Denne artikkelen er produsert og finansiert av Universitetet i Oslo - les mer.

Alene, sammen: Folk i Lademoenparken i Trondheim holder pålagt avstand i Koronatider. Hvordan vi takler pandemien og hvordan vi får det etterpå varirerer, blant annet ut fra hva slags personlighet vi har fra fødselen av
Alene, sammen: Folk i Lademoenparken i Trondheim holder pålagt avstand i Koronatider. Hvordan vi takler pandemien og hvordan vi får det etterpå varirerer, blant annet ut fra hva slags personlighet vi har fra fødselen av

Verden med virus: Påvirker livskvaliteten

– Livskvaliteten i Norge er allerede skeivfordelt. Og de marginaliserte gruppene kommer til å vokse i kjølvannet av koronapandemien, sier Ragnhild Bang Nes. Hun har forska på hva det er som gjør oss lykkelige.

Publisert

Ragnhild Bang Nes er førsteamanuensis ved Psykologisk institutt, og en av initiativtakerne bak PROMENTA-senteret, et forskningsmiljø som skal framskaffe ny kunnskap om psykisk helse, livskvalitet og rusbruk. I tillegg er hun ansatt som seniorforsker ved Folkehelseinstituttet for å forske på vilkårene for et godt liv.

Med bakgrunn i sin doktorgradsavhandling om genetisk disposisjon for subjektiv velvære, angst og depresjoner, har Nes avslørt at vi sannsynligvis er født til å takle kriser som koronapandemien, men noen har et litt bedre utgangspunkt enn andre.

– Alle har en grunnstemning, et lynne, som gjør oss forholdsvis stabile over tid. Noen har et lysere lynne, andre et mørkere sinnelag. Vi påvirkes hele tiden av kriser og forandringer, men har en tendens til å gravitere mot denne grunnstemninga, sier hun.

Den såkalte femfaktormodellen kartlegger fem personlighetstrekk som alle mennesker har, i større eller mindre grad. Hvert av disse fem personlighetstrekkene har seks fasetter, og fire av disse igjen indikerer, ifølge, Nes hvor godt rusta vi er for å se lyst på livet.

– Hvis du har en lav tendens til depresjon og engstelse, altså en lav nevrotisismefaktor, og en høy tendens til ekstroversjonsfaktorer, som å oppleve positive emosjoner og å være aktiv, vital og energisk, har du en god personlig forutsetning for å kunne kjenne glede i livet, også gjennom vanskelige tider. Alle de overnevnte fasettene bidrar til å opprettholde de sosiale relasjonene våre, som er et annet veldig viktig moment både for livskvaliteten generelt og for hvordan vi kommer oss gjennom kriser og utfordringer, påpeker hun.

Mange brikker: - God livskvalitet består av mange ulike faktorer som meningsfull aktivitet, opplevelse av glede, frihet og trygghet, i tillegg til at man har akseptable økonomiske betingelser, sier , Ragnhild Bang Nes, som er førsteamanuensis ved Psykologisk institutt
Mange brikker: - God livskvalitet består av mange ulike faktorer som meningsfull aktivitet, opplevelse av glede, frihet og trygghet, i tillegg til at man har akseptable økonomiske betingelser, sier , Ragnhild Bang Nes, som er førsteamanuensis ved Psykologisk institutt

Fem råd for å mestre pandemien

For dem med en noe mørkere personlighetsvalør, er det likevel mulig å finne en måte å mestre den nye hverdagen på. Med enkle grep kan du, ifølge Nes, trene opp ditt psykologiske immunforsvar.

Hun viser til de fem hverdagsglederådene som britiske helsemyndigheter utvikla i 2008. Disse har sprunget ut av forskning på livskvalitet, mestring og psykisk helse, og er inspirert av kostholdskampanjen fem om dagen: Hva er de fem viktigste tiltakene vi kan treffe for å styrke vår psykiske helse?

  • Knytt bånd og ivareta relasjonene dine. Det handler om å gjøre hyggelige og gode ting med og for andre. Hva er det som gjør at vi kommer oss gjennom en krise? Vi er flokkdyr, å stå sammen er det aller viktigste. Vi finner støtte og glede i hverandre, også digitalt.
  • Fysisk aktivitet. Å være i aktivitet er en mirakelkur både for helsa og livskvaliteten. Men du må finne en aktivitet som passer din form, interesse og utholdenhet, om det er å gå en rolig tur gjennom parken, en digital yogatime eller å løpe maraton. En aktiv kropp gir sterkere psykisk helse.
  • Tilstedeværelse. Det gjelder å være oppmerksom og nærværende på det som skjer rundt deg, men også på dine indre erfaringer. Du blir mindre en kasteball for tankene og følelsene dine, hvis du klarer å reflektere over dem.
  • Å lære noe nytt. Vi har en iboende kraft til å utvikle oss, og vi kjenner glede når denne kraften realiseres. Å erverve ny kunnskap og nye ferdigheter gir oss lykke, kanskje fordi læring har vært så grunnleggende for vår overlevelse. Bli kjent med en ny forfatter, prøv en ny oppskrift eller gjenoppdag en gammel hobby.
  • Å gi og bidra. Koronakrisa har vist oss hvordan folk finner glede ved å hjelpe hverandre. Ved å holde seg hjemme i solidaritet med risikogruppene, eller ved å tilby seg å hjelpe til med for eksempel handling, kan vi kjenne en djup tilfredsstillelse. Å bidra fører til økt livskvalitet, både hos giveren og mottakeren, og aktiviteten bygger dermed også relasjoner, som igjen øker livskvaliteten.

Sunn angst

Espen Røysamb er professor ved Psykologisk institutt og som leder av PROMENTA-senteret, samarbeider han tett med Ragnhild Bang Nes.

Røysamb mener også de fem rådene fra Storbritannia er viktige tiltak i møte med de uvegerlige negative emosjonene som nyheter om virustrusselen produserer i oss.

Han slår fast at uro, angst og nedstemthet er helt naturlige reaksjoner i forbindelse med en slik krisetilstand, som den vi nå står i.

– Dersom vi står overfor en fare, om det er en løve, en tsunami eller et virus, har de negative emosjonene som jobb å beskytte oss. Å bli redd er en funksjonell reaksjon. Vi møter ikke mer enn fem mennesker, vi vasker hendene hele tida. Delvis fordi myndighetene har sagt det, men også fordi vi er redde, sier han.

Professor Espen Røysamb, leder av PROMENTA-senteret, planlegger for forskning også etter koronakrisen. Hva vil utryggheten vi opplever nå føre til?
Professor Espen Røysamb, leder av PROMENTA-senteret, planlegger for forskning også etter koronakrisen. Hva vil utryggheten vi opplever nå føre til?

Problemene oppstår når opplevelsen av fare blir langvarig. Røysamb påpeker at de negative følelsene som angst, redsel og sinne også kan bli vedvarende.

Med et konstant høyt bekymringsnivå får vi i tillegg en tendens til overtenking og grubling, vi er stadig i beredskap, og dette kan igjen medføre problemer som søvnvansker, økt alkoholbruk, konsentrasjonsvansker eller tilbaketrekking, framholder han.

– Du trenger noen pusterom fra bekymringene, også fordi denne situasjonen kommer til å vare en god stund. Spesielt hvis du har mye tid til overs. Kanskje du kan lære deg noe nytt, om ikke annet for å rette fokus et annet sted enn korona. Legge puslespill, løp en ny runde, gå på mindfullnesskurs, lær deg å strikke eller lær deg et språk via nettkurs, sier Røysamb.

Koronasituasjonen aktualiserer flere av områdene PROMENTA-senteret allerede er i gang med å forske på. De planlegger studier som skal se på sosial isolasjon, vennskap, risikopersepsjon, beskyttelsesatferd, livskvalitet og resiliens.

– Vi vil samle data underveis i pandemien for å forstå psykologiske reaksjoner og atferdsmønstre. I tillegg blir det viktig å legge grunnlaget for ny forskning for livet post-korona, sier Røysamb.

Samler data fra pandemien

Forskerne ved PROMENTA er opptatt av å skape ny kunnskap om hvilke prosesser som hindrer og fremmer livskvalitet, og hvordan sosiale og geografiske ulikheter i psykisk helse oppstår.

Ragnhild Bang Nes er i gang med å bearbeide et stort datasett om livskvalitet, gjennomført av Folkehelseinstituttet, SSB og Kantar i løpet av 2019, og seinest i februar 2020.

Livskvalitetdata fra over 100 000 nordmenn blei samla inn før koronapandemien. Den siste spørreundersøkelsen fikk svar fra 24 000 personer i Nordland, bare noen uker før koronanedstengninga. Mellom 9. og 29. mars blei det i tillegg samla inn omfattende livskvalitetsdata fra vel 17 000 personer i hele landet.

– Folkehelseinstituttet planlegger i samarbeid med SINTEF å samle inn nye data fra flere fylker nå i mai og igjen i løpet av høsten. Da kan vi sammenlikne og følge utviklinga over tid for de samme personene, sier Nes.

– Denne og andre livskvalitetsundersøkelser kan hjelpe oss til å forstå hvem som sliter mest og mestrer best, hvorfor og på hvilken måte? Det kan gi oss viktig innsikt i hvilke tiltak og kommunale forhold fremmer eller hemmer livskvaliteten både nå under korona og i tida som kommer, og gjøre oss bedre i stand til å identifisere utfordringer og muligheter. Med en slik kunnskap tilgjengelig kan lokale myndigheter tilrettelegge optimalt for perioden etter koronapandemien, i den gitte regionale konteksten, sier hun.

Ulikhet i lykkelandet

Ragnhild Bang Nes vil ikke bli kalt «lykkeforsker», sjøl om hun ofte har blitt omtalt som det. Både på Folkehelseinstituttet og gjennom sitt arbeid ved Psykologisk institutt har hun forska på livskvalitet. Det er en vesentlig forskjell mellom lykke og livskvalitet slik vi gjerne bruker begrepene, mener Nes.

– God livskvalitet består av mange ulike faktorer som meningsfull aktivitet, opplevelse av glede, frihet og trygghet, i tillegg til at man har akseptable økonomiske betingelser. Livskvalitet er betinga av gode levekår. Politikk spiller derfor en viktig rolle, også når det kommer til subjektiv livskvalitet. Livskvalitetsbegrepet understreker viktigheten av denne helheten og betydninga av levekårene, sier Nes.

Norge er likevel ofte omtalt som et lykkeland: Nordmenn skårer i gjennomsnitt 7,5 poeng på en skala fra 0 til 10 når World Happiness Report rangerer over 150 nasjoner basert på innbyggernes livstilfredshet.

Lav sosial ulikhet, høy sosial støtte og høy grad av tillit er faktorer som gjerne trekkes fram som kjennetegn ved landene som befester topposisjonene på rangeringa.

Likevel er mange som ikke har det bra. 16 prosent av befolkninga i Norge rapporterer at de synes livet byr på store utfordringer, i henhold til folkehelseundersøkelsen i fylkene fra 2019.

– Det er en liten andel. Men hvis du undersøker gruppene i samfunnet som enten er permitterte, arbeidsledige, uføre eller som mottar sosialhjelp, vil du finne at 40 til 65 prosent av disse sier at de opplever lav livskvalitet. Sagt på en annen måte: Livskvaliteten i Norge er skeivfordelt. Og disse gruppene kommer til å vokse i kjølvannet av koronapandemien, sier Nes.

Post-korona

De som hadde det dårlig i utgangspunktet, vil sannsynligvis komme dårligst ut av denne krisa, ifølge Nes. Det er snakk om nettopp de gruppene i samfunnet som mangler kompetanse og ressursene som kreves for omstilling. Hun påpeker at ytterligere marginalisering også er farlig i et samfunnsøkonomisk perspektiv.

– Ulikhet skaper fysiske og psykiske helseproblemer og kan bidra til konflikt, uro og polarisering, som igjen senker tillitsnivået i befolkninga. Om mange mennesker står uten fast jobb, vil det være skadelig både for økonomien, helsevesenet og for demokratiet. Den britiske tenketanken The Economics Foundation har trukket fram det å sikre kvalitativt gode arbeidsplasser som et av de aller viktigste helsetiltakene et samfunn kan iverksette, sier hun.

Nes holder fram at målet med forskninga ved PROMENTA nettopp er å studere prosessene som fører til ulikheter i helse og livskvalitet.

– Og hvilke tiltak som kan fremme livsvilkårene våre og bidra til en positiv utvikling, for alle, sier hun.

– Når støvet har lagt seg etter koronapandemien kan vi forhåpentligvis bidra med kunnskap som kan bidra til å stabilisere levekårene og utvikle samfunnet, lokalmiljøet og ressursene våre på en enda bedre måte, sier Nes.

En felles fiende

Nes er opptatt av å trekke lærdom fra tidligere kriser. For å forstå finanskrisa i 2008, viser hun blant annet til den kanadiske økonomen John F. Helliwell, som en av dem med størst kunnskap om hva den økonomiske nedgangen i 2008-2009 gjorde med folks opplevelse av livskvalitet.

På bakgrunn av livskvalitetsdata fra European Social Survey og Gallup-undersøkelsen, konkluderte Helliwell med at folk flest håndterte finanskrisa oppsiktsvekkende godt til tross for midlertidig fall i tilfredsheten.

– Befolkninga i Irland og Island, land som blei ramma særdeles hardt av nedgangstidene, har ligget høyt på lykkerangeringene, muligens på grunn av relasjonelle faktorer. Blant islandsk ungdom økte faktisk livskvaliteten på målingene, sier Nes.

Ragnhild Bang Nes mener forklaringa finnes i at folk søker sammen i krisetid.

– Det er imponerende å se: Når kriser oppstår, søker folk sammen. Mange opplever økt grad av tilhørighet og fellesskap under kriser. Tradisjonelle skiller utraderes i kampen mot en felles fiende. Enhver krise har sjølsagt ulike faser, og samholdet kan utsettes for slitasje på sikt. Men fellesskapet er avgjørende for livskvaliteten, sier hun.

– Mennesker har en enestående evne til å tilpasse seg. Tilpasning er utgangspunktet for suksessen vår gjennom hele utviklingshistorien. Vi kommer oss gjennom kriser og reiser oss etter nederlag. Kriser skaper som regel også nye løsninger, kreativitet og innovasjon. Et viktig spørsmål nå er hvordan vi som forskere kan framskaffe best mulig kunnskap som kan samfunnet ta i bruk, når utfordringene post-korona skal løses, sier Nes.

Ragnhild Bang Nes forsker på livskvalitet. Hvordan påvirker kriser mennesker?