Denne artikkelen er produsert og finansiert av NTNU - les mer.

Høyere pris på alkohol, tobakk og sukkerprodukter gir mindre forbruk. Det er godt dokumentert.
Høyere pris på alkohol, tobakk og sukkerprodukter gir mindre forbruk. Det er godt dokumentert.

Når sukker, øl og vin blir billigere, vil det gå ut over folkehelsa, advarer professor

Professoren i sosialmedisin er svært skuffet over forliket i statsbudsjettet.

I budsjettforliket mellom regjeringen og Fremskrittspartiet fjernes sukkeravgiften for sjokolade og godteri, avgiften på brus halveres, det blir 25 prosent kutt i avgiften for snus og 10 prosent i avgiftene på øl og vin.

Som leder for HUNT, Helseundersøkelsen i Trøndelag i mange år, vet Steinar Krokstad det meste om trøndernes helse og levevaner.

Professor i sosialmedisin advarer nå om tilbakeslag for folkehelsen.

Ignorerer kunnskap

– Dette er bare trist. Så mye tid og arbeid er lagt ned for å berede grunnen for en god helsepolitikk. Så opplever vi at viktige tiltak fjernes med et pennestrøk for å få statsbudsjettet i havn. Hele kunnskapsgrunnlaget ignoreres, sier Krokstad.

– Er det dokumentert at høye avgifter på disse produktene er gunstig for folkehelsa?

– Ja, det er et godt dokumentert faktum. Høyere pris gir mindre forbruk. Folkehelsefaget handler om å påvirke adferd. Å gjøre det lett for folk å ta gode valg, og tyngre å ta dårlige valg, sier han.

Steinar Krokstad er svært skuffet over forliket i statsbudsjettet.
Steinar Krokstad er svært skuffet over forliket i statsbudsjettet.

Prisen høyere enn gevinsten

– Hvor går grensen mellom den individuelle friheten og myndighetenes regulering?

– Det er en viktig balansegang, men jeg kan ikke skjønne annet enn at gevinsten av mindre sukkerinntak og lavere alkoholforbruk langt oppveier de eventuelle positive effektene man mener vi får av flere arbeidsplasser i Norge og mindre handelslekkasje til Sverige.

– Jeg klarer ikke å se høyere avgifter på disse helseskadelige varene som noen trussel mot individets frihet. For nye generasjoner handler det også om frihet fra å oppleve utrygghet knyttet til alkohol i heimen og vektproblemer, sier Krokstad.

Vitenskap og politikk

Som forsker opplever Krokstad at det er et dilemma å stikke frem hodet i en så politisert sak.

Han forklarer at det som samfunnsmedisiner er lett å bli tatt for å være for politisk. Men politikken er tross alt den viktigste driveren i folkehelsearbeidet. Derfor må forskere være involvert, selv om de samtidig er avhengige av tillit blant politikerne og deres hjelp for å få ting gjort i folkehelsearbeidet.

– Hvis dette handler om hensynet til grensehandelen og arbeidsplasser, har politikerne andre effektive verktøy i verktøykassen. Grensehandelen kan enkelt reguleres med å justere kvoter. Det fremstilles som om reduserte avgifter er den eneste løsning, sier professoren.

Overvekt og rus

Generelt har økonomisk vekst vært gunstig for folkehelsen. Men når velstanden kommer over et visst nivå, skaper den også folkehelseproblemer, påpeker Krokstad.

– All økonomisk vekst og økt forbruk er ikke bra for folkehelsa. Vi må stimulere veksten vi vil ha, og ikke den uønskede og helseskadelige. Overvekt og rus er kanskje de viktigste truslene mot folkehelsen, sier han.

Under pandemien har han og kollegaer vært bekymret for barn med en vanskelig hjemmesituasjon.

– Vi vet at barnevernssaker er sterkt assosiert med rusbruk. Samfunnets omkostninger med helseskader og redusert arbeidsdyktighet på grunn av alkohol er store, sier Krokstad.

Helseundersøkelsen i Trøndelag viser at trøndere øker i vekt. Rimeligere sjokolade er neppe bra for folkehelsa.
Helseundersøkelsen i Trøndelag viser at trøndere øker i vekt. Rimeligere sjokolade er neppe bra for folkehelsa.

Tyngre trøndere

HUNT-undersøkelsene viser at menn i Trøndelag i gjennomsnitt var 10 kilo tyngre i 2018 enn på 1980-tallet, kvinner 7 kilo tyngre.

På 1980-tallet lå 8 prosent av menn over grensen for fedme, i 2018 var tallet 23 prosent. For kvinner var økningen fra 13 prosent til 23 prosent i samme tidsrom.

Blant ungdom økte andelen med overvekt og fedme fra 16 prosent til 24 prosent i perioden 1996 til 2017, og fra 16 prosent til 25 prosent blant jenter.

Fedme er mest utbredt i distriktene og i grupper med lav sosial status. Selv om kurven har flatet litt ut, øker trønderne fortsatt i vekt.

I strid med WHO

Sosialmedisineren mener regjeringen handler i strid med klare råd fra WHO og forpliktelsene Norge har om å bidra til å redusere ikke-smittsomme sykdommer.

Verdens helseorganisasjon kaller overvekt for den raskest voksende helsetrusselen, og er i ferd med å bli et større problem enn underernæring og smittsomme sykdommer som viktigste årsak til dårlig helse.

Fedme henger sammen med hjertesykdommer, høyt blodtrykk, slag, noen typer kreft, diabetes og en rekke andre sykdommer. I tillegg møter folk med fedme fordommer og diskriminering – også fra helsepersonell.

Powered by Labrador CMS