Mange forskere forbinder nok Jeff Gordon fra Washington University med forskning på fedme. I et banebrytende eksperiment viste han at mus ble tykke da de fikk tarmbakterier fra mennesker med fedme.

Men det han brenner for i dag, ligger i den andre enden av vektskalaen.

Underernæring.

Mange millioner barn utsettes for sult og underernæring hvert år. Dette kan føre til langvarige og alvorlige helseproblemer som nedsatt kognitiv funksjon, hemmet høydevekst og svekket immunsystem.

Noen legger ikke på seg som forventet

Man skulle tro at behandling av underernæring er en enkel sak: Gi nok næring til å øke vekta igjen.

Standard behandling er nettopp å gi terapeutisk næring. Dette er ferdigblandet mat – ofte i form av kjeks eller mos. Blandingen er typisk lagd av melkepulver, peanøttsmør, vegetabilsk olje, sukker, vitaminer og mineraler.

Men det er her mysteriet kommer inn.

Hos noen underernærte barn hjelper behandlingen godt. Næringen i maten tas opp i kroppen, barna legger på seg, og med tida blir de helt friske og utvikler seg normalt.

Men for andre barn skjer ikke dette. De legger ikke på seg så mye som de burde og fortsetter å slite med problemer som dårlig vekst og svekket immunforsvar.

Hvorfor er det så forskjellig?

– Dette handler ikke bare om kalorier, sier Gordon til forskning.no.

– Det er en annen dimensjon med i spillet.

Bakterier bestemmer næringsverdien i maten

Dimensjonen Gordon snakker om, er tarmfloraen.

Ideen strekker seg flere tiår tilbake, til tida da nesten ingen brydde seg om trillionene av bakterier som lever inni oss. Gordon og kollegaene hadde imidlertid fattet interesse. De undret seg:

Hva om forholdet mellom oss og tarmbakteriene er bygd på næringsdeling? At vi samarbeider med bakteriene om å bryte ned maten og gjøre stoffene i den tilgjengelig.

Det videre arbeidet deres hintet om at det er nettopp slik. Bakteriene i tarmen har egenskaper og evner som ikke finnes i vårt eget genmateriale.

- Det betyr at samlivet med bakterier kan gi oss evner som vi ikke har trengt å utvikle selv, sier Gordon.

Det har konsekvenser for hvordan vi ser på maten vår.

– Man kan tenke på næringsverdien i mat, ikke som en absolutt verdi, men en verdi som reflekterer mikrobenes bidrag til prosesseringen av de ulike delene av kostholdet.

Altså: Hva vi får ut av maten, avhenger av hva tarmfloraen vår gjør.

Så hva gjør tarmfloraen hos underernærte barn?

Friske og syke barn

Gordon startet et langvarig samarbeid med Tahmeed Ahmed, lege ved International Center for Dirrheal Disease i Bangladesh, for å finne ut mer.

De begynte med å ta avføringsprøver fra småbarn i slumområder i hovedstaden, Dhaka. Først konsentrerte de seg om friske barn. De fant ut hvordan en normal tarmflora i denne befolkningsgruppa så ut og hvordan den utviklet seg med alderen.

Da dette var på plass, kunne de sammenligne dette med hva som skjedde i tarmen til barn som levde i samme slum, men som hadde merkbare tegn på underernæring.

Resultatene viste at det var en klar forskjell mellom de to gruppene.

De som var syke, hadde en umoden tarmflora. Den hadde ikke utviklet seg normalt, men lignet i stedet på tarmfloraen til enda yngre barn.

– Men vi visste ikke om dette var årsak eller virkning, sier Gordon.

Det var på dette tidspunktet i historien at de berømte musene hans kom inn i bildet.

Overførte symptomer med tarmflora

Mange år tidligere hadde Gordon samarbeidet med norske Tore Midtvedt om å utvikle en metode for å se hvordan ulike tarmbakterier påvirker kroppen. 

De avlet fram bakteriefrie mus og transplanterte inn tarmflora fra mennesker med og uten sykdom. Utviklet musene da symptomer på donorens sykdom? I så fall er mikroorganismene en direkte årsak til sykdommen.

Det var nettopp slik Gordon og kollegaene fant ut at tarmfloraen kan bidra til fedme.

Og nå testet de altså det samme med tarmflora fra underernærte barn som ikke hadde blitt friske, selv med terapeutisk næring.

– Tarmfloraen fra de syke barna overførte en haug av symptomer, som dårlig vektøkning, endret metabolisme og forandringer i skjelettet, sier Gordon.

Den unormale tarmfloraen var altså ikke bare et resultat av underernæring. Den var tvert imot en av grunnene til at disse barna forble syke.

Dette åpnet for et nytt, stort spørsmål:

Kan behandlingen virke bedre dersom man klarer å normalisere tarmfloraen?

Normaliserte tarmfloraen

Gordon og kollegaene hans har funnet fram til viktige bakterier som mangler i tarmfloraen til de syke barna og hvilke typer mat som best kan fôre og ta vare på disse bakteriene.

Slik kom de fram til en ny type terapeutisk næring, lagd av kikertmel, soyamel, peanøttsmør og moste grønne bananer, i tillegg til olje, sukker, vitaminer og mineraler.

Denne næringen normaliserte tarmfloraen hos både mus og grisunger med tarmflora fra de syke barna.

Og nå er Gordon godt i gang med forsøk på mennesker.

I en studie testet de den tarmtilpassede maten mot tradisjonell terapeutisk næring. Resultatene viste at barna la mer på seg av tarm-maten, selv om de faktisk fikk færre kalorier. Stoffer i blodet antyder også at det gikk bedre med utvikling av hjerne og immunsystem.

– Ny kunnskap, men ikke løsningen

Professor Per Ole Iversen ved Universitetet i Oslo har forsket på underernæring hos barn og mødre i afrikanske land i en årrekke. Han har ikke selv møtt Gordon, men kjenner godt til forskningen hans.

- Gordon er jo høvdingen på sitt felt og er svært anerkjent, sier Iversen.

Han bekrefter at det slett ikke er enkelt å behandle kronisk underernæring. Det er stort behov for bedre verktøy for å hjelpe millionene av barn som rammes.

- Gordon skal ha honnør for å tenke nytt, sier Iversen.

Likevel er han ikke overbevist om at funnene i tarmfloraen vil få veldig mye å si.

- Vi får mye ny kunnskap om biologiske forklaringsmekanismer. Og noen grupper vil kanskje få hjelp av det. Men jeg tror ikke dette er løsningen på problemet, sier Iversen.

Mange grunner til underernæring

Årsakene til underernæring i utviklingsland er ofte svært kompliserte, mener Iversen.

Det handler ikke bare om nok mat med nok kalorier eller næringsstoffer, men også om det er mulig for alle å få tak i denne maten – altså det som ofte omtales som matsikkerhet.

– Hvis matbutikken er på den andre siden av elva, og du ikke kommer over elva, så hjelper det ikke. Det kan være snakk om noe så banalt, sier han.

– Folk har også andre utfordringer, som sanitære og hygieniske forhold.

– Mye av problemet er knyttet til fattigdom, dårlig styresett, sviktende demokratier og elendige helsevesen, sier Iversen og viser til Sierra Leone som eksempel.

– De hadde en fryktelig borgerkrig, Så ble de hardt rammet av AIDS-epidemien, deretter ebola og nå apekopper. Det er en endeløs rekke av forferdeligheter.

Mulig kosttilskudd

Iversen stiller også spørsmål ved hvor stor nytte Gordons resultater vil ha i andre sultrammede områder.

Dette er et tema også Gordon lurer på.

Den naturlige tarmfloraen endrer seg fra sted til sted. Det gjør også sult-sykdommene som oppstår ved hungersnød. Kanskje må den terapeutiske næringen spesialtilpasses til hvert område?

For øyeblikket jobber Gordon og kollegaene med å finne fram til de spesifikke stoffene i maten som står bak den positive virkningen i studiene fra Bangladesh.

Målet er å lage et kosttilskudd som kan blandes i vanlig mat og terapeutisk næring.

Forskerne jobber også med å skjønne hvorfor forstyrrelser i tarmfloraen gjør det vanskeligere å komme seg etter underernæring. De har mange spørsmål på plakaten:

Kanskje gir bakteriene ødeleggelser i tynntarmen, der næringsstoffene fra maten tas opp i kroppen? Og kanskje har dette noe å gjøre med munnbakterier eller mødrenes tarmflora?

Test for menneskeheten

Jeff Gordon er i dag godt over normal pensjonsalder. Men han jobber ufortrødent videre i jakten på dypere svar.

Han understreker imidlertid at framskritt krever ydmykhet, tillit og vennskap og samarbeid mellom folk.

Vi står foran det neste skrittet i den menneskelige evolusjonen. Kanskje skillet mellom liv og død for arten vår, mener han.

– De store, eksistensielle problemene i dette århundret vil bli en test, på om menneskeheten har utviklet seg nok til at vi klarer å samarbeide om mål som strekker seg ut over vår egen levetid, sier Gordon.

– Som det afrikanske ordtaket sier: Hvis du vil reise raskt, dra alene. Men hvis du vil reise langt, dra sammen.

LES OGSÅ

Hva skjer med små barn som blir akutt underernært?

Oppstår anoreksi i tarmen?

Opptatt av helse, psykologi og kropp?

Mat hjernen med nyheter fra forskning.no om sykdommer, psykologi, kosthold, sex, trening og andre av kroppens mysterier.

Meld meg på nyhetsbrev