Annonse
Kvinne i laboratorieklær holder opp et reagensrør med blod.
Flere studier viser at spor av PFAS i blodet kan ha negative helseeffekter.

FHI ønsker jevnlig testing av PFAS i nordmenns blod

Folkehelseinstituttet (FHI) mener nordmenn bør testes jevnlig for nivåer av miljøgiften PFAS. Nå er FHI i gang med den første store undersøkelsen av PFAS i den norske befolkningen.

Publisert

De helseskadelige miljøgiftene PFAS finnes i mange vanlige produkter. Fluorstoffene er generelt koblet til flere negative helseeffekter, opplyser Folkehelseinstituttet.

I fjor analyserte FHI blod og urin fra 669 norske barn og fant at nesten én av tre overskred tålegrensen for PFAS. Nå skal også voksne undersøkes. Europeisk forskning og kostholdsanalyser tyder på at over halvparten av nordmenn får i seg for mye av disse fluorholdige stoffene, skriver Klassekampen.

– Det er bekymringsfullt at en så stor andel overskrider grensen for det som anses som trygt. Det øker risikoen for uønskede helseeffekter på befolkningsnivå, sier Line Småstuen Haug, seniorforsker og prosjektleder for Miljøbiobanken.

PFAS kan påvirke pubertet

Tidligere i år skrev forskning.no om en studie som fant at jenter med mye PFAS i kroppen fikk menstruasjon tidligere.

En ny norsk studie finner nå en sammenheng i motsatt retning: gutter med mye PFAS i blodet fikk en annerledes pubertet-utvikling enn andre.

Hva er PFAS?

PFAS består av over 10.000 fluorholdige stoffer som finnes i en rekke produkter, inkludert gitarstrenger, tanntråd og sminke. Stoffene siver ut i naturen og ender opp i dyr og mennesker, hovedsakelig gjennom mat og drikke. I en tidligere studie fant Line Småstuen Haug PFAS i alle de rundt 30 matvarene hun undersøkte.

Haug mener det er nødvendig med jevnlig overvåking av miljøgifter i befolkningen. EU arbeider nå med å innføre lovpålagt overvåking av PFAS hos mennesker.

Denne høsten jobber EU med et forslag om å forby alle PFAS-stoffer, et initiativ Norge støtter. Haug understreker behovet for et totalforbud, siden alle fluorstoffer potensielt kan brytes ned til skadelige varianter.

LES OGSÅ:

Opptatt av klima og miljø?

Her får du jevnlige utslipp av nyheter fra forskning.no om klimaendringer, miljø, forurensning og truede arter.

Meld meg på nyhetsbrev

Powered by Labrador CMS