Denne artikkelen er produsert og finansiert av Nasjonalt senter for e-helseforskning - les mer.
Multidoser er maskinpakkede ruller med medisindoser. Hver pose er merket med dato og et klokkeslett for når medisinen skal tas.
(Foto: Apotek1)
Pasientsikkerhet: ‒ Ordningen med multidoser mangler retningslinjer
Manglende retningslinjer og ansvarsfordeling rundt maskinpakkede ruller med medisindoser er i ferd med å bli en utfordring. Det kan gå ut over pasientsikkerheten, ifølge forsker.
Samhandlingen rundt multidoser her til lands er i ferd med å bli til den gamle fortellingen om Alle, Noen, Enhver og Ingen. «Alle» er sikker på at «Noen» gjør jobben, men «Ingen» har egentlig ansvaret som «Enhver» bør ta.
Hvis ikke noen løser disse problemene, kan multidosepasientene i verste fall få uheldige opphold i sin medisinering.
Oppsto for ti år siden
Multidoser er et verktøy som ble introdusert i Norge for om lag ti år siden.
Multidosen består av maskinpakkede ruller med medisindoser. Hver pose er merket med dato og et klokkeslett for når medisinen skal tas. I tillegg står det hvilke medisiner som ligger i dosen, pluss navn og fødselsnummer på pasienten.
Rullene maskinpakkes som regel for 14 dager og brukes i all hovedsak av pasienter tilknyttet hjemmetjenesten.
Nyvinningen har redusert feilene ved medisinering betydelig sammenliknet med manuelt pakkede dosetter. I tillegg har multidosen forenklet rutinene i medisinrommet for hjemmesykepleien.
Myndighetene har for lengst begynt å anbefale bruk av multidose, og alle apotek-kjedene er med på dette.
Likevel er det aldri kommet retningslinjer for ordningen.
Sikrere, men dårlig samhandling
‒ Teknisk sett er multidose et mye sikrere system enn før, men det endrer litt på samhandlingen mellom de ulike aktørene: pasient, lege, farmasøyt og hjemmesykepleier, samt rollene deres tilknyttet multidosen, sier Anette Vik Jøsendal.
Hun forteller at hvem som skal ha ansvar for hva, er fortsatt uklart og utfordrende. I tillegg gjør ferdig pakkede doser at noe av dialogen mellom de ulike aktørene forsvinner.
Jøsendal er farmasøyt og arbeider nå som doktorgradsstipendiat ved Nasjonalt senter for e-helseforskning. Hun forsker på bruken av multidoser i Norge og har nylig undersøkt hvilke erfaringer farmasøytene og apotekene har med systemet.
‒ Gjennom disse ti årene er det kommet noe kritikk rundt multidose som system. Det kan for eksempel se ut til at «multidose-pasienten» sjeldnere er hos lege og at multidose-reseptene fornyes mer automatisk enn hva tilfellet er med vanlige resepter, sier hun.
Fortsatt på papir
I dag er det rundt 100 000 pasienter her til lands som bruker multidose. Det er cirka en tredjedel av pasientene tilknyttet hjemmetjenesten.
I de tilfellene hvor hjemmesykepleierne pakker medisin i dosetter, er det gjerne disse som tar ansvar for å kontakte lege om pasienten ikke lenger har gyldig resept på en eller flere medisiner.
‒ Slik det fungerer for multidosene, så er det farmasøyten som minner fastlegen om at reseptene snart går ut på dato. Hjemmesykepleier har nemlig ikke tilgang til den informasjonen som per dato går på telefaks mellom fastlegekontor og multidoseapotek, forteller Jøsendal.
Hun opplyser at Norge er i ferd med å innføre et elektronisk system for multidose nå, men at det ser ut for å være de samme grunnproblemene i det elektroniske systemet som i papirsystemet.
‒ Ansvaret er fortsatt ikke godt nok definert. Det oppstår følgefeil om man antar at det bare er å «sette strøm» på papirløsningen. I mine øyne er denne overgangen fra papir til et elektronisk reseptsystem for multidose et ypperlig tidspunkt for å gjøre noe med samhandlingsproblemene, sier forskeren.
Feil i hver niende multidose
En av de viktigste oppgavene til en farmasøyt er å kontrollere resepter. Dette gjelder også for multidose.
Undersøkelser som Jøsendal har gjort, viser at farmasøyten i elleve prosent av tilfellene, altså i hver niende multidose, må foreta seg noe før multidosen kan pakkes og medisin leveres ut.
For eksempel kan faksen være lagt feil vei slik at arket med informasjon er blankt. Resepter kan være utgått. Hjertemedisin eller annen viktig medisin kan plutselig forsvinne ut av lista eller komme i for høye doser.
‒ Elleve prosent er mye høyere enn det vi ser ved vanlige resepter. Noe skyldes at apoteket, i forbindelse med multidosen, får tilgang til mer informasjon om pasienten, for eksempel utskrivningsnotat fra sykehuset. Farmasøyten kan dermed stille spørsmål ved avvik i legemiddellisten, forklarer hun.
Dette er en fordel for pasientsikkerheten.
Hoveddelen av problemene farmasøyten avklarer handler om mer praktiske ting, spesielt resepter som er gått ut på dato.
‒ Jeg er redd for at farmasøyten bruker så mye tid på å avklare disse problemene at det går ut over andre oppgaver, for eksempel veiledning av pasient, forklarer Jøsendal.
Undersøkelsen viser også at farmasøyten i liten grad får gitt fra seg informasjon om legemiddelet direkte til pasienten og ofte heller ikke i særlig grad til hjemmesykepleien.
Praktiske og tekniske utfordringer i «multidosekjeden» gjør samhandlingen annerledes. I den praktiske hverdagen tar farmasøyten nå mye av ansvaret for å påse at legemiddellisten til enhver tid er oppdatert og kan brukes til pakking av multidose.
Forskeren er tydelig på at statlige retningslinjer som inkluderer multidosen som system, må på plass snarest.
‒ Inntil videre så har jeg ett godt råd til pasienter med multidose og deres pårørende: Ta kontakt med fastlegen for å forsikre deg om at det årlig foretas en gjennomgang av legemiddellisten, og at aktuelle resepter i multidosen fornyes, sier Jøsendal.
Les også disse artiklene fra Nasjonalt senter for e-helseforskning:
forskning.no vil gjerne høre fra deg!
Har du en tilbakemelding, spørsmål, ros eller kritikk?
TA KONTAKT HER
