Oppdag våre andre nettsteder:

Du leter kanskje etter...

Oppdag våre andre nettsteder:

Annonse

Den norske studien er en av få som har studert sammenhenger mellom PFAS i gutters kropper og pubertet. Høye nivåer av miljøgiften i blodet hang sammen med senere pubertetsstart.

(Foto: Jayakri / Shutterstock / NTB)

Disse miljøgiftene er overalt – og
de gjør noe med gutters pubertet

Kjemikalier vi får i oss gjennom mat og drikke, hoper seg opp i kroppen. Det kan påvirke pubertetsutviklingen hos gutter, ifølge en ny studie.

Ida Irene Bergstrøm Journalist

Publisert mandag 16. september 2024 - 00:00

De kalles evighetskjemikalier.

Har de først havnet i naturen og i kroppene våre, så blir de der en god stund.

De brukes i klær og kosmetikk og matemballasje. Og vi får dem i oss, alle som en, gjennom mat og drikkevann.

Fordi en del av PFAS-kjemikaliene finnes nesten overalt, har så å si alle mennesker dem i blodet, ifølge Folkehelseinstituttet.

Noen av dem er forbudt allerede, og blant annet Norge er med på et forslag om å forby dem alle i EU.

Men de forsvinner altså ikke med et forbud.

Påvirker helsa vår

Studier har vist at PFAS-kjemikalier – det finnes mange varianter av dem – påvirker helsa vår. De forstyrrer immunsystemet og kan gjøre at vaksiner fungerer dårligere. Noen av dem er klassifisert som kreftfremkallende, og de kan hemme fosterutvikling.

Det finnes også studier som viser sammenheng mellom PFAS og forstyrrelser av puberteten. Teorien er at PFAS, som en del andre kjemikalier, kan forstyrre hormonbalansen og dermed påvirke puberteten.

Tidligere i år skrev forskning.no om en studie som fant at jenter med mye PFAS i kroppen fikk menstruasjon tidligere.

En ny norsk studie finner nå en sammenheng i motsatt retning: gutter med mye PFAS i blodet kom senere i puberteten.

Mest lest

Pubertet, PFAS og gutter

– Det er lite forskning på PFAS og pubertet, særlig hva gjelder gutter, forteller Ingvild Halsør Forthun, en av forskerne bak studien.

Mye av forskningen som finnes, er dessuten basert på selvrapporterte data. De som er med på studiene, har altså selv fortalt hvor langt de er kommet i puberteten. For jenter er det snakk om å huske omtrent når de fikk første menstruasjon. For gutter er det ikke like enkelt å svare på spørsmålet.

I den nye studien er det forskerne som har slått fast hvor langt barna er kommet i puberteten. De har målt hormoner i blod, kartlagt kjønnsbehåring, og brukt ultralyd for å måle utvikling av bryster hos jentene og testikler hos guttene.

Dette er en av styrkene til studien, ifølge Forthun, som jobber ved Klinisk institutt 2 ved Universitetet i Bergen.

Dataene er fra 2016, fra noe som heter Vekststudien i Bergen 2. Målet med studien var å kartlegge puberteten til norske barn og se på hva som kan påvirke den.

Mindre testikkelvolum

Forthuns jobb har vært å se om det er sammenhenger mellom nivåer av PFAS i blodet og pubertetsutviklingen.

Definisjonen på at en gutt har kommet i puberteten er at testiklene har oppnådd en viss størrelse og at blodet har et bestemt nivå av testosteron. For gutter er det normalt at dette skjer når de er mellom 9 og 14 år gamle.

Forskerne valgte å se på gutter innenfor denne normalen, og se om de fant forskjeller i når puberteten startet basert på PFAS-nivåer.

I en av analysene ble de 228 guttene i studien delt i tre grupper – de som hadde mest PFAS, de som hadde minst PFAS, og de som var midt imellom.

Da forskerne sammenlignet dem med minst og mest PFAS i blodet, så de en tydelig sammenheng: De med mye PFAS i blodet kom i puberteten 10 måneder senere enn dem med minst PFAS i blodet.

– Sammenhengen gjaldt for flere av målene våre. De guttene som hadde høyere nivåer av PFAS hadde mindre testikkelvolum, lavere testosteronnivå og senere kjønnsbehåring, sier Forthun.

Denne sammenhengen mellom PFAS og senere kjønnsmodning er også funnet tidligere i studier på dyr.

Ikke årsak-virkning

Studien er det forskerne kaller en tverrsnittsstudie. Den gir et øyeblikksbilde av prøver samlet inn for en gruppe gutter i 2016. Guttene er ikke fulgt over tid.

– Vi kan altså ikke si at PFAS er årsaken til at disse guttene kommer senere i puberteten, sier Forthun.

– Men vi ser en tydelig sammenheng.

Funnet støtter opp under teorien om at PFAS kan forstyrre pubertetsutviklingen, og at det ikke er ønskelig med mye PFAS i kroppen, ifølge Forthun.

Uvanlig gode data

Birgitte Lindeman er ekspert på kjemikaliers effekt på menneskekroppen. Hun er forsker ved FHIs avdeling for kjemikalietoksikologi.

Den nye pubertetsstudien er solid og godt gjennomført, ifølge Lindeman.

– Det som er veldig bra, er de gode målene de har på pubertetsutvikling. Det er uvanlig å ha så fine data, sier hun.

– Men vi trenger flere studier for å kunne si noe om årsakene til funnene.

Lindeman påpeker for eksempel at maten vi spiser, er en viktig kilde til PFAS og at også forskjeller i kosthold kan påvirke pubertetsutvikling.

I noen studier finner forskere en sammenheng mellom PFAS og tidlig pubertet, mens andre ganger finner de sen pubertet. Forskningen er altså ikke helt entydig, ifølge Lindeman.

– Men PFAS kan utmerket godt ha ulik effekt på jenter og gutter, sier hun.

Ikke sterk nok sammenheng enda

Lindeman var med på å skrive helsevurderingen av PFAS som inngår i det nevnte forslaget om et forbud mot alle PFAS-stoffene i EU.

– Dataene på effekten av PFAS på vårt immunsystem er rimelig sterke. Dataene for effekter på pubertet i de nivåene mennesker blir utsatt for er ikke like klare, sier hun.

– Men det er en utfordring at vi alle blir eksponert for disse stoffene. Det er noe man må gjøre noe med.

Noen PFAS er allerede forbudt og flere er under vurdering.

– En del av de PFAS-ene som måles i blodet til folk i dag, er strengt regulert. Men man blir stadig eksponert fordi de er så ekstremt stabile i miljøet, sier Lindeman.

– Det er tusenvis av ulike PFAS. Forbyr man en, er det ikke ønskelig at den erstattes av en annen. Derfor er det foreslått et tilnærmet totalforbud.