Kvinner med endetarmskreft fikk mindre strålebehandling enn menn, og resultatet er at flere av kvinnene fikk tilbakefall.

I årene 1993–2004 var det forskjellsbehandling ved endetarmskreft i Norge. Ikke bare mellom kjønnene, men også geografisk.

Det viser en nylig avlagt doktoravhandling ved Universitetet i Tromsø.

Dette har på sikt fått konsekvenser for behandlingsresultatet til pasientene.

Kjønnsforskjeller

Strålebehandling fører til at færre får tilbakefall av endetarmskreft. Nest etter kirurgi har strålebehandling vært en veldig viktig tilleggsbehandling ved langtkomne krefttilfeller. Men tilbudet har ikke vært likt for alle:

– Kvinner fikk mindre strålebehandling enn menn, og dermed flere tilbakefall, sier overlege Marit Helene Hansen ved Universitetssykehuset Nord-Norge (UNN).

– Det er vanskelig å fastslå med sikkerhet, men jeg tror det kan forklares med anatomiske forskjeller mellom mann og kvinne. Tidligere var ikke utredningsmetodene så gode som de er i dag, sier hun.

Fordi bekkenet er videre hos kvinner, kan en stor svulst ha blitt oppfattet å være mindre. Menn har trangere bekken, og en stor svulst vil lettere virke fastvokst til nærliggende organ og vurderes som et langtkommet tilfelle. Og store svulster stråles i større grad før en operasjon enn små svulster.

Bosted har betydning

I tillegg til kjønn har også pasientenes bosted spilt en rolle. Strålebehandling har ikke blitt tilbudt helt likt over hele landet.

– Det avgjørende har vært om pasientenes lokalsykehus har hatt eget stråletilbud. Pasientene som tilhørte et lokalsykehus med stråleavdeling fikk mer strålebehandling, og dermed færre tilbakefall enn pasienter som tilhørte et sykehus uten stråletilbud, sier Hansen.

Siden 1993 er opplysninger om alle pasienter med endetarmskreft samlet i et nasjonalt register for å kunne dokumentere behandling og resultater.

Hansen sier at hun ikke fant forskjell i overlevelse blant pasientene som direkte følge av at de hadde fått forskjellig behandling. Men for pasientene kan tilbakefall være svært plagsomt og smertefullt.

– Det viser hvor viktig det er med grundig utredning før man tar endelig stilling til hvordan en behandling bør legges opp. Det er grunn til å tro at situasjonen er bedre i dag, sier Hansen.

Nå hører MR-røntgen med som standard utredning før endelig behandling bestemmes. Antallet pasienter som blir strålebehandlet har økt veldig etter 2001.

– Nå nærmer vi oss internasjonale strålerater, så jeg tror at vi ikke vil finne slike forskjeller i behandlingstilbudet i dag. Men det kan bare videre oppfølgingsstudier vise, sier hun.

Hansen påpeker imidlertid at strålebehandling også har bivirkninger. Derfor er det viktig å velge ut de pasientene som virkelig har behov for strålebehandling for å bli kurert. For noen pasienter kan nemlig kirurgisk behandling være nok.

Flere helbredes

Antallet personer som får endetarmskreft har økt i alle de nordiske landene de siste 20 årene, men Norge har hatt den kraftigste økningen. Årlig får om lag 1200 personer endetarmskreft her til lands.

Den gode nyheten er imidlertid at stadig færre får tilbakefall og flere overlever denne kreftformen.

– Før 1993 var om lag halvparten av alle pasientene i live fem år etter diagnosen ble satt. I dag overlever sju av ti og årsaken er et stadig bedre behandlingstilbud.

Det største fremskrittet innen kirurgisk kreftbehandling har vært innføring av ny operasjonsteknikk for endetarmskreft. Bare det alene reduserte risikoen for tilbakefall fra 30 til 15 prosent.

– Når man i tillegg har fått mer effektiv og hyppig bruk av strålebehandling, så har vi klart å redusere tilbakefallsprosenten til åtte, sier Hansen.