Overvekt er ikke positivt – akkurat det hersker det liten tvil om. Men visste du at det kan øke risikoen for underlivsplager?

Ved underlivsfremfall presser strukturer seg ned i skjeden. Dette kan være både skjedeveggen, urinblæren, endetarmen eller livmoren. Urin-inkontinens er et annet beslektet problem, som innebærer ufrivillig vannlating.

Tilstandene rammer mange. Rundt 20 prosent av den kvinnelige befolkningen risikerer å måtte gjennomgå kirurgi for å få bukt med problemene. Og selv ikke med kirurgi finnes det noen garanti for at man blir helt bra.

Tidligere forskning har vist at både alder og antall vaginale fødsler er medvirkende faktorer når det kommer til om kvinner blir rammet av problemet eller ikke.

Risa Lonnee-Hoffmann, overlege og gynekolog ved Institutt for samfunnsmedisin på NTNU, ville finne ut om det fantes risikofaktorer som ikke hadde noe med barnefødsler å gjøre.

Overvekt og røyking

I doktoravhandlingen sin brukte hun blant annet data fra den tredje Helseundersøkelsen i Nord-Trøndelag (HUNT 3). Dette er en undersøkelse basert på selvrapportering via spørreskjema og kliniske undersøkelser blant tusenvis av nordtrøndere.

Hun gjorde også en oppfølgingsstudie av kvinner som er operert for underlivsfremfall ved St. Olavs Hospital, og deres partnere.

Arbeidet kaster nå lys over risikofaktorer som hittil har vært mistenkt, men ikke bekreftet i større undersøkelser.

– Vi fant ut at overvekt er en stor risikofaktor, sier Lonne-Hoffmann.

– På hvilken måte?

– For kvinner med en kroppsmasseindeks, BMI, på mellom 25 og 35, øker risikoen for å trenge fremfall-operasjon med omtrent 60 prosent. For urinlekkasje er det en gradvis økning, fra 70 prosent for de med en BMI på opptil 25, til en tredobling for de med BMI på 35 eller mer.

Astma og røyking av tobakk er også en viktig faktor, men kun for urininkontinens. Funn i studien viser at personer som har røyket eller fortsatt røyker, har 30–50 prosent større sjanse for å måtte gjennomføre kirurgi.

Andre kroniske lungesykdommer, slik som kols og bronkitt, utgjør også en risiko. I tillegg er tilstander som øker belastningen på bekkenbunnen forbundet med kirurgi.

– Flaut å snakke om

Historisk sett har underlivsfremfall og urinkonsistens vært tabubelagte temaer, så mange kvinner har vegret seg for å søke hjelp hos legen.

Det er derfor ikke uvanlig å gå med smerter og alle problemer knyttet til dette i lang tid.

Ifølge Lonne-Hoffmann er det større åpenhet nå, men fortsatt føler mange seg alene og ensomme med tilstanden.

– Spesielt en del eldre kvinner synes det er flaut å henvende seg til legen fordi problemene kan oppfattes som en vanlig del av aldringsprosessen. For yngre er det ikke et like stort problem å søke hjelp lenger, sier gynekologen.

Forbedret seksualfunksjon

Foruten pasientens egne smerter, kan fremfall og urininkontinens by på utfordringer når det gjelder sex. Ulike mekanismer kan gi utslag som flere symptomer, blant annet vaginale strukturendringer og urinlekkasje. Psykologisk stress kan også følge med.

Men her er det faktisk noen positive nyheter å melde.

I oppfølgingsstudien ble kvinnene og mennene spurt om seksualfunksjonen i etterkant av gjennomført kirurgi. Funnene viser at for personer med urinlekkasje under sex, kan operasjon gi god effekt.

– Problemet blir stort sett borte, og vi fant ut at i gjennomsnitt hadde seksualfunksjonen forbedret seg ett år etter kirurgi.

Men, legger Lonnee-Hoffmann til:

– Hvis kvinnen hadde dårlig generell helse fra før, eller var deprimert, kunne kirurgien faktisk forverre problemet. Den eksakte årsaken til det vet vi ikke, og jeg er ingen psykolog, men trolig er det fordi personen hadde et visst håp om å bli bedre, men ble skuffet fordi det ikke fungerte.

Ulike forventninger

Det er viktig å snakke om begrensningene før en operasjon, sier hun.

– Når man forbedrer avføringsfunksjonen gjennom kirurgi, blir ikke nødvendigvis seksualfunksjonen bedre. Det er viktig å være klar over, påpeker gynekologen.

– Legen snakker ofte om forbedring av funksjon, men ikke forbedring av samliv eller sex. For pasienten, derimot, er forbedring av seksualfunksjonen veldig viktig.

Et overraskende funn i studien er at yngre kvinner er de med lavest sjanse for forbedring etter kirurgi.

– Jo eldre kvinner er, dess større er potensialet. Sjansen for at en fremfalloperasjon bedrer seksualfunksjonen er mye større etter kvinnen har kommet i overgangsalderen. Grunnen til det vet vi ikke.

Ikke alltid kniven er best

Lonnee-Hoffman nøyde seg ikke bare med å se på kvinnens seksualfunksjon. Hun ville også undersøke om mennenes opplevelse av sexlivet forandret seg før og etter operasjon.

Hun tok utgangspunkt i data fra 40 mannlige partnere. Resultatene viser at seksualfunksjonen hos menn var omtrent den samme, men at orgasme ble bedre etter kirurgi. Selv om forskjellen riktignok var ganske liten, var det likevel noe overraskende.

Menn hadde nemlig rapportert at partnerens klaging over smerter var problemet, og at denne klagingen avtok etter gjennomført kirurgi. Kvinnene selv derimot, rapporterte at det var liten forskjell før og etter.

– Kvinner synes problemet er ekkelt og ubehagelig. Ikke vondt, men ekkelt. Så dette handler nok bare om kommunikasjon mellom mannen og kvinnen, sier forskeren.

– I de tilfellene der kirurgi ikke har noen klar effekt, hva er alternativet for pasienten?

– Samlivsterapi eller samtaler med en sexolog kan kanskje være et bedre alternativ enn kniven. Mange symptomer kan vi gjøre noe med, men seksualfunksjonen er ikke noe som sikkert kan forbedres med kirurgi.