Ny ultralydteknologi gjør det mulig for legene å oppdage kreftsvulster langt tidligere. "Surfende" lydpulser finner kreft der tidligere tiders ultralyd måtte gi tapt.
Denne artikkelen er over ti år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.
"Avdelingsoverlege Torbjørn Dahl viser Rune Hansen hvordan kreft kan oppdages med den nye teknologien. (foto: Gorm Kallestad/Scanpix)."
En metode som sender ut nye og mer avanserte ultralydsignaler er under utprøving i Trondheim. Mulighetene blir langt bedre til å oppdage og diagnostisere svulster ved blant annet prostata- og brystkreft.
Den første kliniske utprøvingen har vært foretatt, og resultatene så langt er lovende.
Det forteller Rune Hansen, som er forsker ved Institutt for sirkulasjon og bildediagnostikk (ISB), NTNU og ved Medisinsk teknologi, SINTEF Helse.
Et slør av støy
Ultralydbildene som framstilles med dagens metoder, er ofte sterkt plaget av en type støy som kommer av at lydsignaler ringer fram og tilbake mellom ulike sterke reflektorer. Dette kalles “multiple ekko” eller “reverberasjoner” på fagspråket.
Dette er et særlig problem når signalet sendes gjennom kroppsveggen for å avbilde kroppens indre organer. Lydsignalene rikosjetterer da fram og tilbake mellom lag av fett, muskler og bindevev i kroppsveggen, og resultatet er at ultralydbildet blir tåkete.
"Rune Hansen."
- Det er som å legge et slør foran kameralinsa, forklarer Hansen.
Den nye metoden som er under utvikling ved ISB, er langt mer detaljert. Dermed blir det mulig å skille detaljer i organer lever, prostata og bryst. Dette gjør at man lettere oppdager endringer i kroppsvevet. Muligheten for å oppdage kreftsvulster på et tidlig tidspunkt øker vesentlig.
Detaljerte bilder
Ved siden av å gi mer detaljerte bilder av kroppsvevet, kan den nye ultralydmetoden også oppdage og avlese kontrastvæske mye bedre. Slik væske gis intravenøst og gjør det mulig å avbilde blodforsyning og blodgjennomstrømning i organer der man for eksempel har mistanke om kreft.
- Svulster genererer egne blodårer for å forsyne seg med oksygenet og næringsstoffene de trenger for å vokse. Metoden har potensial til å oppdage disse endringene i blodgjennomstrømning veldig tidlig, forteller Hansen.
Kreft i prostata og i bryst er to kreftformer hvor den nye metoden vil gjøre det mulig med tidligere diagnose. Det samme gjelder kreft i skjoldbruskkjertelen.
Et annet bruksområde er diagnose av kardiovaskulære lidelser: hjertesykdommer og plakk, stenoser eller aneurismer i store arterier. For eksempel kan biter som løsner fra avleiringer og forsnevringer i de store halspulsårene, bli med blodet opp til hjernen for å bli sittende fast i mindre blodkar der. Dette fører da til hjerneslag. Med den nye metoden kan slike lidelser bli oppdaget og behandlet før de rekker å utrette stor skade.
"Ultralydbildet til venstre gir en indikajson hvordan bildet ser ut etter at den nye knologien har "
Sender inn to signaler
Ved tradisjonell metode sendes en avbildningspuls inn, og “ekkoet” som i sin tur fanges opp, danner grunnlaget for ultralydbildet. Det prinsipielt nye nå er at avbildningspulsen akkompagneres av et signal til. Det nye signalet fungerer som en manipulasjonspuls: Det har til oppgave å påvirke hvordan avbildningspulsen forplanter seg gjennom kroppen.
Teamet som Hansen er en del av ledes av professor Bjørn Angelsen (ISB), som er en av pionerene innen forskningen på ultralyd i Trondheim. Den nyutviklede metoden er gitt navnet “SURF imaging” - Second order UltRasound Field imaging. Som navnet tilsier, surfer avbildningspulsen på manipulasjonspulsen.
Selv om såkalt SURF Imaging gir størst forbedringer når det gjelder visse typer kreft, vil forbedringene være et gode for alle typer ultralyd - også i forbindelse med svangerskapskontroll, sier professor Angelen. Han antar at SURF Imaging vil være klar til å tas i ordinær bruk på de første pasientene om et års tid.
