Denne advarselen kommer fra avdelingsdirektør i Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten Gro Jamtvedt, som påpeker at vi nå sitter med store kunnskapshull på en rekke viktige helseområder. 

Kunnskapssenteret publiserer hvert år en oversikt over slike kunnskapshull. Disse oversiktene er basert på en gjennomgang av såkalte meta-analyser, som skiller seg fra enkeltstudier ved at de systematisk oppsummerer mange studier. 

De fleste av Kunnskapssenterets oversikter har konkludert med at det er behov for mer og bedre kunnskap på flere viktige spørsmål. 

I 2013 påviste Kunnskapssenteret for eksempel at vi mangler studier på effekten av acetylsalisylsyre mot kreft, og i 2014 kom rapporten som fastslo at ingen forskere har undersøkt effekten av elektronisk timebestilling hos fastlegene.

Manglende referanser – ingen penger

Men Kunnskapssenteret har selvsagt ikke oversikt over alle kunnskapshull.

Jamtvedt mener derfor at forskere må bli flinkere til selv å kartlegge og sammenstille alle tidligere forskningsresultater før de setter i gang nye prosjekter.

Undersøkelser har vist at forskere henviser i gjennomsnitt til to tidligere studier, uavhengig av hvor mange tidligere undersøkelser som er gjennomført og som det burde vært henvist til. Og ofte refererer forskerne til studier som kun underbygger og støtter det prosjektet de selv vil gjennomføre.

Ny forskning mangler altså en forankring i systematiske oversikter som sammenstiller all tidligere forskning om temaet.

– Det er uheldig at noen forskere bruker tid på temaer som strengt tatt allerede er avklart, mens det blir utført lite forskning på de områdene hvor samfunnet har et stort behov for mer forskning. Derfor mener jeg at helseforskningen bør bli mer kunnskapsbasert, i den forstand at forskere må henvise til alt som allerede finnes av forskning før de får finansiering eller setter i gang et nytt prosjekt, uttalte Jamtvedt i et foredrag på en konferanse i regi av Norges forskningsråd.

Gammel forskning koster menneskeliv

Den kanskje verste konsekvensen av at forskere setter i gang med nye prosjekter uten først å sjekke hva som allerede finnes, er at befolkning og pasienter kan bli utsatt for unødvendig forskning. Det er uetisk og uforsvarlig, og det kan koste både liv og helse fordi kunnskap blir tatt i bruk for sent.

– I 2005 ble det for eksempel gjort en meta-analyse som viste at vi allerede midt på 1980-tallet hadde kunnskapen som trengtes for å redusere krybbedød ved mageleie, men kunnskapen ble ikke tatt i bruk før mange år senere. Det kan ha kostet så mye som 10 000 spedbarn livet bare i Storbritannia, sa Jamtvedt.

Kunnskapssenterets direktør Magne Nylenna og avdelingsdirektør Gro Jamtvedt har tidligere skrevet en kronikk i Dagens Næringsliv om temaet. Der påpekte de blant annet at menneskeliv kunne vært spart også i behandlingen av hjerteinfarkt, dersom eksisterende studier var blitt oppsummert og resultatene satt ut i livet.

Den britiske forskeren Sir Iain Chalmers – en av grunnleggerne av Cochrane-samarbeidet – og kollegaen Paul Glasziou publiserte i 2009 en artikkel der de estimerte at 80 prosent av helseforskning er bortkastet. En vesentlig årsak var at over 50 prosent av studiene ikke var forankret i forskningsoversikter.

Krever mer relevans i forskningen

Gro Jamtvedt har jobbet med forskningsoversikter i nærmere 20 år og er glad for at de siste årene har vist en økende bevissthet om temaet. Men det er ennå et stykke igjen.

– Det er et stort fremskritt at det nå blir lagt mer vekt på brukermedvirkning i helseforskningen, slik at pasientene skal få større innflytelse på hva helseforskerne skal forske på. Men vi bør også komme dit at det stilles krav om forskningsoversikter som basis når forskere søker om finansiering.

Helse- og omsorgsdepartementet har nå bedt både Forskningsrådet og de regionale helseforetakene om at det skal legges til «relevans» som et kriterium i vurderingen av søknader, og nå går diskusjonen om hvordan vi skal vurdere denne relevansen. Forskningsoversikter og brukermedvirkning i forskning kan være nyttig for å øke relevans, mener Jamtvedt.

– Mange må ta ansvar

I en skarp artikkel i det medisinske tidsskriftet The Lancet har Sir Iain Chalmers og Magne Nylenna påpekt at det er «uetisk, uvitenskapelig og sløsing med ressurser» å starte forskning uten å systematisk gjennomgå dokumentasjon av det som allerede er kjent. Spesielt når forskningen involverer mennesker eller dyr.

Dette er Jamtvedt enig i.

– Det er ikke vond vilje eller noe slikt som ligger bak, men det har isteden vært vanlig å gjøre det sånn. Systemene våre har ikke stilt krav om at det skal utarbeides forskningsoversikter eller gjennomføres grundige litteraturstudier når forskningsprosjekter skal utformes. Men nå begynner dette å komme, etter at stadig flere har fått øynene opp for problemstillingen, sier Jamtvedt.

Hun mener det er mange grupper som kan bidra til å få dette inn på et bedre spor.

– Forskerne selv kan selvsagt bidra, og de etiske komiteene som vurderer forskningsprosjekter, kan spille en viktig rolle. Det ligger også et ansvar hos de som finansierer forskningen, og vi må heller ikke glemme tidsskriftredaktørene. Det medisinske tidsskriftet The Lancet publiserer nå bare kliniske studier som refererer til en systematisk forskningsoversikt, forklarte Jamtvedt på konferansen.

– Overrasket

Divisjonsdirektør i Forskningsrådet Jesper Simonsen er overrasket over at så mye forskning ikke er forankret i systematiske oversikter over tidligere forskning og derfor vurderes som bortkastet.

– Grundige litteraturstudier er et grunnleggende element i planleggingen av alle forskningsprosjekter. Når Forskningsrådet vurderer vitenskapelige kvalitet på prosjektsøknadene, legges det derfor stor vekt på søkerens dokumentasjon av kjennskap til forskningsfronten, sier han.

– Forskningsrådet er opptatt av at høy kvalitet i forskningen også betyr at den er nyskapende og nyttig. Og da er det viktig å fremheve betydningen av at forskning bygger videre på eksisterende kunnskap. Kunnskapsoppsummeringer har dessuten betydning for vårt eget strategi- og utviklingsarbeid og for arbeidet med forskningsprogrammer, slår Simonsen fast.