Denne artikkelen er over ti år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.
(Illustrasjonsfoto: Colourbox)
Private eller offentlige løsninger i Norge?
En av de tydeligste ideologiske skillelinjene mellom høyre- og venstresiden i norsk politikk er spørsmålet om privatisering.
Mens høyresiden generelt er for økt privatisering i alle sektorer er venstresiden mer skeptisk. Likevel har noen sektorer, som barnehagene, blitt kraftig privatisert under det rødgrønne styret.
Men hva sier forskerne om forskjellene på private og offentlige løsninger og tjenester?
I Sverige er 21 prosent av sykehjemsplassene og 23 prosent av antall timer utført i hjemmetjenesten utført av private aktører.
Dette er noe av det som kommer fram i en kunnskapsoppsummering som det nordiske forskernettverk Normacare snart skal offentliggjøre.
- Hensikten er å samle kunnskap om hvordan markedsinspirerte styringsideer har satt spor etter seg i nordisk eldreomsorg, samt å stimulere til videre forskning, sier NOVA-forsker Mia Vabø til forskning.no.
Hun er en av sju norske forskerne i nettverket, som koordineres av Marta Szebehely fra Stockholms Universitet.
- Men konklusjonene spriker veldig også her; svarene avhenger av hvordan man måler kvalitet, noe som i utgangpunktet er en vanskelig øvelse.
- Forskningen som foreligger inviterer mest til nye spørsmål, Vi skulle gjerne hatt de gode, tydelige svarene som journalister etterspør. Det har vi ikke, sier Vabø.
Ulike kvalitetsmål
Oppsummeringen antyder at svarene avhenger av om det er strukturkvalitet, prosesskvalitet eller resultatkvalitet som måles.
I studier som tar utgangspunkt i strukturkvalitet, ytre forutsetninger som personaltetthet og andel faglærte, kommer de offentlige best ut.
- Det er lavere personaltetthet, færre faglærte og flere midlertidig ansatte i svenske sykehjem som driftes av private kommersielle, sier Vabø.
- Ut fra det vi kjenner til fra omsorgsforskningen generelt er det bred enighet om at et tilstrekkelig og stabilt fagmiljø er en viktig forutsetning for å drive bra. Men det garanterer ikke kvalitet, påpeker hun.
Bedre på organisering?
I målinger av prosesskvalitetkommer de kommersielle bedre ut enn de offentlige:
- Dette handler om arbeidsrutiner, hvordan de jobber. om det finnes rutiner for å forhindre eksempelvis liggesår og fallulykker. Målingene gir grunn til å spørre om de kommersielt drevne sykehjemmene har bedre måter å organisere sine ansatte på enn de kommunale, sier Vabø.
- Så selv om lavere bemanning ikke lover bra, kan vi ikke utelukke at det jobbes smartere, sier hun.
Kunnskapen basert på mål for resultatkvalitet er generelt sparsom, det gjelder også i svenskenes forskning.
(Foto: Colourbox)
- Dette betyr at de ikke vet hvorvidt ulike rutiner i offentlige og private har påvirket den faktiske forekomsten av liggesår og fallulykker.
- Dersom man måler kvalitet basert på brukertilfredshet, så viser disse ingen tydelige forskjeller mellom private og offentlige leverandører, sier Vabø.
Liten erfaring
Debatten går gjerne varm om eldreomsorg og privatisering i norsk valgkamp. Etter debatter kan velgeren forledes til å tro at mye dokumentasjon finnes lett tilgjengelig.
Faktum er at Norge har hatt svært liten erfaring å vise til - i dag drives cirka. 3,5 prosent av sykehjemmene av kommersielle. Tar vi med ideelle organisasjoner som for eksempel Kirkens Bymisjon, tilsvarer privates andel av driftskostnadene rundt 10 prosent.
- I Norge handler diskusjonen om konkurranseutsetting like mye om å vinne politiske debatter som å finne nye løsninger på utfordringer i eldreomsorgen , sier Vabø.
- Skulle man stille et kritisk spørsmål, ville jo det være; hvorfor har ikke flere Høyre-kommuner konkurranseutsatt i større omfang dersom det er så mye penger å spare og så mange kvalitetsgevinster å hente?
Hun tror noe av forklaringen ligger i at både politikerne og byråkratene i kommunene har et mer pragmatisk forhold til spørsmål om driftsformer enn på riksnivå i politikken:
- Der er høyre- og venstresiden mye mer ideologisk opphengt og delt i slike spørsmål, sier Vabø.
- Et helt annet press
NOVA-forskeren tror en annen viktig grunn til at omfanget er relativt beskjedent i Norge er at vi takket være oljepenger har vært fritatt fra press om å stramme inn pengebruken i samme grad som svenskene.
- Både Sverige og Finland har hatt et helt annet press på seg enn Norge til å redusere kostnader i denne sektoren, sier Vabø.
Finland har fulgt etter Sverige på privatiseringssporet. De senere år har andelen private kommersielle økt raskt. I det første tiåret etter tusenårsskiftet økte andelen ansatte i kommersielle selskaper fra 4,5 prosent til 14,5 prosent.
- I begge landene vinner store multinasjonale selskaper stadig større markedsandeler. I Danmark derimot, finnes det knapt konkurranseutsetting i institusjonssektoren. Bare fem sykehjem drives av kommersielle, opplyser Vabø.
Men: 13-14 prosent av antall timer utført i hjemmetjenesten utføres av kommersielle, noe som henger sammen med danskenes lovpålagte ordning med fritt leverandørvalg.
Debatten blusset opp i Sverige
Vabø har merket seg at markedsdreiningen i svensk eldreomsorg tidlig på 90-tallet skjedde uten de helt store debattene.
- Debatten har til gjengjeld blusset opp de senere årene, ikke minst etter omsorgsskandalene som ble rullet opp i sykehjem drevet av en stor kommersiell aktør høsten 2011, sier hun.
Debattene har blant annet dreid seg om hvilke kvalitetskrav som skal settes når kommersielle kommer inn i eldreomsorgen, hvordan man kan holde bedre kontroll med jobben de gjør og hvorvidt det bør innføres forbud mot å ta ut profitt.
- Blant de ting som har skapt forargelse i Sverige, er at kommuner har inngått kontrakter om drift av sykehjem uten formelle krav til bemanning.
- Forskning viser at andelen kontrakter der bemanningskrav spesifiseres har den senere tid økt fra rundt 5 til 16 prosent, sier Vabø.
Kan lære av svenskene
NOVA-forskeren mener at vi i Norge kan lære noe av svenskenes erfaringer og debatter.
- Dersom det blir mer aktuelt å satse på konkurranseutsetting av norsk eldreomsorg, bør de som lager kontraktene være påpasselige med hvilke kvalitetsmål de tar i bruk.
- Men det skal sies at også forhold som bemanning kan være vanskelig å måle, blant annet fordi det i praksis kan være et sprik mellom planlagt og faktisk bemanning. Skal man få gode mål på personaltetthet må man kanskje inn i lønnsstatistikker, sier Vabø.
Det litt kjedelige svaret
Også Vabøs kollega Heidi Gautun påpeker det litt kjedelige svaret, at forskerne per i dag ikke vet nok om forskjellene mellom privat og kommunal drift.
- På grunn av lite forskning og dårlig datakvalitet vet vi ikke om kommersielle selskaper drifter sykehjem med bedre eller dårligere kvalitet enn kommunene i Norge og andre nordiske land, skriver Gautun, som nå er tilknyttet NOVA, sammen med stipendiat Anders Kvale Havig i en kronikk hos NRK Ytring.
