Ferske tall om fastlegeordningen blir lagt frem på den nasjonale helseøkonomikonferansen i Hurdal 13. og 14. mai.

Da fastlegeordningen ble innført, fikk Norges forskningsråd i oppdrag fra Helsedepartementet å gjennomføre en evaluering av ordningen basert på forskningsprosjekter. For å bistå evalueringen, finansierer Forskningsrådet en egen datatjeneste hos Norsk samfunnsvitenskapelig datatjeneste, NSD.

Bekrefter fastlegeforsøket

Stipendiat Hilde Lurås ved Senter for helseadministrasjon har så vidt begynt arbeidet med å analysere de ferskeste tallene fra NSD. Så langt kan det tyde på at resultatene fra fastlegeforsøket som ble gjennomført fra 1993 -1996 blir bekreftet.

- Vi fant den gang to klare tendenser:

• Jo bedre legedekning kommunen hadde jo høyere inntekt per person mottok legen. Dette kan kalles legeknapphetseffekten.
• Leger som ikke hadde fått så mange pasienter som de ønsket seg tjente mer per person enn kolleger med nok pasienter. Dette kan kalles pasientknapphetseffekten.

Dette skyldes at leger som ikke har nok pasienter i forhold til eget ønske gjør mer for hver enkelt. I forhold til kolleger med nok pasienter, utfører de dessuten oftere tilleggstjenester som for eksempel laboratorietester. Det gir ekstra betaling. De tar seg også gjennomgående bedre tid til hver pasient. Hvem som oppnår å få tilfredsstilt sine listeønsker har klare sammenhenger med legedekningen og hvor lenge vedkommende har praktisert i lokalmiljøet. Men trolig har også legens personlighet betydning, sier Lurås.

Pasientknapphet

Gjennomsnittslegen i fastlegeordningen har færre pasienter enn vedkommende selv ønsker. Tall fra januar i år viser at hver fastlege da ønsket å ha 1 317 pasienter på listen. Men de hadde bare 1 190. Det kan derfor se ut som vi i dag er i en situasjon med pasientknapphet.

Imidlertid er situasjonen betydelig mer sammensatt: Mens én gruppe leger opplever ikke å få tilfredstilt sine ønsker om pasientantall, opplever en annen gruppe faktisk å overskride sine listeønsker. I gjennomsnitt ønsket den første gruppen seg flere pasienter enn den andre.

- Det er interessant å registrere at kun en fjerdedel av legene har fått flere pasienter enn de ønsket seg. Denne gruppen måtte også avvise pasienter. Det dreier seg altså om en gruppe leger som er sterkt etterspurt.

Leger med ønsker om flere pasienter er ikke førstevalg

De resterende tre fjerdedelene av fastlegene har færre pasienter enn de selv ønsker. Det viser seg også at jo flere pasienter legen ønsker å ha på listen, jo færre pasienter er det som har vedkommende lege som sitt førstevalg, konstaterer Lurås.

Hun konstaterer også at datainnsamlingen knyttet til fastlegeordningen nå gjør det mulig å finne svar på en rekke spørsmål knyttet til lege/pasient-forholdet.

- Nå ser vi blant annet hvor mange pasienter som kommer og hvor mange som går, og - ikke minst - hvor mange som holder seg til den fastlegen de har fått tildelt, sier Lurås.

Antall leger i hver kategori:

• Nok pasienter (samsvar mellom ønske og pasienttilgang): 932
• Mangler 0 - 100 pasienter: 1 383
• Mangler 101 - 300 pasienter: 726
• Mangler 301 - 500 pasienter: 311