Botox-behandling på kreftsvulster i magen på mus er testet ut av forskere på NTNU i Trondheim, og nervegiftstoffet viste seg å ha enorm effekt. Kreftsvulstene skrumpet nesten helt inn.

Nå skal det forskes på hva botox kan gjøre for kreftpasienter i framtiden.

Tester ut på mennesker

De lovende resultatene fra studien med forsøk på mus har ført til oppstart av en klinisk studie for pasienter med magekreft i Norge.

– Vi har fått godkjent et pilotprosjekt hvor botox-behandling skal testes ut på pasienter som har magekreft, men som ikke kan opereres og hvor all annen behandling er utprøvd uten effekt, sier Gøran T. Andersen, lege i gastrokirurgi på St. Olavs Hospital.

I dette prosjektet skal botox injisereres i og rundt svulsten i magesekken ved hjelp av gastroskopi.

Ti pilotpasienter

Det er også en del tilleggskriterier som må være oppfylt for å være med i dette pilotprosjektet. Blant annet må kreftsvulsten være målbar på røntgen slik at effekten av botox-behandlingen kan evalueres med ny røntgenundersøkelse noen uker etter behandlingsforsøket.

– Det er en utfordring å finne pasienter som oppfyller kriteriene i denne studien, sier Andersen.

Pilotstudien er godkjent med tanke på ti pasienter, og vil gjennomføres ved gastrokirurgisk avdeling på St. Olavs Hospital i samarbeid med kreftavdelingen ved samme sykehus.

Hvordan fungerer botox?

Nervesystemet spiller en avgjørende rolle i styringen av mange organer. Forskere har nå funnet ut at vagusnerven bidrar til utviklingen av magesvulster.

Vagusnerven sender signaler til andre nerver, blant annet til nerver knyttet til kreftstamceller. Nervesignalene fungerer som næring for kreftstamcellene.

Ved å stoppe nerveimpulsene som sendes til svulsten, stoppes også utviklingen av svulsten. Nervegiften botox er en av metodene som forskerne har testet ut for å hemme nervene og stanse nervesignalene. Botox-metoden har vist seg svært effektiv.

Dette kommer fram i en ny studie publisert i Science Translational Medicine i går.

– Denne studien viser at nervene kontrollerer kreftstamceller, sier professor Duan Chen som har vært med på studien.

– Vi fant at ved å lamme nervene, blir stamcellene i kreftsvulsten undertrykt. Dette kan brukes både i kreftbehandling og kreftforebygging, sier Chen.

Effektive metoder

Forskerne forsøkte fire ulike metoder for å bryte forbindelsen mellom nerver og kreftsvulst:

• kirurgisk ved å kutte den gastriske vagusnerven (vagotomi)
• ved lokal injeksjon av botox for å blokkere frigjøring av nevrotransmitter fra vagusnerven
• ved å gi et medikament for å blokkere reseptoren av nevrotransmitteren
• ved å slå av reseptor-genet.

– Vi fant ut at effekten var svært god, spesielt med lokal vagotomi og ved å injisere botox. Det overrasket oss, sier Chen.

Nesten ingen bivirkninger

– Vi tror at denne behandlingen er god fordi den kan brukes lokalt, og er rettet mot kreftstamceller. Botox kan injiseres gjennom gastroskopi, og det krever bare noen timers sykehusopphold for pasienten, sier Chen.

Han legger til at prosedyren også er mindre giftig enn de fleste andre kreftbehandlinger, den er rimeligere og har nesten ingen bivirkninger.

Botox-behandling kan være en tilleggsbehandling for pasienter som har uhelbredelig magekreft, eller for pasienter som har fått cellegift, men ikke lenger reagerer på slik behandling.

Det kan også vurderes hos pasienter som ikke tåler cellegift, eller hos pasienter som ikke ønsker cellegiftbehandling. 

Prøves ut på flere kreftformer

Forskerne ser også muligheter for å prøve denne metoden på andre kreftformer, som kreft i prostata, bukspyttkjertel og endetarm.

Det er forskere fra NTNU, Columbia University og MIT, sammen med forskere fra Japan og Tyskland, som er involvert i forskningen om botox-behandling på kreftsvulster.

Arbeidet er støttet med tilskudd fra Forskningsrådet Norge, Fellesprogrammet ved NTNU medisinske fakultet og St. Olavs Hospital, og det amerikanske National Institutes of Health.

Referanse: 

Duan Chen m.fl: Denervation suppresses gastric tumorigenesis. Science Translational Medicine. August 2014 DOI: 10.1126/scitranslmed.3009569