Ved Norges fiskerihøgskole (NFH) ved Universitetet i Tromsø har forskere funnet ut at kråkeboller inneholder stoffer som har en rekke egenskaper som kan bli benyttet i framtidig medisin.

- Målsettingen vår var å finne en ny type antibiotika. Vi har oppdaget at molekyler i kråkebollens blod virker dempende på betennelse, sopp, noen typer kreftceller og at det hemmer bakterievekst for enkelte bakterier som er resistente mot dagens antibiotika, sier Klara Stensvåg, som leder forskningsprosjektet.

Resultatene Stensvåg beskriver, har det tatt lang tid å finne frem til. Foreløpig har prosjektet vart i sju år, men arbeidet er ikke fullført. Nå ønsker forskerne at oppdagelsene kan gjøres om til et produkt og i denne prosessen trenger de hjelp fra spesialister på kommersialisering.

Hjelp til kommersialisering

Første hjelper på banen er TTO Nord, et selskap som ble etablert for å snuse opp ideer eller oppfinnelser som finnes i forskermiljøene og som har kommersielt potensial. TTO Nord likte det forskerne ved NFH gjorde med kråkeboller.

- Vi patenterte teknologien i 2006. Det ble gjort for å sikre eierrettighetene til de spennende stoffene i forhold til eventuelle fremtidige konkurrenter, sier innovasjonsrådgiver Magnus Seppola.

Teknologien går altså ut på å hente ut molekyler fra blodet til kråkebollen, såkalte peptider. Neste hjelper er NorInnova, et selskap som holder nye bedrifter og ideer i hånden til de er i stand til å gå selv.

- Vi kan hjelpe til med investering i en tidlig fase, og tilbyr også rådgivning, kontaktnett og kapital i arbeidet med å gjøre forskning om til forretning, sier prosjektleder Reidun Klykken Lie, som jobber i NorInnova.

Tidkrevende prosjekt

Ved hjelp av TTO Nord og NorInnova har NFH-forskernes kråkebollemolekyler et betydelig hjelpeapparat i ryggen når det skal forsøke å finne seg en legemiddelprodusent. Stensvåg og kollega Tor Haug har god tro på suksess.

- Vi vet at teknologien er kan selges til et firma som utvikler medisiner. Det har vært vår målsetning å lage et salgbart produkt, understreker Stensvåg.

Haug tror folk vil bli overrasket over hvor tids- og arbeidskrevende veien fra forskning til forretning er.

- Veien er lang fra kråkebolle i havet til legemiddel på apotek. Fire personer har jobbet med prosjektet i sju år, i tillegg har mange samarbeidspartnere ved Universitetet i Tromsø og Universitetssykehuset i Nord-Norge gjort en innsats og ennå kan et videresalg være langt frem i tid, sier han og ærer dem som æres bør:

- Forskningen har vært finansiert av Norges forskningsråd, MABIT Marin bioteknologi i Tromsø og Universitetet i Tromsø.