Bruk av kunstig intelligens skal bidra til enda bedre bildediagnostikk for pasienter. Nasjonalt senter for e-helseforskning skal drive følgeforskning på prosjektet.

Målet er å forbedre helsetjenesten og frigjøre radiologressurser, slik at de kan benytte mer tid på mer avanserte undersøkelser, der tid kan være mer avgjørende for pasientene.

Bruk av kunstig intelligens (KI) til dette formålet kan forbedre helsetjenesten for halve befolkningen i Norge innen kort tid.

– Vi ønsker at kunstig intelligens skal bidra til en bedre arbeidshverdag for radiologene våre ved å hjelpe dem med den store pågangen vi har innen diagnostikk og med å gi god faglig støtte. KI vil nok ikke løse alle utfordringene, men det blir et viktig bidrag, sier avdelingssjef ved Avdeling for bildediagnostikk i Vestre Viken HF, Jon Haakon Malmer-Høvik.

Big data

Med den nye KI-løsningen vil røntgenbildene som tas ved sykehuset bli sendt til en skytjeneste.

Her blir bildene analysert av algoritmer, og KI-svaret blir sendt tilbake til et bildelagringssystemet.

Dette vil bidra til å kvalitetssikre og effektivisere pasientforløpene og arbeidet til radiologene.

Forskerne må tidlig med

Det er viktig for helsesektoren å ta i bruk KI, mend det må også forskes på mulighetene og utfordringene som oppstår med medisinsk bruk av kunstig intelligens.

Forskere ved Nasjonalt senter for e-helseforskning har derfor vært med siden prosjektets oppstart. Nå driver de såkalt følgeforskning. Det betyr at forskerne følger utprøvingen av kunstig intelligens ved Avdeling for bildediagnostikk i Vestre Viken over tid.

– Vi i Nasjonalt senter for e-helseforskning samarbeider nå med Helsedirektoratet og Vestre Viken hvor vi gjennomfører et følgeforskningsprosjekt som undersøker betingelsene for å ta i bruk kunstig intelligens på en vellykket måte, sier Line Silsand. Hun er forsker i avdeling for helhetlige pasientforløp i Nasjonalt senter for e-helseforskning.

– Vi ser på anskaffelse, implementering og nytte, og vil kontinuerlig spille inn våre funn til prosjektgruppen slik at de kan korrigere underveis, sier Silsand.

Forventninger og utfordringer

Kunstig intelligens for radiologi har potensial til å håndtere et stadig økende volum av bildeundersøkelser.

Når kunstig intelligens nå testes ut som arbeidsverktøy for radiologer ved Vestre Viken HF, er det høye forventninger til hva man ønsker å oppnå.

Samtidig skaper bruken av KI nye utfordringer knyttet til IKT sikkerhet, datakvalitet, personvern, etikk og organisering.

– Kunstig intelligens kan bidra til å avdekke sykdom tidlig og bidra til å øke overlevelsen for pasienter. KI kan bidra til en bedre prioritering av pasienten, slik at de får riktig helsehjelp til rett tid. KI er derfor et nødvendig hjelpemiddel for å bedre pasientbehandlingen, samt bedre arbeidshverdagen for radiologene. Men for å ta i bruk KI-løsninger på en trygg og sikker måte må vi forske på kliniske implementeringsprosesser for å skaffe kunnskap om hvilke betingelser som må være til stede for å lykkes med bruk av KI, sier Silsand.

Stor besparelse

I det norske mammografiprogrammet screenes rundt 250.000 kvinner årlig. Standart billedtagning per kvinne er fire bilder. Det vil si 1 million bilder hvert år, som er en betydelig datamengde.

Bildene blir tydet uavhengig av to radiologer.

Hvis kunstig intelligens kan selektere halvparten av disse, ville det bety en voldsom besparelse for radiologene.

– Vi har i dag stor mangel på brystradiologer, og vi ønsker å bruke tiden deres bedre ved å bruke KI. Her har vi også behov for å øke sensitiviteten av screening undersøkelsen. Dette kan også være kostnadseffektivt på sikt. Så vi ønsker å utvikle og teste egenutviklede algoritmer, samt CE merkede algoritmer i mammografiprogrammet, slik at vi kan ta i bruk de beste løsningene, sier leder for mammografiseksjonen i Kreftregisteret, Solveig Hofvind.

– Å implementere KI-løsninger i driften vår i Vestre Viken er en krevende ambisjon. Det vil påvirke hvordan vi jobber og forholder oss til faget vårt. Dette tar oss inn i en veldig spennende fremtid som kommer til å bli enda mer interessant for våre fagfolk, og som jeg er helt sikker på at vi kommer til å klare, sier Malmer-Høvik.

Artikkelen er produsert og finansiert av Nasjonalt senter for e-helseforskning

Nasjonalt senter for e-helseforskning er én av over 80 eiere av forskning.no. Deres kommunikasjonsansatte leverer innhold til forskning.no. Vi merker dette innholdet for å tydelig skille formidling fra uavhengig redaksjonelt stoff.
Her kan du lese mer om ordningen.

Les også disse artiklene fra Nasjonalt senter for e-helseforskning:

• 

  Slik kan du finne motivasjon til å trene

• 

  Kan sosiale medier brukes for å få flere til å ta vaksiner?

• 

  Teamene som skal hjelpe folk med alvorlige psykiske lidelser, sliter selv med digitale problemer

• 

  Digitale helsedata hjelper ikke nord­menn med å håndtere helsen sin

• 

  Når kunstig intelligens passer på person­vernet, kan den være veien til bedre helsehjelp

• 

  Vi må «høre» pasientens stemme i journalen

Du finner flere artikler fra Nasjonalt senter for e-helseforskning her.

forskning.no vil gjerne høre fra deg!
Har du en tilbakemelding, spørsmål, ros eller kritikk?
TA KONTAKT HER