Denne artikkelen er over ti år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.
Australske forskere har nemlig funnet ut at flaggermusspytt inneholder et stoff som løser opp klumper i blodet. Slike klumper kan sette seg fast og lage blodpropp hos mennesker, og setter proppen seg i hjernen kalles det slag.
Antiklumpspytt
Vampyrflaggermusa livnærer seg av å bite små hull i folk og fe, for så å slikke i seg blodet som renner ut av såret. Men uten antiklumpmiddel i spyttet hadde det ikke blitt mye mat på den lille skapningen. Blod reagerer nemlig på lufta, klumper seg og størkner så snart det går hull på huden. Det er her flaggermusspyttet kommer inn, melder BBC.
Det inneholder nemlig et enzym som hakker i stykker fibrinet som binder blodklumpen sammen, og nå planlegger altså forskerne å bruke samme metode for å bli kvitt ubudne blodpropper inni kroppen.
Men forvent deg ikke flaggermus hengende i beredskap i akuttmottaket på framtidas sykehus. Forskerne har nemlig klart å lage det virksomme stoffet Desmodus rotundus salivary plasminogen activator (DSPA), som de har prøvd ut på mus.
Bedre enn eksisterende medisin?
"Ikke akkurat noen skjønnhet."
Det finnes allerede en annen medisin, recombinant tissue plasminogen activator, (rt-PA), som virker på samme måte, men den er ikke så bra for kroppen. Rt-PA kan bare gis innen tre timer etter at symptomene har begynt, og det har vist seg at stoffet kan påvirke reseptorer som kan gi hjerneskade.
Mye tyder altså på at flaggermusenzymet kan gjøre en bedre og sikrere jobb. Det sikter seg inn på blodklumpene, og bryter ned fibrin mye mer effektivt enn rt-PA, men lar resten av hjernen være i fred.
Det vil si, det ser ut til å gjøre det i hjernene til mus som ikke har slag. Men det er ikke godt å si om det virker likedan på oss mennesker, og det er det forskerne nå skal prøve ut i kliniske tester av menneskelige pasienter i Europa, Asia og Australia.
Hvis alt går etter planen kan det altså se ut som om vampyren i framtiden kan redde menneskeliv, i stedet for å ta dem.
