Det er nesten 20 år siden forskere for alvor viste at tarmfloraen kan ha stor innvirkning på biologien i kroppen og helseproblemer vi får.

I en banebrytende studie viste Jeff Gordon ved Washington University School of Medicine at tarmbakterier kunne påvirke fedme. Han og kollegaene hadde gjort mus tykke bare ved å transplantere inn tarmflora fra et menneske med fedme.

Nyheten fikk enorm oppmerksomhet over hele verden. I tiårene etterpå har forhåpningene til tarmforskningen bare vokst.

Koblet til mange sykdommer

Tusenvis av undersøkelser har knyttet forstyrrelser i tarmfloraen til alt fra Alzheimers og angst til hjertesykdom, diabetes type 2 og autoimmune sykdommer. Dette gir håp om at mange sykdommer også kan behandles gjennom tarmen.

Men hvor langt er vi egentlig kommet? Og hvor går veien videre?

Dette forsøker forsker Milena Pitashny fra Technion-Israel institute of technology og hennes kollegaer å svare på i en kommentar som nylig ble publisert i det vitenskapelige tidsskriftet Drugs.

Fortsatt få behandlinger i bruk

Det er ingen tvil om at tarmen og tarmfloraen spiller en veldig viktig rolle for helsa og at vi trolig kan behandle sykdommer ved å påvirke samspillet mellom oss og mikroorganismene våre, skriver Pitashny og co.

Men hittil har vi relativt få eksempler på effektive behandlinger som er godkjente og i bruk.

Den beste er transplantasjon av frisk tarmflora for å behandle tarminfeksjon av bakterien Clostridium difficile. Dette er infeksjoner som har vært svært vanskelig å behandle og som i verste fall er dødelige.

Usikre resultater

De imponerende, nye resultatene har gitt håp om at fekaltransplantasjon kan være effektiv også i andre sykdommer, skriver Pitashny og kollegaene.

Her i Norge har forskning fra Bergen vist gode resultater av tarmtransplantasjon mot irritabel tarmsyndrom (IBS). 

Forskerne er nå i gang med en ny studie, men behandlingen anses fortsatt som eksperimentell. 

Og for mange sykdommer er resultatene av fekaltransplantasjon fortsatt usikre, skriver Pitashny.

Enda mer usikkert er det med andre behandlingsformer.

Hypen løper fortere enn forskningen

I skyggen av forskningen på tarmfloraen har det dukket opp en underskog av dietter og kosttilskudd med prebiotika og probiotika.

Men det finnes lite dokumentasjon for at dette virker, skriver Pitashny og co.

En lignende konklusjon kom i 2024, i en gjennomgang av Amelia J. McGuinness fra School of Medicine and Barwon Health og hennes kollegaer.

Hypen rundt tarmfloraen ser ut til å løpe raskere enn forskningen som underbygger den, både blant forskere og folk flest. Nå er det grunn til å ta et skritt tilbake og være litt nøkterne, skriver de.

Lagde sitt eget veikart for tarmforskning

Dette temaet er også Jeff Gordon opptatt av. Forskeren, som altså regnes som en av grunnleggerne av feltet human mikrobiomforskning, maner til forsiktighet.

– Det har vært mye hype rundt mikrobiomet, sier Gordon til forskning.no. 

– Jeg tror det er viktig å forske på dette på en svært systematisk, edruelig måte, sier han til forskning.no.

Igjennom sine tiår på feltet, har Gordon utviklet ni trinn for forskning og utvikling av metoder for å behandle sykdommer via tarmen. Se listen hans i faktaboksen.

Gordon har jobbet etter dette veikartet i mange år, for å forstå hvordan tarmfloraen påvirker barn med underernæring. Han har vist at problemet handler om mer enn kalorier.

Skjevt bilde

Men ikke all forskning på feltet følger en slik langvarig og grundig prosess.

Det er grunn til å mistenke at en del av tarmfloraforskningen ikke vil stå seg i framtidige tester, mener McGuinness og kollegaene.

Mange studier viser at tarmfloraen til syke mennesker skiller seg fra friske. Men vi vet ofte ikke om mikroorganismene faktisk forårsaker sykdommene.

Kanskje er det tvert om – at sykdommen gir forstyrrelser i tarmen.

Eller kanskje ligger en tredje årsak under og gir både sykdom og tarmendringer.

Enkeltstående dyrestudier kan også gi et skjevt bilde. Mange slike undersøkelser er ennå ikke gjentatt av andre forskere, for å se om resultatet blir det samme, skriver McGuinness og co.

Usannsynlige resultater

En undersøkelse fra 2020 viste at hele 95 prosent av forsøkene hvor tarmflora fra syke mennesker ble implantert i mus, viste at musene fikk symptomer på sykdommen.

Dette er en usannsynlig stor andel forsøk der resultatene bekrefter forskernes hypotese, skriver McGuinness og kollegaene.  

De tror dette kan skyldes for dårlig forskningspraksis. For eksempel dårlig planlagte forsøk, feil bruk av statistiske metoder og publiseringsskjevhet – altså at studiene som ikke finner noen sammenheng, blir liggende i forskernes skuffer.

De mener fagfeltet må utvikle bedre metoder. Da kan det ha en strålende framtid.

– Ved å balansere hype mot håp, kan robust mikrobiom-forskning føre til en klinisk revolusjon innen forebygging og behandling av sykdom hos mennesker, skriver de.

– Lys framtid

Også Pitashny og kollegaene mener det ligger store muligheter i tarmforskningen.

Mange mulige behandlingsformer er under utforskning. For eksempel legemidler med utvalgte levende eller ikke-levende bakterier, eller behandling med bakteriofager – virus som kan angripe helt spesifikke tarmbakterier.

Forskere har så smått startet utprøving på flere lidelser, som fedme og metabolske sykdommer, tarmsykdommer og hudsykdommer.

– Nå, mer enn noen gang, ser framtida for mikrobiomterapi lys ut, skriver de.

Referanser:

M. Pitashny, I. Kesten, D. Shlon, D. B. Hur & H. Bar-Yosep, The Future of Microbiome Therapeutics, Drugs, januar 2025. 

Amelia J. McGuinness, m. fl., From hype to hope: Considerations in conducting robust microbiome science, Brain, Behavior, and Immunity, januar 2024. 

Jens Walter m. fl., Establishing or Exaggerating Causality for the Gut Microbiome: Lessons from Human Microbiota-Associated Rodents, Cell, januar 2020. Sammendrag. 

LES OGSÅ

Underernærte barn: – Dette handler ikke bare om kalorier, slik de fleste har trodd

Disse to diettene hjalp mer enn medisiner mot irritabel tarm

Opptatt av helse, psykologi og kropp?

Mat hjernen med nyheter fra forskning.no om sykdommer, psykologi, kosthold, sex, trening og andre av kroppens mysterier.

Meld meg på nyhetsbrev