Mange ungdommer bruker også for lang tid på å sovne, og sliter med søvnløshet.

Spriket mellom faktisk søvntid og egenopplevd søvnbehov i hverdagen begynner etter hvert å bli stort blant norske tenåringer.

Nå sover 16-19 åringer i gjennomsnitt bare 6 timer og 25 minutter på ukedager.

Det viser resultater fra ny studie med over 10 000 deltakere, utført av et forskerteam fra Bergen.

Samtidig vurderer ungdommene sitt eget søvnbehov til 8 timer og 35 minutter.

Sliter med å øke egen søvntid

En søvntid på mindre enn 6,5 timer i snitt på ukedagene er kortere enn i de fleste andre studier som er utført blant ungdom i denne aldersgruppen, påpeker postdoktor Mari Hysing og kollegene hennes. 

- Resultatene forteller oss at ungdom er bevisste på at de har behov for mye søvn, likevel sover de alt for lite.

- Voksne kan altså ikke bare si at de må sove mer. Det vet ungdommene selv, men de sliter med å øke egen søvntid, sier Hysing.

Hun er tilknyttet Uni Helse i Bergen, en avdeling i forskningsselskapet Uni Research.

Sammen med forskere fra Folkehelseinstituttet og Universitetet i Bergen står hun ansvarlig for studien om søvnvansker, der deltakerne er ungdom i Hordaland.

- Kraftig forskjøvet døgnrytme usunt
 
Få timer i drømmeland på ukedagene bidrar i sin tur til at ungdommene forskyver døgnrytmen kraftig i helgene, med 4,5 timer.

For å oppnå den anbefalte søvnlengde for ungdom på 8-9 timer per natt, burde de gått til sengs kl 22 om kvelden, påpeker forskerne.

• Les mer: - Sats på gode søvnvaner

På hverdagen er i stedet gjennomsnittlig leggetid kl 23:18, men vesentlig senere for gutter (23:26) enn for jenter (23:10), viser studien.

Å framskynde sovetidspunktet til rundt kl 22 blir nok vanskelig å få til, erkjenner Hysing:

- Da ville det fort blitt veldig mye pekefingermentalitet, men kraftig forskjøvet døgnrytme i helgene er usunt.

- Om ungdom kunne klart å legge seg litt tidligere på ukedagene enn de gjør i dag, og halvert den forskjøvne døgnrytmen i helgene ned til 2 timer tror jeg det ville hjulpet mye. sier Hysing.

- Det kan man for eksempel gjøre ved å stå opp litt tidligere på søndagen, slik at man blir trøttere på kvelden.

Bruker lang tid på å sovne

I helgene er ungdommene oppe til cirka kvart over ett om natten (01:13). Med helgefri kan de sove fritt, og står dermed opp fire og en halv time senere enn på ukedagene.

At ungdommene kan sove lenger i helgen, betyr ikke at de henter seg inn og blir uthvilte til mandagen. Tidligere forskning har vist at mulighetene til å spare opp søvn er høyst begrensede.

• Les mer: Søvnskippertak? Drøm videre.

- Vi søvnforskere tror slike store forskyvninger i døgnrytmen i helgene blant annet medfører at ungdommene i stedet blir trøttere om morgenen på ukedagene.

- Resultatet blir gjerne at de bruker lenger tid på å sovne om kvelden. Særlig søndag kveld er det mange unge som rapporterer at det er vanskelig å få sove, sier Hysing. 

Den nye norske studien viser at ungdommene generelt bruker lang tid til drømmeland. 

47 minutter tar det i snitt før de får sove på ukedagene, det er over dobbelt så lang tid som i tidligere gjennomførte studier.

Bekymringer, og ny teknologi

Forskerne har ikke sett på årsaker i denne nye studien, men en del er kjent fra tidligere. Hysing forteller blant annet at jenter generelt sliter mer enn gutter med å få sove i tenårene.

- De er mer preget av bekymringer og har oftere depressive symptomer, sier Hysing.

En annen faktor er naturligvis ny teknologi, bruk av mobiler, nettbrett og pc-er på sengen, eller i timene før leggetid. 

- Vi vil undersøke nærmere hvilken rolle teknologibruk spiller, men vi er temmelig sikre på at den påvirker søvnen til ungdommer negativt, sier Hysing. 

• Les også: Dårlig søvn med duppeditter

Forskerne fant en forekomst av insomni fra 23,8 prosent til 13,6 prosent i studien, avhengig av hvor strenge diagnosedefinisjoner som ble brukt.

Også i voksen alder

Mens jentene sliter mer med søvnløshet, utmerker guttene seg med kortere søvntid enn jentene. 

- Dette er kjønnsforskjeller vi finner også i voksen alder, da er kort søvntid relatert til blant annet sykefravær. Vi kan ikke si sikkert at fraværet vil reduseres dersom ungdom får sove mer.

- Men vi ser at ungdom har vansker med søvnen, og at ungdomsårene er viktige med hensyn til å etablere vaner. Derfor er det viktig at vi forebygger aktivt i denne gruppen, sier Hysing.

- Et folkehelseproblem

Forskerne mener at søvnvanskene de viser fram i studien er så omfattende at de kan kalles et folkehelseproblem.

- I den nye folkehelsemeldingen som nettopp er lagt fram, står det at insomni og søvnvansker er en av de store helseutfordringene i befolkningen, sier Hysing.

Her understrekes det at søvnvansker er en sterk risikofaktor for senere frafall fra arbeidslivet, og personer med søvnvansker har økt risiko for å utvikle en rekke psykiske og fysiske tilstander, påpeker hun.

- Skal man forebygge dette er det viktig å finne ut mer hva som påvirker og fører til søvnvansker, samt hvilke konsekvenser det får for eksempelvis læring og skolefravær hos unge.

På lag - med noen rammer

Hysing mener det er nødvendig å spille på lag med ungdommene, men at det samtidig er viktig at foreldrene faktisk setter noen rammer for leggetid, også hos ungdommer på 16-19 år.

- Foreldrene bør han noen rammer, eksempelvis leggetid før klokka 24. Derfra kan man finne fram til et tidspunkt, gå i dialog med hver enkelt og snakke om hvordan søvnen påvirker skole og fritid.

- For noen kan sene treninger redusere søvntiden, for andre er mobilbruk hovedproblemet. Ta de unge på alvor og vær interessert. Jeg tror mange foreldre kommer et godt stykke på vei bare med det, sier Hysing.

Artikkelen er oppdatert 2/5 kl 12:20

Referanse:

Mari Hysing, Ståle Pallesen, Kjell M. Stomark, Astri J. Lundervold og Børge Sivertsen. Patterns and insomnia among adolescents: a population-based study J Sleep Res. 2013 Apr 24. doi: 10.1111/jsr.12055. Sammendrag