Hva skjer når en nyansatt lege ikke håndhilser på kvinnelige norske kolleger? Eller når en norsk sykepleier ikke forstår hvilke medisiner legen etterspør på grunn av språkproblemer?

Fint lite, ifølge en ny studie som har sett på utenlandske legers erfaringer med å jobbe med norsk helsepersonell, og vice versa.

Studien viser at når det oppstår situasjoner der kultur og språk blir vanskelig, er det vanlig at helsepersonell forsøker å løse situasjonen ved å gå bakveien uten å ta det opp direkte med hverandre.

Føler seg usikre

16 prosent av legene i Norge har utenlandsk statsborgerskap og har studert i utlandet. Likevel har det ikke vært forsket på hvordan de samhandler med norsk helsepersonell. Forskningsprosjektet Meeting migrants in Health Care er det første som tar for seg dette i Norge.

– Legene var opptatt av at forskjellen i arbeidssituasjonen fra hjemlandet var større enn forventet. De syntes de mestret arbeidsoppgavene, men ga uttrykk for mangelfull opplæring og lite tilbakemeldinger den første tiden i Norge, sier Erik Skjeggestad.

Skjeggestad er stipendiat på prosjektet som ledes av professor Pål Gulbrandsen ved Institutt for klinisk medisin ved Universitetet i Oslo (UiO). 

Stillhet om det vanskelige

Prosjektet bygger på dybdeintervjuer med norsk helsepersonell og utenlandske leger som hadde alt fra noen måneder til to års arbeidserfaring fra norsk helsetjeneste. Deltakerne i studien bodde spredt rundt i Norge og arbeidet ved ulike sykehus og i kommunal helsetjeneste.

Internasjonalt er det forsket mye på utenlandske leger. Studier fra USA og Australia viser at det er vanlig å kjenne seg utrygg, være redd for å gjøre feil og oppleve tapt selvbilde. Ifølge Skjeggestad fortalte mange av de han intervjuet det samme. Samtidig sa flere, både norsk helsepersonell og utenlandske leger, at det var færre problemer i samhandlingen enn de først trodde.

Søker på Google translate

– Det som er overraskende, er stillheten rundt det som er vanskelig. Når det oppstår problemer, så tas de ikke opp der og da, men det er en del fiksing og ordning i kulissene.

Ett eksempel fra studien: Når sykepleiere så at pasientene ikke forsto de utenlandske legene, så sa de ingenting der og da. I stedet gikk de tilbake etterpå for å forklare hva legen hadde sagt. Konflikter og misforståelser rundt forventninger til roller ble ikke tatt opp direkte. Noen leger fortalte at de var så redde for å vise at de ikke forsto hva som ble sagt, at de foretrakk å gå på toalettet for å søke på Google translate i stedet for å spørre.

Ønsker seg flere tilbakemeldinger

«Du får aldri tilbakemelding når du har gjort noe bra eller feil – du får aldri tilbakemelding…», sa en av deltakerne i studien.

«Jeg har bodd mange år i Norge og klarer nesten å tilpasse meg, men jeg er hele tiden i tvil om jeg gjør jobben riktig», sa en annen.

De fleste ga uttrykk for lite systematisk opplæring på den nye arbeidsplassen og en forventning om at de skulle fungere som rutinert lege i løpet av kort tid. Opplæringen på store sykehus var ikke bedre enn ute i distriktene.

Spesielt ønsket de seg flere tilbakemeldinger. Manglende og utydelige tilbakemelding er en kjent utfordring i helsetjenesten, som også tidligere har blitt beskrevet av turnuskandidater med norsk utdanning, ifølge Skjeggestad.

Kommunikasjonen er mer uformell og mindre hierarkisk i Norge enn det som er vanlig i de fleste andre land, og det førte til usikkerhet hos flere. Leger utenfor Nord-Europa beskrev autoritetsforholdet til sykepleierne som uklare.

Også vanskelig for svenskene

Opplevelsen av språkproblemer hadde ikke nødvendigvis noen sammenheng med bakgrunn fra geografisk fjerne eller nære land. For eksempel opplevde en nyankommet lege fra et nordisk land språkproblemene som store, mens en asiatisk lege som hadde bodd her i flere år, ikke gjorde det.

Rundt halvparten av dem som ble intervjuet, kommer fra andre skandinaviske land og Nord-Europa. Skjeggestad ble overrasket over hvor store språkproblemer det også var i samhandling med svenske leger.

– Flere sa at de syntes det var vanskelig å samarbeide med svenske leger på grunn av språk. Blant annet kan navn på medisiner og også medisinske prosedyrer være annerledes i Sverige enn i Norge.

Forskerne mener det norske systemet ikke gir god nok opplæring til legene, og at helsetjenesten kunne vært tjent med å utvikle tiltak for å bistå nye utenlandske leger den første tiden.

Tok til tårene

Det viste seg å ikke bli vanskelig å få de utenlandske legene til å snakke om hvordan de følte seg i den nye jobben slik Skjeggestad først fryktet.

– Jeg fikk følelsen av at de hadde stort behov for å snakke om dette. Flere gråt da de fortalte om vanskelige situasjoner og sa «du er den første som har spurt meg om hvordan det var å komme til Norge».

Skjeggestad synes det er urovekkende at både norsk helsepersonell og utenlandske leger fortalte at de ble mer innadvendte i møtet med hverandre enn de vanligvis var. Mange leger beskrev at de ikke var seg selv fordi de var redde for å gjøre noe galt.

– Det er en vanlig menneskelig reaksjon. Når du blir usikker på samhandling, trekker du deg heller tilbake.

– Det var få eksempler på at det oppsto kritiske hendelser på grunn av manglende kommunikasjon. Men samtidig er en introvert kultur det motsatte av dialog, noe som er vesentlig for pasientsikkerheten, påpeker Skjeggestad.