Selv om de fleste av oss er flinke til å hjelpe til når ulykken skjer, så gjør de har gått førstehjelpskurs det bedre enn de uten kurs. (Foto: Lise Åserud, NTB scanpix)
Nordmenn iler til for å hjelpe skadde
Skulle du skade deg alvorlig, er det godt å vite at du mest sannsynlig har flinke hjelpere rundt deg.
Det viser en fersk studie utført blant andre Håkon Kvåle Bakke og Mads Gilbert.
De har sett på hva slags førstehjelp folk flest gir når de plutselig møter en skadet person. 330 akutte skadesituasjoner i Troms og Finnmark ble studert – skader som ikke hadde medisinske årsaker.
– Det er snakk om ulykker. Alt fra trafikkulykker, store blødninger, til folk som har ramlet og slått seg kraftig, sier Bakke, lege ved Helgelandssykehuset og førsteamanuensis ved UiT.
Førstehjelpskurs hjelper
Han er svært fornøyd med at studien viser at i akutte situasjoner er innsatsviljen fra mannen i gata stor – og imponerende god.
Håkon Kvåle Bakke er førsteamanuensis ved Det helsevitenskapelige fakultet, UiT. (Foto: UiT)
– Det har ikke vært mye forskning på hva vanlige folk gjør ved akutte situasjoner der fremmede trenger førstehjelp, men studien vår viser at Norge ligger langt framme i villigheten i befolkningen til å utføre førstehjelp.
Vi er faktisk så flinke i førstehjelp at det var vanskelig å se forskjell på om den forbipasserende som satte i gang førstehjelp var helsearbeider eller ikke.
– Men vi så at de som hadde gått førstehjelpskurs, gjorde det bedre enn de uten kurs. Førstehjelpskurs er svært viktig, også for helsepersonell som kanskje tror at de er godt skolert, sier Kvåle Bakke.
Studien hans er publisert i Acta Anaesthesiologica Scandinavica.
Svakest på nedkjøling
Der vi feilet mest var ved forhindring av nedkjøling – hypotermi. 204 pasienter trengte forebygging av nedkjøling, og det var gjort korrekt av 62 prosent av de forbipasserende.
– Hypotermi er vanskelig å huske i kampens hete, bemerker Bakke og forteller at ved hvert fjerde tilfelle var heller ikke frie luftveier gjort riktig.
– Det riktige er å bøye hodet bakover. Løft haka til pasienten, forklarer han.
Flest dør av skade i distriktet
Han har tidligere forsket på skader som førte til dødsfall, og funnene hans viste at flere dør etter skade i distriktet enn i urbane strøk.
De fleste dødsfall skjer på skadestedet, og de vanligste årsakene er:
Brudd hos eldre: 24 prosent
Selvmord: 24 prosent
Trafikkulykker: 15 prosent
– Generelt så er det flest ulykker i distriktene. Her er det blant annet flere bønder og fiskere, og de har et risikabelt yrke. I tillegg er det lengre avstand til sykehus, og sykehusene i distriktene kan ha mindre ressurser, ifølge Bakke.
Annonse
Doktorgradens hans viste at 83 prosent av dem som dør av skade i Finnmark, dør på selve skadestedet. I grisgrendte strøk i Hordaland dør 78 prosent på skadestedet.
– Når så mange dør på skadestedet, kan få reddes av helsevesenet. Tall viser at selvmord er den nest største årsaken til død av skade, så forebygging er viktig, sier Bakke.
Referanse:
Håkon Kvåle Bakke mfl. Bystander first aid in trauma – prevalence and quality: a prospective observational study i Acta Anaesthesiologica Scandinavica, 19. juni 2015. DOI: 10.1111/aas.12561. Sammendrag.
