Hvert år dør millioner av mennesker over hele verden på grunn av menneskeskapt luftforurensning som kommer fra blant annet bilmotorer, landbruk, brenning av fossile energikilder og avskoging.

Det er dødsfall som kunne være unngått.

Ifølge en ny studie kan vi hvert år forhindre 5,5 millioner dødsfall på verdensplan, hvis vi faser ut alle menneskeskapte utslipp av forurensende gasser og partikler.

Hvis vi skrur ned utslippene, vil det ha flere positive effekter: Det vil redusere luftforurensningen og samtidig øke nedbørsmengden i tørkerammede områder. Det vil også bremse hastigheten på den globale oppvarmingen, viser studien, som nettopp er utgitt i det vitenskapelige tidsskriftet PNAS.

Og ifølge hovedforskeren bak studien kan vi ganske raskt redde menneskeliv ved å sette en stopper for all menneskeskapt forurensning.

– Luftforurensning lever ikke så lenge, så hvis vi stopper all menneskeskapt forurensning, vil vi raskt kunne se en forbedring av luften, sier Jos Lelieveld, direktør for avdeling for kjemi ved Max Planck-instituttet i Tyskland og hovedforsker bak den nye studien.

Over halvparten skyldes fossile drivstoff

Hvis vi stanser alle utslipp fra fossile energikilder, kan vi unngå 3,6 millioner dødsfall i året på verdensplan.

Utslippene er skyld i 65 prosent av dødsfall grunnet luftforurensning som kunne være unngått, ifølge forskernes beregninger.

Hvis vi ikke også fjerner alle menneskeskapte utslipp, ville det samlede antallet menneskeliv vi kunne redde, komme på 5,5 millioner årlig, har forskerne regnet seg fram til.

• Fossile energikilder er hovedsakelig kull, olje og naturgass, som utvinnes av organisk materiale som har ligget i jorden i flere millioner år.
• Andre utslippskilder er felling av regnskog, biobrensel og utslipp av metan fra landbruk.

Flere enn antatt dør av luftforurensning

Hovedforskeren bak den nye studien, Jos Lelieveld, utga sammen med forskergruppen sin i forrige uke en annen studie der de anslo at luftforurensning er skyld i 8,8 millioner dødsfall i året.

Til sammenligning viste beregninger fra Verdens helseorganisasjon, WHO, i 2016 at det dør omkring 4,2 millioner mennesker av luftforurensning, så det nye resultatet er en dobling.

– Jeg synes ikke at resultatene er så overraskende. Det nye er at forskerne har kommet fram til et noe høyere tall enn tidligere, sier Ole Hertel, som har vurdert den nye studien.

Hertel er professor ved institutt for miljøvitenskap ved Aarhus Universiteti Danmark.

Studien som kom ut for to uker siden, framhevet også at det hvert år dør 7,2 millioner mennesker årlig av røyking.

– Luftforurensning er en utbredt helserisiko, og vi kan redusere den, sier Jos Lelieveld.

Bygger på data fra hele verden

I den nye studien har forskerne gjennomgått studier fra hele verden om sammenhengen mellom for tidlig død og luftforurensning.

Studiene undersøker sammenhengen ved å følge store grupper av mennesker over tid og overvåke hvem som dør for tidlig.

Deretter ser forskerne på hvilke helseskadelige påvirkninger som røyking eller luftforurensning de har blitt utsatt for.

Forskerne har valgt de nyeste studiene fra land med tilgjengelig data og utarbeidet en såkalt metastudie.

– Forskerne har valgt de studiene som lever opp til vitenskapelige standarder og metoder, forteller Ole Hertel.

Solid forskning

Men hvordan kan forskerne vite at de menneskene som er utsatt for luftforurensning, ikke døde av andre årsaker?

– Man korrigerer for andre faktorer. Det kan gjøres på flere måter og er avhengig av studienes design, forklarer Hertel.

Røyking og andre livsstilsfaktorer som kosthold og mosjon er forskerne veldig oppmerksomme på i denne typen studier, forteller professoren.

Noen av de parametrene kan forskerne ta høyde for ved å korrigere for sosioøkonomiske faktorer.

For eksempel vet vi at sosial status reflekteres i kosthold og livsstil. Derfor påvirker den folks forventede levealder, forteller Hertel.

Luftforurensning påvirker helsen

Det er veldokumentert at flere ulike typer luftforurensning påvirker helsen.

Når man brenner kull, olje og naturgass, slippes det ut partikler, CO2 og vanndamp. Brenningen foregår for eksempel ved kraftverk, og når vi kjører i bensin- og dieselbiler, forteller Hertel.

– Ved høye temperaturer blir nitrogen fra luften til nitrogenoksidene NO og NO2. Disse to gassene blir til fine partikler i atmosfæren. De puster vi inn i lungene.

Fine partikler er under 2,5 mikrometer, og det er den beskjedne størrelsen som gjør at de kan trenge dypt ned i lungene, der de kan føre til luftveisinfeksjoner, astma, lungekreft, hjertesykdom, diabetes og hjerneslag.

Det er kull, olje og gass som skaper flest fine partikler. Derfor er den mest skadelig for menneskers helse. Men andre utslipp, som metan, utgjør også en helsefare.

Barn og gamle er mest utsatte

– Luftforurensning er spesielt farlig for personer som allerede er syke. Men også for eldre og barn, sier Ole Hertel.

Han fastslår imidlertid at luften i Skandinavia er mye renere enn i storbyer som Beijing, Shanghai og New Delhi.

Her kan du se et kart over luftkvaliteten i sanntid for mer enn 10 000 målestasjoner i verden.

En utopi?

Vi kan altså redde 5,5 millioner menneskeliv i året hvis vi stanser alle menneskeskapte utslipp. Det vil ikke bli enkelt, innrømmer Jos Lelieveld:

«Det er sant at det å stanse alle utslipp, er utopisk. Vi gjennomførte utregningen for å peke på grensene for hva som er mulig», skriver han i en e-post.

Men det er også andre grunner til at denne forskningen er viktig, mener Ole Hertel.

«Det er et godt insentiv til at vi får faset ut kull, olje og gass. De er skadelige, både for klima, helse og biologisk mangfold. I Danmark har vi en så høy nitrogenomsetning at vi mister biologisk mangfold, i tillegg skadene på helse og klima», skriver han.

Referanse:

J. Lelieveld mfl: «Effects of fossil fuel and total anthropogenic emission removal on public health and climate», PNAS (2019), DOI: 10.1073/pnas. 1819989116

© Videnskab.dk. Oversatt av Lars Nygaard for forskning.no.