- Barn utsettes for miljøforurensing på en helt annen måte enn voksne. For eksempel, hvis en voksen og et barn går langs en bilvei, vil barnet puste inn luft som er mye nærmere bakken enn den voksne. Barnet puster i nesten samme høyde som der eksosrøret på en bil er plassert.

- Det vil være mange flere eksospartikler i luften som barnet puster inn, sier Jocelyn Clench-Aas, forsker ved Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten. Hun er en av forskerne som har vært med i den store europeiske undersøkelsen om barns helse og miljø, PINCHE.

Sårbare kropper

Barn leker i sandkasser, på gress og i skogen. Ofte leker de med bare hender, av og til glemmer de å vaske hendene før de stikker fingrene i munnen. Dette er en av mange grunner til at barn er mer utsatt for miljøgifter som finnes i sand, jord og regnvann.

Ikke bare er barn i tettere kontakt med potensielt farlige stoffer; disse stoffene kan også gjøre mer skade i unge kropper som ennå ikke er ferdig utvokst.

- Barn og unges biologi gjør at de er mer følsomme for forurensing. De tar inn mer gift i forhold til kroppsvekt enn voksne. Barnas organer er ikke ferdig utviklet og er derfor mer sårbare. E-coli saken er et tragisk eksempel på dette.

- Noen typer gift er spesielt farlige i to- til treårsalderen, andre når man er åtte til ti år. Spebarn er mest sårbare. Generelt kan vi si at jo tidligere barnet blir eksponert for miljøgifter, jo farligere er det, forklarer Christofer Lundqvist.

Han er overlege i nevrologi ved Ullevåll sykehus og har deltatt i flere forskningsprosjekter om barn og miljø. Lundqvist var ansatt som forsker i Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten mens han deltok i PINCHE.

Vet mer om voksne

- Hvorfor ble PINCHE startet?

- Tidligere forskningsstudier har beskrevet hvordan forurensing kan påvirke voksne menneskers helse. Disse studiene har ikke tatt høyde for at barn og unge er en spesielt sårbar gruppe.

- Forskerne har heller ikke gitt noen råd og anbefalninger om hva vi må gjøre for å hindre at forurensing gir helseskader. I PINCHE-prosjektet fokuserer vi på barn og unge, vi gir konkrete råd til politikere og andre beslutningstakere og sier hva som er viktigst å gjøre noe med, sier Lundqvist.

Europeisk prosjekt

- Hvordan ble prosjektet gjennomført?

- Forskere fra hele Europa deltok i PINCHE. Vi gikk gjennom all tilgjengelig forskningslitteratur som handlet om barn og unge og forurensing. Vi var spesielt interessert i forskningsstudier som undersøkte hvilke konsekvenser luftforurensing, bråk, kreftfremkallende stoffer og giftige stoffer som påvirker nervesystemet har på barn og ungdoms helse.

- I tillegg undersøkte vi om sosio-økonomiske forhold betyr noe for hvordan barn utsettes for forurensing.

Luften truer

-Hva er de største miljøtruslene mot barn og unge i Norge i dag?

- Trafikkforurensing er den største helsefaren. I eksos finnes det mange typer partikler som ikke er bra for luftveiene hos barn og unge. De farlige partiklene kan forårsake og forverre astma og allergi. Det er flere barn og unge som har astma og allergi i dag enn tidligere og antallet astmatikere bare øker.

- Trafikkforurensing er et spesielt stort problem i Oslo, men det er enda verre i andre europeiske storbyer, understreker forskeren. Han fortsetter:

- Giftige stoffer som PCB, dioksiner, kvikksølv og pesticider finnes i større og mindre grad i naturen. Vi finner spesielt mye av dem i fet fisk, fordi disse stoffene blir tatt opp i fett. Dette er giftige stoffer som påvirker nervesystemet - såkalte nevrotoksiner. Det betyr at hjernen kan bli hindret i å utvikle seg normalt. Det er blant annet påvist en klar negativ sammenheng mellom kvikksølv og IQ.

- Forskere har også vist at nevrotoksiner har negativ effekt på barn og unges evne til å lære. Nevrotoksiner kan også påvirke barn og unges oppførsel og føre til hormonforstyrrelser.

- Hvis du lurer på hvor farlig dioksin er, kan du ta en titt på bilder av Ukrainas president Viktor Jusjtjenko. Han ble forgiftet av dioksin i den ukrainske valgkampen i 2004 - 2005 og fikk ansiktet sitt ødelagt. Dioksin og PCB er forbudt i Norge i dag, men finnes fremdeles i naturen. PCB oppstår blant annet når søppel og industrielt avfall brennes, forteller Lundqvist.

Bli bevisst

- Hvilke anbefalninger ga forskerne i PINCHE til politikere og beslutningstakere? Hva kan vi gjøre for å hindre at forurensing gir barn og unge helseskader?

- Det handler mye om å bli mer bevisst. Når det gjelder luftforurensing, er vår anbefalning at man ikke bygger skoler og barnehager nær trafikkerte veier. I tillegg kan foreldre passe på at barna ikke leker mye ute i tett trafikkerte områder.

- Med hensyn til nevrotoksiner, bør gravide og ammende være spesielt forsiktige med fet fisk. Alle bør tenke over hvor fisken de spiser kommer fra. Ikke spis fet fisk mer enn en gang i uken. Norske myndigheter bør sette klare grenser for hva som er tillatt av nevrotoksiner i fisk. De bør også gi pålegg om at produsenter må rense fiskeoljen de selger.

- Generelt mangler det mange lover og regler mot miljøforurensing. Dette må både norske og europeiske myndigheter ta tak i. Vi trenger blant annet regler for hva vi skal gjøre med elektronisk avfall som for eksempel gamle PC’er og stereoanlegg.

- I elektroniske apparater finnes de stoffer som brukes for å forhindre brann, såkalte bromerte flammehemmere. Vi vet for lite om hvilke helseskader de kan gi, og vi risikerer at disse stoffene kan bli fremtidens dioxiner.

- Det er spesielt bekymringsverdig fordi utslippet av disse stoffene øker raskt, avslutter Lundqvist.