Pasienter i samiske områder er mindre fornøyde med legetjenestene enn andre, og ofte er språkproblemer årsaken til misnøyen.

For å ivareta behovene til den samisktalende befolkningen har det i mange år vært en egen samisk kvote ved medisinstudiene i Bergen og Tromsø.

Likevel sliter man fortsatt med å få nok samisktalende leger i de samiske kjerneområder, som regnes som kommunene Kautokeino, Karasjok, Porsanger, Tana og Nesseby i Finnmark samt Kåfjord i Troms.

Et nytt forskningsprosjekt ved Norut NIBR Finnmark skal nå undersøke hvordan kvoteordningen fungerer, og hva som eventuelt kan gjøres for å bedre situasjonen. Vil det hjelpe å utdanne flere samiske leger?

Leger vender tilbake

Tidligere studier viser at det er en sammenheng mellom stedet leger vokser opp og utdanner seg, og hvor de velger å arbeide senere.

Flere undersøkelser har også vist at de fleste leger som utdannes i Tromsø blir værende i Nord-Norge, men disse studiene har bare tatt for seg de første årene legene er i yrket.

Det er liten kunnskap om den videre karrieren til disse legene, og en vet heller ikke noe om hvor vidt tendensen til å bli værende også gjelder for samiske leger med tilhørighet i samiske områder.

Kvoter uten forpliktelser

I dag finnes det flere kvoteordninger, blant annet en geografisk kvote for søkere fra Nord-Norge som praktiseres ved Universitetet i Tromsø.

En del av denne kvoten er forbeholdt søkere fra Nord-Troms og Finnmark. I tillegg har medisinstudiet en egen kvote på inntil to studieplasser hver for samiske søkere som kan dokumentere samiske språkferdigheter.

Men kravene for å komme inn på den samiske kvoten har forandret seg gjennom årene. Kvoteringen har ikke alltid vært knyttet til språk, men også til det å oppfatte seg selv som same.

Blant kvotestudentene er det mange som ikke har kommet fra Indre Finnmark, men mange samiske medisinstudenter har også kommet inn utenom den samiske kvoten.

Det har imidlertid aldri vært noen reelle forpliktelser i form av bindingstid knyttet til kvotene for samiske studenter på medisinstudiet.

Det er derfor interessant for forskerne å finne ut av hvilke virkninger kvoteordningen har hatt for legedekningen i samiske kommuner.

Skal skaffe dokumentasjon

Forskerne skal undersøke arkivmateriale og register for å dokumentere kvoteordningen og legenes arbeidssteder. De skal også gjøre intervjuer av et utvalg samiske leger med og uten arbeidserfaring fra samiske kommuner.

Seniorforsker Birgit Abelsen er prosjektleder, og deler av prosjektet vil inngå i et doktorgradsarbeid. Prosjektet går over to år og er finansiert av Fylkesmannen i Finnmark.

Følg prosjektet her: Hvor blir det av de samiske legene?