Overraskande biverknad av cellegift

Cellegift som blir brukt rutinemessig mot akutt blodkreft, kan paradoksalt nok føre til at kreftcellene overlever lenger. Norske forskarar foreslår ei ny behandlingsform som skal rette på problemet.

Denne artikkelen er over ti år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.

Antrasyklinar er ein type cellegift som er blitt nytta mot ulike kreftformer, mellom anna akutt myelogen leukemi (AML), i fleire tiår.

Likevel veit ein ikkje nøyaktig korleis antrasyklinar set kreftcellene ut av spel, og heller ikkje kvifor nokre pasientar til slutt utviklar motstandskraft mot cellegifta.

Ei gruppe forskarar ved institutta for biomedisin og indremedisin ved Universitetet i Bergen, har sett nærare på dette.

Protein motverkar cellegift

- Vi starta med å drepe leukemiceller for å sjå kva endringar vi fann i proteinmønsteret deira, fortel Gro Gausdal, som nyleg har disputert for doktorgraden med ei avhandling basert på dette arbeidet.

Rettleiarar har vore professorane Bjørn Tore Gjertsen og Stein Ove Døskeland.

Målet var å identifisere protein som er spesielt viktige for å framkalle kreftcelledød, og som kunne nyttast til å utvikle meir målretta og mindre giftige kreftmedisinar.

Ved å sjå etter proteinendringar som kunne kaste lys over korleis antrasyklinar drep kreftceller, oppdaga forskarane at kreftcellene reagerer på cellegifta ved å produsere protein som hjelper dei å overleve.

Overlevingsproteina gjer at kreftcellene brukar lenger tid på å døy.

- Dette har vi også vist ved optisk “imaging” på levande dyr, så det er ikkje noko som berre skjer i cellekulturar, fortel Gjertsen.

Foreslår ny behandling

Då forskarane tilsette eit stoff som hemmar proteinproduksjon, auka effekten av antrasyklinane, og kreftcellene døydde fortare.

Dei foreslår difor å la AML-behandling med antrasyklinar bli følgt av behandling med ein proteinsyntesehemmar på det tidspunktet der produksjonen av overlevingsprotein skjer.

Det er ein uvanleg tanke, fordi ein tradisjonelt har rekna med at antrasyklinar er avhengige av nettopp cellene si evne til proteinproduksjon for å vere maksimalt effektive.

Behandlinga vart testa på mus, og det viste seg at dyra overlevde lenger dersom dei vart behandla med proteinsyntesehemmarar i tillegg til antrasyklinar.

Forskarane har gjort greie for funna i ein artikkel i tidsskriftet Blood.

I forskinga brukte dei leukemiceller frå etablerte cellelinjer som er dyrka i laboratorium, men også celler frå pasientar under cellegiftbehandling. Dei same forandringane vart funne i begge tilfella.

- Det har vore ein del kritikk mot å basere seg på cellelinjer, fordi desse cellene veks i eit kunstig miljø og i mykje større volum enn kreftceller frå pasientar, seier Gjertsen.

- Dessutan er dei ofte gamle og kan ha forandra seg mykje frå den kreften dei skal representere. Men arbeidet vårt har vist at det ikkje er så gale å bruke dei likevel, peikar Gausdal på.

Translasjonsforsking gjev resultat

Mykje av arbeidet har vore utført med hjelp frå teknologiplattforma PROBE, som tilbyr hjelp med identifisering og karakterisering av uttrykte protein i biologiske prøver.

Neste steg i arbeidet blir å skaffe pengar til testing, slik at oppdaginga på sikt kan bli ein del av rutinen ved kreftbehandling. I tillegg ligg det fleire andre funn og ventar på å bli studert nærare.

- Antrasyklinar verkar på mange ulike måtar, og vi kunne ikkje ta tak i alt på ein gong, forklarer Døskeland.

Han legg vekt på at satsing på såkalla translasjonell forsking, der kunnskap frå laboratorium og klinikk får påverke og utfylle kvarandre, har vist seg svært effektivt i deira tilfelle.

Han framhevar også at samarbeid mellom ulike einingar på universitet og sjukehus har vore viktig.

- Vi ville aldri klart det like godt om vi skulle halde på kvar for oss.

Powered by Labrador CMS