Søvnvansker er vondt for den det gjelder. Nå viser ny australsk forskning at det også svir for samfunnet som helhet.

Dårlig søvn er dyrt for samfunnet

Australske forskere har sett på samfunnskostnadene av dårlig søvn.

11.6 2018 05:00

Flere av oss sover lite og dårlig. Ifølge Helsedirektoratet sliter omtrent én av tre voksne ukentlig med søvnen, mens inntil 15 prosent har alvorlige og langvarige søvnproblemer, kalt insomni.

I resten av den vestlige verden ser det ganske likt ut. Mellom 20 og 30 prosent av befolkningen rapporterer om søvnmangel og ting tyder på at tallet øker.

Men i Australia har det økt til mellom 33 og 45 prosent. Nå viser ny forskning at søvnmangelen koster det australske samfunnet enorme summer.

Folk blir syke av for lite søvn

– Tidligere ble søvnvansker sett på som et symptom på noe annet eller et tegn på underliggende problemer, sier søvnforsker Ståle Pallesen ved Nasjonalt Kompetansesenter for søvnsykdommer.

– Nå er forskere flest enige om at søvnproblemer i seg selv kan forårsake sykdommer, sier han til forskning.no.

Nattarbeid som ofte gir søvnunderskudd og forstyrret døgnrytme, er for eksempel forbundet med slag, hjerteinfarkt, diabetes og enkelte kreftformer.

Koster samfunnet store summer

Det er altså liten tvil om at søvnproblemer kan få store konsekvenser for den enkelte. Men hvilken betydning har det for samfunnsøkonomien?

De australske forskerne har estimert hvor mye innbyggernes søvnmangel til slutt vil koste dem.

De så blant annet på økonomiske kostnader fra behandling av søvnproblemene og relaterte sykdommer, tap av produktivitet og skatteinntekter og bilulykker.

Ifølge forskerne er tallet de endte opp med, svært høyt: Den totale kostnaden er 45 milliarder australske dollar.

Det er nesten 280 milliarder kroner.

Australia har omtrent 25 millioner innbyggere.

Lignende tilstander i Norge

Søvnekspert Pallesen mener det er lett å se for seg at dette er ganske likt i Norge.

– Søvnproblemer kan for eksempel føre til sykemelding, uføretrygd, ulykker og sykdommer i fremtiden, sier han.

– Det er klart at dette får store utgifter for samfunnet, mener han.

Vil forebygge på skoler

Forskerne bak studien mener myndighetene bør prioritere søvnmangel på lik linje med diabetes, depresjon og røyking.

– Vi er midt inne i en verdensomspennende epidemi av for lite søvn. Noe av det kommer fra kliniske søvnsykdommer, mens noen får det på grunn av høyt arbeidspress og konkurranse på jobben eller høye forventninger fra venner og familie. I tillegg er det noen som rett og slett velger å nedprioritere nok søvn fordi de ikke vet hvor viktig det er, sier David Hillman ved University of Perth i en pressemelding.

– Ikke bare påvirker dette hvordan vi har det med oss selv og helsen vår. Det får også store kostnader for samfunnet vårt.

Hillman mener derfor at det er viktig å sette inn støtet allerede i skolene, med reguleringer og incentiver.

Ungdommene lærer mer om søvn

Ifølge Pallesen har forskere allerede gjort studier på skoler med tiltak for å forebygge søvnmangel. De viser at elevene får mer kunnskap om søvn, men at de ikke sover mer av den grunn.

– En løsning kan være å gjøre tiltakene mer tilpasset hver enkelt elev og at barna og foreldrene må være mer delaktige i prosessen, sier Pallesen.

Han mener utsatt skolestart for spesielt videregående elever kan være en god idé, der elevene får starte klokken 09.30 isteden for 08.30 om morgenen.

En undersøkelse fra 2013 viser nemlig at elevene i videregående skole sover i gjennomsnitt 6,5 timer hver natt.

– Det er altfor lite. De skulle helst hatt to timer til, sier Pallesen.

Referanse:

David Hillman m.fl: The economic cost of inadequate sleep. Sleep. Juni 2018. DOI: https://doi.org/10.1093/sleep/zsy083. Sammendrag.

Annonse

forskning.no ønsker en åpen og saklig debatt. Vi forbeholder oss retten til å fjerne innlegg. Du må bruke ditt fulle navn. Vis regler

Regler for leserkommentarer på forskning.no:

  1. Diskuter sak, ikke person. Det er ikke tillatt å trakassere navngitte personer eller andre debattanter.
  2. Rasistiske og andre diskriminerende innlegg vil bli fjernet.
  3. Vi anbefaler at du skriver kort.
  4. forskning.no har redaktøraransvar for alt som publiseres, men den enkelte kommentator er også personlig ansvarlig for innholdet i innlegget.
  5. Publisering av opphavsrettsbeskyttet materiale er ikke tillatt. Du kan sitere korte utdrag av andre tekster eller artikler, men husk kildehenvisning.
  6. Alle innlegg blir kontrollert etter at de er lagt inn.
  7. Du kan selv melde inn innlegg som du mener er upassende.
  8. Du må bruke fullt navn. Anonyme innlegg vil bli slettet.

Annonse