God mental helse på tross av krefttrussel

Ny doktoravhandling viser at kvinner fra familier med arvelig kreft, men uten kjent genfeil, har gjennomgående god mental helse.

Denne artikkelen er over ti år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.

Fakta om doktoravhandlingen

- Geirdal har undersøkt kvinner i familier med arvelig kreft som ikke kan få svar på sin genetiske bærerstatus. Kvinnene hadde ikke kreft selv.

- De ble sammenlignet med to grupper kvinner: Kvinner som har kjent BRCA1 genfeil og kvinner i samme alder fra befolkningen.

- Kvinner med ukjent bærerstatus og usikkerhet om egen risiko for å utvikle kreft rapporterer mer angst og depresjon enn kvinner med kjent bærerstatus.

- Samtidig rapporterer de mindre depresjon og bedre fysisk livskvalitet, men mer angst enn kvinner i befolkningen.

- Høyere angst kan forklares med krefttrusselen, mens mindre depresjon kan skyldes at livssituasjoner som vanligvis medvirker til depresjon ikke treffer kvinner med kreft-familiehistorie like sterkt som hos kvinner i befolkningen ettersom de lever med en konstant usikkerhet og trussel om tap knyttet til kreftsykdom.

- God fysisk livskvalitet kan henge sammen med økt bevissthet om helsefremmende livsstil.

Det er førsteamanuensis Amy Kristin Østertun Geirdal ved Høgskolen i Oslo som slår dette fast i sin doktoravhandling.

Hun har undersøkt mental helse, livskvalitet, mestring og personlighet hos kvinner i familier med arvelig bryst/eggstokk-kreft eller tarmkreft, som ikke kan få svar på sin genetiske bærerstatus.

Til nå er forsket mye på familier som har en kjent genfeil, nemlig BRCA1-genfeilen. Denne genfeilen forårsaker bryst- og eggstokk-kreft.

Østertun Geirdal har imidlertid sett på hvordan gruppen som ikke har kjent genfeil har det, og hun har sammenlignet disse med kvinner i familier som har kjent genfeil og kvinner ellers i befolkningen.

På tross av alvorlig kreftsykdom og død hos flere nære familiemedlemmer, og usikkerhet i forhold til egen kreftrisiko, konkluderer altså Østertun Geirdal med at kvinner uten bærerstatus gjennomgående har god mental helse.

Om kvinnene har risiko for å utvikle bryst/eggstokk-kreft eller tarmkreft, synes underordnet for deres mentale helse.

Mindre angst og depresjon

- De som vet at de har genfeil, har mindre angst og depresjon enn kvinnene i gruppen jeg undersøkte, sier hun.

"Amy Kristin Østertun Geirdal"

- Men begge gruppene har mindre depresjon enn normalbefolkningen. Vanlige depresjoner blir uvesentlige for kvinnene i min undersøkelse, jeg tror de takler hverdagsslitet på en annen måte enn andre.

- Gruppen uten kjent genfeil har også bedre fysisk livskvalitet enn kvinner fra normalbefolkningen.

Østertun Geirdal har funnet ut at kvinnene uten kjent genfeil bruker mest akseptering for å mestre sin situasjon, men mindre enn kvinner med kjent bærerstatus.

- Høy grad av optimisme er forbundet med bedre mentale helse. Jo mer optimisme, dess bedre mental helse, og siden de fleste av kvinnene ikke hadde unormal angst, er det rimelig at akseptering er den vanligste mestringsformen, sier hun.

Gentester som buffer

Tematikken i Østertun Geirdals studie er aktuell i forhold til de store diskusjonene som har vært om gentester.

- Gentester, og å få kunnskap om egen bærerstatus, kan være en buffer mot angst og depresjon, understreker hun.

Studien viser blant annet at det å tilhøre en familie med arvelig kreft uten kjent genfeil, synes å være mer belastende enn det å ha genfeilen.

- Og kanskje noe av det viktigste i studien er at jeg har bidratt til å si at det å vite kan være en befrielse, tilføyer Østertun Geirdal.

I Norge er det ikke lov å drive oppsøkende virksomhet, verken i forhold til genetisk veiledning eller gentesting, og familiemedlemmer må selv ta initivativet til genetisk veiledning og å la seg teste.

I familier med kjent genfeil blir personene hvor feilen ikke blir funnet “frikjent” og får behandling/oppfølging som resten av befolkningen.

- Interessant er for eksempel at det er få BRCA1-genfeil i den norske befolkningen. Disse kan spores tilbake til noen få personer som overlevde svartedauden, forklarer Østertun Geirdal.

Blant annet finnes det en spesiell genfeil som stammer fra Vestlandet, den såkalte “Rogalandsmutasjonen”.

Øker sjansen for å oppdage kreft

Ved å få bekreftet at en har høyere risiko for å utvikle kreft, får man også økt mulighet til regelmessige kontroller og økt sjanse for å oppdage kreft tidligere.

Gjennom oppfølging og forebygging reduseres også risikoen for prematur død.

- Som gruppe har kvinnene med ukjent genfeil det bra, sier Østertun Geirdal.

- Men det kan tenkes at et godt helsetilbud kan bli enda bedre ved at behandlerne blir enda mer bevisste på å øke mestringsevne og livskvalitet og redusere mentalt stress hos de pasientene som trenger det.

- Tror du kreftgåten vil bli løst?

- Etter hvert vil man helt sikkert finne flere forhold som er arvelige og flere muligheter for å forebygge og behandle. Og ser man på kreftsyke som hel gruppe, må man huske at de fleste blir friske i dag.

 

Saken er produsert og finansiert av Høgskolen i Oslo - Les mer

Powered by Labrador CMS