regnestykket handler ikke bare om penger.

Hvilken metode gir best resultater? Hva oppleves best for pasienten?

Loddtrekning om behandling

Alt dette vil Hammer og kollegene hans forske på. 165 pasienter sa ja til å være med på undersøkelsen. Alle hadde blitt innlagt på Ahus for operasjon etter komplisert håndleddsbrudd.

– At bruddet er komplisert, betyr blant annet at beinet er knust inn i leddflaten mot håndroten, forklarer Hammer.

Så ble det gjort loddtrekning om hvem som skulle få den gamle og velprøvde operasjonen med eksternfiksasjon og hvem som skulle få operert inn volarplate.

– I utgangspunktet er de to metodene omtrent like gode, ellers kunne vi ikke gjort forsøket med loddtrekning på denne måten, understreker Hammer.

Hovent håndleddsbrudd bedøves før operasjon. Sterile prosedyrer har gjort det mulig å operere inn plater som støtter opp bruddflatene istedenfor å bruke stålpinner med et ytre rammeverk. Disse platene er dyrere, men hvis de gir raskere tilheling vil de likevel kunne spare samfunnet for store utgifter ved redusert sykefravær. (Foto: Ola-Lars Hammer, Ahus)
Hovent håndleddsbrudd bedøves før operasjon. Sterile prosedyrer har gjort det mulig å operere inn plater som støtter opp bruddflatene istedenfor å bruke stålpinner med et ytre rammeverk. Disse platene er dyrere, men hvis de gir raskere tilheling vil de likevel kunne spare samfunnet for store utgifter ved redusert sykefravær. (Foto: Ola-Lars Hammer, Ahus)

Fordel med brudd på skrivesiden

Etter operasjonen har pasientene blitt fulgt opp i to år. Bruddet er fotografert med røntgen. Forskerne har registrert komplikasjoner som stivhet, smerter og infeksjoner.

De har også målt styrken i håndleddet og spurt pasientene om hvordan de opplever livskvaliteten.

– Vi har til og med registrert om pasientene har brukket det dominante håndleddet eller ikke, altså hånden de bruker til å skrive med, sier Hammer.

Det kan faktisk lønne seg å knekke skrivehånden. Det høres rart ut, men er egentlig logisk.

– Den dominante hånden bruker du mer. Dermed trener du den raskere opp, forklarer Hammer.

Fri eller fast opptrening

Opptrening er en del av etterbehandlingen. Hva slags etterbehandling virker best? For å finne svar, sammenligner Ola-Lars Hammer også her to varianter: En som er konservativ og regelstyrt og en som er mer aktiv og friere.

– I denne studien samlet vi inn opplysninger om 120 pasienter med mindre, ukompliserte håndleddsbrudd, forteller han.

Alle pasientene i denne gruppen fikk volarplate operert inn. Etter operasjonen fikk de også gips for å holde bruddstedet i ro den første tida. Slik får pasientene mindre smerter.

Gips i to uker og faste øvelser

Så ble pasientene delt i to grupper med loddtrekning. Den ene gruppen fikk den konservative behandlingen som er vanligst i dag.

De beholdt gipsen i to uker. Så fikk de instruksjon i øvelser de kunne gjøre selv de neste seks ukene.

Gips i to dager, fysioterapi og friere øvelser

Den andre gruppen fikk av gipsen alt etter to dager. Så fikk de intensiv fysioterapi de første tre månedene. De fikk også friere tøyler i egen opptrening uten så faste og begrensede øvelser.

Resultatene av disse to undersøkelsene er ikke klare ennå. Når de kommer, kan de få stor praktisk betydning, ifølge Hammer.

– Dette griper rett inn i den kliniske hverdagen, sier han.

Scenen er satt for et nytt håndleddsbrudd ... (Illustrasjonsfoto: Colourbox)
Scenen er satt for et nytt håndleddsbrudd ... (Illustrasjonsfoto: Colourbox)

– Flere behandlingsmetoder et problem

– Utfra det vi ser i dag, virker det for oss som om plater er bedre enn eksternfiksasjon, ikke minst ut fra pasientens egen opplevelse av behandlingen, kommenterer Krukhaug.

Krukhaug har også prøvet ut en spesiell type eksternfiksasjon som tillot håndleddet å bevege seg friere. Den ble kalt for Dynavrist, men er nå i ferd med å fases ut.

– Dynavrist var bare egnet for en spesiell type brudd. Skulle du fortsatt med denne behandlingen, måtte du hatt flere forskjellige behandlingsmetoder og operasjoner. Det er i seg selv et problem, sier Krukhaug.

Fint å forske på Ahus

Det er takknemlig å forske på håndleddsbrudd på Ahus av flere grunner, ifølge Hammer.

– Ahus er det sykehuset som behandler flest brudd av de fleste typer i hele landet, sier han.

Også av en annen grunn er Ahus et godt sted for forskning på brudd.

– Mange av våre pasienter følger opp behandlingen godt. De møter til kontroller og er lojale mot legens råd, sier han.

Lojale mot legens råd

Hvorfor det er slik, er Hammer mer usikker på. Men han har en hypotese.

– Våre pasienter kommer fra Groruddalen, Oslo Øst og nærområdene rundt sykehuset. Andre sykehus i Oslo har flere pasienter fra Oslo vest. Der shopper pasientene medisinske tjenester i større grad, sier han.

Dette kan føre til at utvalget i forskningen ikke blir så representativt.

– Særlig våre eldre pasienter i lokalområdet har vokst opp med Ahus. De legger mer sin skjebne i legens hender og er lojale mot legens råd, sier Hammer.