Undersøkelsen omfatter ni kvinner (en frisør, to sykepleiere, en ergoterapeut, en farmasøyt, en psykolog, en juridisk rådgiver og to arkitekter) som var ansatt i 100 prosent stilling før permisjonstiden.
Alle var førstegangsfødende, bodde med barnets far og svangerskapet var ukomplisert.
Kvinnene ble intervjuet i løpet av de første månedene etter at de hadde vendt tilbake til arbeidslivet, i 2009.
“Det er en konflikt. Jeg tror det kanskje ville vært bedre om jeg var hjemme, men på den annen side synes jeg at jeg bør jobbe.”
Det sier en av kvinnene som er intervjuet i en ny undersøkelse. Førstegangsfødende kvinner som kommer tilbake på jobb sliter med en følelse av ikke å strekke som mødre, og de balanserer mellom følsomhet og selvtillit i sine relasjoner.
Dette er resultatet fra undersøkelsen som er gjort av stipendiat Marit Alstveit og førsteamanuensis Bjørg Karlsen ved Universitetet i Stavanger, og professor Elisabeth Severinsson ved Høgskolen i Vestfold.
Bedre, men også mer krevende jobb
– Det å vende tilbake til arbeidslivet etter en fødsel ser ut til å være en overgangsfase som kan være kritisk for førstegangsfødende både for identitet og velvære, forklarer Alstveit.
– Kvinnene er i et arbeidsliv som på den ene siden har styrket mødres rettigheter, men på den andre siden er blitt enda mer krevende.
Forskerne ønsket å finne ut hvordan førstegangsfødende opplever å vende tilbake til arbeidslivet etter foreldrepermisjonen.
Undersøkelsen viser at det er tre forhold hos kvinnene som er sentrale:
De strever med å håndtere arbeidsmengden og samtidig ta ansvar for barnets beste.
De sliter med følelsen av ikke å være en god nok mor.
De balanserer mellom det å være var og følsom overfor omgivelsene, og det å ha selvtillit.
Reduserte eller skiftet jobb
Det viste seg at flere av deltakerne hadde skiftet arbeidssted før de kom tilbake etter permisjonen.
Noen hadde gjort det fordi det var mer praktisk når man skulle levere barnet i barnehagen, andre for å slippe for mye overtid.
– Noen gikk tilbake til redusert stilling, noe som også er en måte å forholde seg til problemstillingen på, sier Karlsen.
– Samtidig vet vi at deltid gir redusert status på arbeidsplassen og at det har negativ innvirkning på trivselen.
Mer strukturerte på jobb
Flere av mødrene kunne fortelle at de opplevde at de var blitt enda mer strukturerte på jobben, de var blitt mer effektive og de var mindre sosiale i arbeidstiden.
En av dem forteller at hun følte seg forpliktet til ikke å bruke all sin energi på jobben, for å ha overskudd når hun kom hjem til barnet, ifølge Karlsen.
– Frustrasjonen var for flere at man var lite fleksibel: Når møter legges utenfor arbeidstiden er man avskåret fra å delta dersom man har ansvar for små barn, fortsetter Karlsen.
Annonse
– Dette viser seg å være et viktig poeng: Flere undersøkelser viser at det å være fleksibel etter hvert er en egenskap arbeidsgivere etterspør i økende grad.
Ikke god nok mor
De fleste var glade for å være tilbake på jobben, og noen hevdet at dette gjorde dem til bedre mødre.
– Samtidig var de opptatt av at de gjerne skulle vært mer sammen med barnet, og de var engstelige for om de skulle gå glipp av viktige hendinger i barnets utvikling, forklarer Severinsson.
– Flere av dem fortalte om en indre dialog mellom følelser og logikk når det gjaldt hva som var best for barnet og dem selv.
Bør jeg også være hjemme?
Flere lurte på om barna kanskje var for små til å være i barnehagen, og om det ville skade dem å være der lenger enn det mødrene oppfattet som vanlig. Ikke minst den daglige avskjeden var vanskelig for flere.
Likevel mente de fleste at barnehagen var bra for barna.
– Det er også interessant det en av kvinnene kunne fortelle, nemlig at tilbakemeldinger fra kolleger lett kunne gi næring til følelsen av ikke å være en god mor, fortsetter Severinsson.
Det kunne dreie seg om utsagn som:
“Kollegene kunne fortelle at de var heldige som hadde mulighet for å være hjemme med barna. Dette økte min følelse av å ha forlatt datteren min, men de sa jeg ikke skulle tenke slik, for alle barn går i barnehagen nå for tiden. Senere ombestemte jeg meg og da jeg fortalte at jeg hadde tenkt å redusere stillingen min, ble hun veldig glad. Hun sa at det var viktig å ha tid sammen. Jeg fikk dårlig samvittighet fordi jeg arbeidet heltid.”
Balanse
Annonse
Undersøkelsen viser også at noen av deltakerne bekymret seg over at de kanskje ikke var så nyttige som medarbeidere som de kunne ha vært, fordi de gikk på deltid, eller fordi de til tider var hjemme med sykt barn.
Samtidig uttrykte flere at de opplevde at de var blitt mer lydhøre for hvordan andre hadde det, og at de var blitt flinkere til å uttrykke tydelig hva de ønsket.
“Jeg føler at jeg har utviklet meg på en måte som det er vanskelig å forklare. Jeg føler at jeg har vokst kanskje jeg er blitt tryggere. Jeg har lettere for å ta tak i ubehagelige og vanskelige ting enn tidligere. Jeg tror jeg våger mer enn før, jeg har mer selvtillit. Det er ingen oppskrift på det å være en god mor. Kanskje det har gjort at jeg har utviklet meg, ta en dag om gangen, ikke å ha full kontroll på alt.”
Flere var opptatt av at de følte seg tryggere, de hadde fått mer selvtillit, noe som i sin tur førte til at de stilte krav til arbeidsmiljøet, de våget å sette ord på sine egne behov. Det virket som om kvinnene hadde utviklet seg ved å få barn.
Arbeidsgiver bør være oppmerksom
– Både arbeidsgiver og helsestasjonen bør følge med og se til at arbeidsmengden blir rimelig i forhold til kvinnens kapasitet, og bekrefte hennes kompetanse som medarbeider og mor, avslutter Alstveit.
– Arbeidsgivere bør bli flinkere til å følge med på hvilke krav arbeidet stiller med sikte på å utvikle normer og en kultur som kan virke støttende.
Forskerne er også opptatt av at vi trenger mer kunnskap om hvilke utfordringer førstegangsmødre møter når de vender tilbake til arbeidslivet.
