– Du blir jo så sliten i hodet etter at du har vært i kreftbehandling. Jeg begynte å lure på om hjernen noen gang ville komme tilbake.

Elin Torkelsen er i full jobb i dag. Hjernen virker som før. Men i 2020 var hun en av 37.000 nordmenn som fikk en kreftdiagnose. Med den kom en tøff behandling. Stråling. Cellegift. Og så – friskmeldt i 2021.

Men så?

– Selv om man er kreftfri, så er man jo fortsatt preget etter behandlingen. Det finnes kurs i kosthold og trening. Men jeg var bekymra for hjernen også, sier hun.

I tillegg hadde hun alltid vært en lesehest. Så da hun fikk tilbud om å bli med på en lesegruppe på Vardesenteret i Stavanger, var valget lett. Vardesenteret er en møteplass i samarbeid med Kreftforeningen.

Utviklet i England

«Shared reading» er en metode som har fått grobunn i Norge de siste årene. Og før du spør – nei, foreløpig finnes det ikke noe godt, norsk ord for shared reading.

Noen kaller det lesegrupper. Andre bruker den noe ulitterære benevnelsen «spa for hjernen». Du kan uansett se for deg en slags lesesirkel med opptil ti deltakere. Men i motsetning til tradisjonelle lesesirkler ledes disse gruppene av en leseleder som har lært seg metoden.

Og den er egentlig veldig enkel: Leselederen leser en skjønnlitterær tekst høyt for så å lede samtalen om teksten etterpå. Deltakerne vet ikke hvilken tekst de skal lese på forhånd.

«Shared reading» er utviklet i England og brukes der i helsesektoren, i fengsler og i rusomsorgen. I tillegg bruker de metoden på bibliotek og i skoler.

Men dette er ikke en terapeutisk metode.

I «shared reading» er det heller ikke fokus på å analysere teksten, men snarere på selve opplevelsen. Som leselederne omtaler det på sine nettsider: «Vi leser for å bli klokere på oss selv – og andre.»

Forskeren: – Kunst og kultur kan være helsebringende

– Jeg var nysgjerrig på å finne ut hvordan «shared reading» fungerer for kreftpasienter. Vi vet at det å ha eller ha hatt kreft, kan ha store konsekvenser for pasientenes liv. Også etter at behandlingen er avslutta.

Det forteller forsker Tine Riis Andersen ved Lesesenteret på Universitetet i Stavanger. Hun forsker på «shared reading» og etablerte lesegruppene i Stavanger som en del av sin doktorgrad.

Hun forteller at Verdens helseorganisasjon peker på at kunst- og kulturopplevelser kan ha betydning for livskvaliteten til både friske og syke personer.

Allikevel er det lite fokus på den psykiske helsen til mennesker som er eller har vært i kreftbehandling.

– Vi kunne snakke om det som er vanskelig for andre å forstå

En av dem som ble med, var Siv Sørbø.

– Jeg var nysgjerrig og syntes det var veldig spennende å kunne være med på forskning. Nå vil jeg bare fortelle om det til hele verden. Alle burde fått denne muligheten! sier hun.

Hun forteller at hun gikk hjem fra møtene med mer energi og følelsen av å være en del av et fellesskap med andre i samme situasjon.

– Å være kreftpasient er en egen opplevelse, som det ikke alltid er så lett å snakke med pårørende eller venner om. I denne gruppa åpnet litteraturen for muligheten til å snakke om ting som er vanskelig for andre å kjenne seg igjen i eller forstå.

Fysiske og digitale samlinger fungerte like godt

For å få kunnskap om hvordan deltakerne opplevde «shared reading», laget Riis Andersen både fysiske og digitale lesegrupper.

Tolv kreftpasienter mellom 23 og 69 år, alle kvinner, selv om både Riis Andersen og deltakerne gjerne skulle hatt med seg noen menn, ble med i studien.

De tolv kvinnene var på ulike stadier i kreftbehandlingen. Noen var erklært kreftfri. Andre var i behandling.

Deltakelsen besto av å være med i lesegruppene og dele refleksjoner etterpå skriftlig, på lydopptak og i spørreskjema. Etter at perioden med lesegrupper var avsluttet, gjennomførte forskeren et gruppeintervju med deltakerne. Det er lydopptakene og intervjuene Andersen har brukt som grunnlag for studien sin.

Deltakerne møttes en gang i uka i et halvt år. Elin Torkelsen ble så glad i lesegruppemetoden at hun meldte seg på både den fysiske og den digitale varianten.

– Det var veldig fint å være i de gode omgivelsene på Vardesenteret og møtes fysisk. Men den digitale gruppa fungerte faktisk også veldig fint. Utbyttet var det samme, sier hun.

Forsker Riis Andersen var også selv med både som deltaker og observatør i gruppene.

– Jeg la merke til at deltakerne ga rom og lyttet til hverandre. Hvis en deltaker hadde mye på hjertet, var de andre lyttende og lot personen snakke uten å avbryte.

Hun forteller at det var som om den felles erfaringen de hadde som kreftpasienter, påvirket stemningen og tonen i gruppa.

– Deltakerne forteller at de kunne komme til lesegruppene akkurat som de var. Det var en respektfull tone mellom deltakerne. Det gjorde at det opplevdes trygt å dele ulike perspektiver og tanker, både om tekstene og erfaringer man ville dele fra eget liv.

Rom for å delta som man ønsker og kan

Fraværet av å skulle prestere var viktig, mener Elin Torkelsen.

– Noen hadde ikke energi til å delta i diskusjonen. Noen ville ha tekst hvor fortellingen var lineær. Altså at det ikke var vanskelig å forstå handlingen fordi det var vanskelig å henge med når de ble for krevende.

Hun forteller at noen ganger måtte leselederen repetere teksten, fordi deltakerne strevde med å konsentrere seg.

– Det var også bra at tekstene var så korte og at de ble lest høyt. I vanlige lesesirkler leser man jo selv, gjerne tjukke romaner. Her kunne man også bare høre etter, sier hun.

Og gjennom litteraturen kom historiene.

– Plutselig var det noen som reagerte på en tekst, så var det rom for å snakke om det. Det hadde stor betydning at alle var i lik situasjon. Alle hadde sine historier, både som pasienter og i livene utenom. Vi visste at historiene som kom, var fortrolige.

Litteraturen åpnet opp for samtaler

Det ligger en tanke bak forskningsprosjektet om at å dele litteraturopplevelser kan være helsebringende. Men selv om deltakerne kunne dele fra sine egne liv, er ikke «shared reading»-grupper terapeutiske i tradisjonell forstand.

Deltaker Siv Sørbø mener at nettopp at samtalene kretset om litteraturen, gjorde dem åpnere og mer utforskende enn i vanlige samtalegrupper.

– Vi tolket tekstene vi leste så ulikt og var i berøring av helt eksistensielle temaer. Litteraturen var åpneren og skapte mange veier inn til samtaler om veldig vesentlige ting. Det er noe helt annet enn grupper der man skal «snakke om det å ha brystkreft» med mer styrte tema knyttet rundt det tekniske, følelsene, operasjoner og så videre.

Deltaker Torkelsen forteller at selv om det ikke var terapeutisk som sådan, så skapte tekstene nye og sunne tanker.

– Mange av tekstene handlet om tema vi kunne relatere til egen oppvekst, og naturen var ofte tema. Det var mange eiketrær. Jeg ble inspirert av tanken på naturen som går sin gang, langsomt over tid. Man ser på det som er, og gir slipp på et vis, sier hun.

– Vi leste også mange humoristiske tekster. Vi oppdaget at mange av tekstene dreide seg om ensomme damer som satt hjemme når mannen gikk på jobb. Det kjente vi oss igjen i. Man er liksom hjemme etter behandlingen også. Det kan være ensomt. Og nettopp derfor var det så kjekt å gå på disse gruppene også. Å vite at man er til nytte, sier Torkelsen.

Knytter det opp til selvbestemmelsesteori

I studien ser forsker Andersen at det er noen ting som kommer frem, som gjør at man kan forstå hvorfor kreftpasientene hadde så stort utbytte av å være med i lesegrupper.

– Opplevelsene av å være til nytte og å være en del av et fellesskap, og å få delta i noe de likte på en måte som var motiverende, er viktige faktorer.

Hun knytter dette til den såkalte selvbestemmelsesteorien. Det er en teori fra psykologien. Kort fortalt går den ut på at vi alle har behov for selvstendighet, å føle oss kompetente og å ha gode relasjoner til andre.

– For kreftpasienter er hverdagen ofte preget av det motsatte. Å delta i «shared reading»-grupper kan derfor være et viktig bidrag til å gi dem disse viktige opplevelsene igjen, tror Andersen.

Hun sier at disse funnene kanskje ikke er unike for kreftpasienter. Samtidig var den felles erfaringen som pasienter, viktig for deltakerne i disse gruppene.

– De satte pris på et rom der de bare kunne være som de var, der de fikk en pause fra livet utenfor og delta innenfor trygge rammer.

Torkelsen har senere deltatt på åpne lesegrupper.

– Det er også veldig kjekt, men det var noe helt eget å samles i en gruppe med personer som delte noen erfaringer.

Bearbeidet sykdommen

For Elin Torkelsen begynte hodet etter hvert å fungere som før.

– Det er jo som annen trim. Det er mye snakk om at man må trene seg opp gradvis fysisk, men det samme gjelder jo hodet. Man må begynne i det små. Nå kjenner jeg meg akkurat som før.

Hun ble så interessert i litteraturen hun møtte at hun gikk hjem og googla forfatterne og leste annen litteratur av dem.

Siv Sørbø ble inspirert til å skrive egne dikt. Hun tror det var med på å bearbeide hennes eget sykdomsbilde.

– Jeg håper at mange kommuner får øynene opp og tilbyr dette. Ikke bare til kreftpasienter. Jeg er sikker på at mennesker som har andre sykdommer eller strever med andre ting, kan ha stor glede av å delta i lesegrupper, sier hun.

Referanse:

Tine Riis Andersen: Regaining autonomy, competence, and relatedness: Experiences from two Shared Reading groups for people diagnosed with cancer. Frontiers in Psychology, 2022. Doi.org/10.3389/fpsyg.2022.1017166

Artikkelen er produsert og finansiert av Universitetet i Stavanger

Universitetet i Stavanger er én av over 80 eiere av forskning.no. Deres kommunikasjonsansatte leverer innhold til forskning.no. Vi merker dette innholdet for å tydelig skille formidling fra uavhengig redaksjonelt stoff.
Her kan du lese mer om ordningen.

Les også disse sakene fra Universitetet i Stavanger:

• 

  Forskere er bekymret: Store sosiale forskjeller mellom barn helt fra barnehagen

• 

  Forskar: Tolletaten blir lett oversett. Og spesielt i kriser

• 

  Er foreldre i dag for ettergivende? – Vi kan snu den negative trenden

• 

  Dette kan styrke relasjonane mellom elevane

• 

  Forskere ønsker klare retningslinjer for bruk av ChatGPT i høyere utdanning

• 

  – Et skrikende behov for mer lek inn i småskolen

Se flere saker fra Universitetet i Stavanger

forskning.no vil gjerne høre fra deg!
Har du en tilbakemelding, spørsmål, ros eller kritikk? TA KONTAKT HER

Click to add text