En ny rapport legger fram de største truslene mot folks liv og helse i Europa som følge av klimaendringene.
Rapporten er bestilt av EU, og utarbeidet av European Academies Science Advisory Council (EASAC), som er sammensatt av forskere fra nesten alle medlemslandene, i tillegg til Norge og Sveits.
Disse fagfolkene har kommet fram til at klimaendringene har en negativ innvirkning på folks helse, og at helserisikoen vil bli større i årene som kommer.
Oversvømmelser, tørke, skogbranner, luftforurensning og større trussel fra smittsomme sykdommer er bare noen av eksemplene på klimarelaterte farer som det kan bli mer av i framtiden.
De samlede effektene av alle problemene kan ha en stor innvirkning på manges helse, ifølge rapporten, som er basert på analyser av flere hundre forskningsresultater.
Hele rapporten finner du her.
Sykdom og migrasjon
Professor Nina Langeland ved Universitetet i Bergen skal være med på å se på klimakonsekvensene for Norge. Hun mener den største generelle trusselen mot helse er at klimaendringene fører til vanskelige levekår andre steder i verden.
– Tørke, ekstremvær og oversvømmelser kan føre til akutte helseutfordringer som kolera og diarésykdommer. Men også til migrasjon, som kan føre til dårligere helse – for eksempel for folk som ender i flyktningeleirer, sier hun til forskning.no.
Mennesker i Norge kan rammes indirekte, for eksempel igjennom økende antibiotikabruk og antibiotikaresistens globalt.
Noe av det viktigste for oss er kanskje at tiltak for å hindre klimaendringer kan få betydelige positive effekter på folkehelsa, mener Langeland.
– Mye av den menneskelige adferden som gir utslipp av klimagasser, fører også til luftforurensing, sier hun.
Tiltak mot utslipp av CO2 vil også bedre luftkvaliteten i byene.
– I tillegg ville et mer klimavennlig kosthold, med mer frukt og grønnsaker og mindre rødt kjøtt, trolig senke risikoen for hjerte- og karsykdommer, sier Langeland.
Oversvømmelser
Klimaendringer kan altså ha både direkte og indirekte effekter på folks helse. Eksempler på direkte effekter kan for eksempel være dødsfall, sykdom eller psykisk sykdom på grunn av havstigning, mer ekstremvær eller flere hetebølger.
Oversvømmelser langs elver og kystlinjer i EU-området påvirket over fem og en halv millioner mennesker i perioden mellom 1980 og 2011, og førte til over 2500 dødsfall i denne perioden.
Hvis temperaturen stiger mer enn to grader i framtiden, kan blant annet mer regn føre til langt flere oversvømmelser i EU. Kanskje vil tre ganger så mange mennesker blir påvirket av elveoversvømmelser som i dag.
Forskerne er imidlertid klare på at det er stor usikkerhet knyttet til disse framtids-projeksjonene.
Eksempler på indirekte effekter kan være økt luftforurensning, mer pollen, dårligere vannkvalitet og økt risiko for sykdommer.
Sykdommer
Rapporten påpeker at stigende temperaturer kan gi større risiko for sykdommer som sprer seg med smittebærere som mygg, for eksempel denguefeber og vestnilvirus. Økte temperaturer kan føre til at smittebærere inntar nye områder og overleve de kalde årstidene.
I de siste årene har for eksempel vestnilvirus blitt rapportert i blant annet Italia, Frankrike og Hellas, også i områder det ikke er funnet før.
I tillegg kan flom og oversvømmelser føre til mer smitte via vann og matvarer. Risikoen for slik smitte er ikke spesielt stor i Norge, men vi kan likevel bli påvirket indirekte.
– Flere infeksjoner vil gi økt bruk av antibiotika, og større risiko for utvikling av antibiotikaresistente bakterier. De lar seg ikke stoppe av landegrenser, og vil får konsekvenser også for Norge, sier Langeland.
Positive helseeffekter
Noe av hovedfokuset i rapporten er imidlertid at tiltak for å motvirke klimaendringer også i seg selv fører med seg positive helseeffekter for folk.
Blant annet vil redusert luftforurensning på grunn av mindre karbonutslipp forhindre mange for tidlige dødsfall, ifølge rapporten. Tidligere studier har anslått at omtrent 350 000 mennesker dør for tidlig i EU på grunn av forurensning fra fossile brennstoff.
Flere millioner barn i Europa vokser også opp på steder hvor luftforurensnings-grensene overstiger anbefalingene fra Verdens helseorganisasjon, ifølge rapporten.
Mindre kjøtt – bedre helse
Et annet tiltak som trekkes fram i rapporten er en utvikling mot en mer klimavennlig matproduksjon. Forskerne legger vekt på produksjon av mindre rødt kjøtt, og mer grønnsaker og frukt. Dette vil føre til lavere klimagassutslipp, men også til positive helseffekter, ifølge forskerne.
– Ved å redusere klimautslipp fra mat så får du som en bivirkning at vi reduserer hjerte- og karsykdom, og dermed bedrer leveutsiktene i befolkningen, sier Langeland.
– Det er også en økonomisk gevinst ved at befolkningen holder seg friskere, sier hun.
Sikter mot nullutslippssamfunn i 2050
Rapporten anbefaler at kunnskap og forskning om effekter på helse og klimaendringer må inkluderes når klimatiltakene planlegges.
Rapporten anbefaler å vurdere helseeffektene i alle strategier for å bekjempe eller takle klimaendringer.
De anbefaler også å utarbeide og fremme kostholdsråd i EU som både inkluderer helseeffekter og tiltak mot klimaendringer.
Som overordnet mål mener EASAC at den øverste prioriteten må være å øke tiltakene for å begrense klimaskadelige utslipp, og dermed oppnå et nullutslippssamfunn i 2050.
Referanse:
EASAC, "The imperative of climate action to protect human health in Europe." EASAC policy report 38, 3. juni 2019.
