Ifølge den omfattende Tromsøundersøkelsen har folks blodtrykk sunket fra 1970-tallet og fram til i dag.

– Det er en god nyhet, sier Sidsel Graff-Iversen ved Nasjonalt folkehelseinstitutt (FHI). 

– Gjennomsnittlig blodtrykk i en befolkning er en viktig indikator på folkehelsen, sier hun.

Tromsøundersøkelsen gir forskerne muligheten til å følge utviklingen i folks helse over flere tiår. Fram til nå har de oversikt over blodtrykket til nesten 40 000 mennesker født fra 1905 til 1977. Og fra 1970-tallet fram til 2008 er tallene tydelige: Blodtrykket til befolkningen har gått kraftig ned.

– Vi er ikke sikker på hvorfor dette har skjedd, men tallenes tale er helt klare, sier førsteamanuensis Laila Hopstock ved UiT – Norges arktiske universitet.  

– Dette kan være svært viktig informasjon når man skal avgjøre hvor man skal sette inn støtet for å forebygge sykdommer.

Ifølge FHI er det i 90 til 95 prosent av tilfellene vanskelig å gi et nøyaktig svar på hvorfor en person har høyt blodtrykk, men arv, diabetes, overvekt, alkohol og kosthold kan være noen av faktorene.

Ikke på grunn av medisinering

I dag fokuserer helsevesenet mye mer på diagnostisering enn på 1970-tallet, og stadig flere forebyggende tiltak blir innført. Langt flere blir medisinert for høyt blodtrykk.

 – Den første tanken vår var at det kanskje var den økende medisineringen som var årsaken til det synkende blodtrykket. Men blodtrykket til de som ikke går på medisiner, går like mye nedover. Så det kan ikke være det som er årsaken, sier Hopstock.

Trenden viser at nedgangen gjelder begge kjønn, men det er kvinner som har hatt den største nedgangen. Dette til tross for at kvinner ikke har vært spesielt høyt prioritert når helsemyndighetenes har jobbet for å bekjempe høyt blodtrykk i befolkningen.

– Dette er svært overraskende, for det er ikke på kvinner at fokus på behandling har vært, sier Hopstock.

Har blitt sunnere

Til tross for høyere kroppsmasseindeks (BMI) kan det se ut som om befolkningen blir sunnere, mener hun. Det fokuseres stadig mer på helse i samfunnet. Mange har stumpet røyken, og saltinntaket har trolig gått ned. Inntaket av frukt og grønt har blitt høyere.

– Da studien startet opp, røkte 60 prosent av alle menn i 40-årene. I dag viser tallene at bare 20 prosent av menn i samme aldersgruppe røyker, forteller Hopstock. Også langt færre kvinner røyker i dag enn tidligere.

– En 40-årig kvinne i dag er veldig mye sunnere enn en 40 år gammel kvinne på 1970-tallet. Færre røyker, og man fokuserer mer på en sunn livsstil, med mer frukt og grønt, mer trening og mindre salt i kostholdet, mener hun.

Gjelder ikke alle

Det er ikke bare tromsøværingene som får lavere blodtrykk. Flere studier fra vestlige samfunn viser at blodtrykket til befolkningen generelt går ned, men det unike med Tromsøundersøkelsen er at forskerne kan følge blodtrykket til enkeltmennesker over lang tid.  

Men trenden gjelder ikke alle.

– Med alderen utvikler blodtrykket ditt seg i ulike retninger avhengig av når på 1900-tallet du er født. De som er født før 1950, får økende blodtrykk med alderen. Mens hos personer født etter 1950, holder blodtrykket seg mer stabilt med økende alder.

– Om noen år kommer tallene fra den sjuende runden av Tromsøundersøkelsen og da får vi svar på om denne trenden fortsetter, forteller Hopstock.