Sykling er bra for både miljøet og helsa, men i Beijing i Kina er syklistenes helse truet av svært forurenset luft. Mange velger å puste gjennom en maske. Et av tiltakene forskere foreslår for å bedre luftkvaliteten, er at vi kvitter oss med kullproduksjon. (Foto: Kim Kyung-Hoon/Reuters)
Slik kan satsing på miljø og klima gi et sunnere liv
Forskere gir tips til klimatiltak som kan gi verdens befolkning bedre helse.
Vi får lungeproblemer av luftforurensning og vi dør av hetebølger. Forurensning og klimaendringer påvirker helsa vår på mange måter.
Tørke og flom, dårligere avlinger, underernæring og vanskeligere tilgang til rent vann. Når folk må flytte fordi klimaendringer ødelegger bostedet deres, vil presset øke på ressursene andre steder. Det kan bli flere konflikter og mer sykdom.
Dette er noen av problemene det medisinske tidsskriftet The Lancet presenterer.
Forsøket på å bidra til løsninger har ført til at en internasjonal gruppe forskere har gått sammen i Lancet commision on health and climate change.
Allerede i 2009 konkluderte kommisjonen med at klimaendringer er den største trusselen mot helse i verden. Siden har den forsøkt å finne ut hva vi kan gjøre med det.
Nå prøver en ny kommisjon, bestående av forskere fra en rekke fagfelt i Europa og Kina, å gi svar.
Forskerne kommer med ti tips til endringer myndigheter bør gjøre de neste fem årene for å redde klimaet, og dermed helsa vår.
10 klimatips for bedre helse
1) Investere i forskning på klimaendringer og helse. Og overvåke utviklingen for å få en bedre forståelse av helsefordelene ved å jobbe mot klimaendringer.
2) Mer penger til helsevesenet, særlig i lavinntektsland.
3) Slutte å bruke kullkraft. En rask utfasing av kull vil beskytte luftveiene våre og forebygge hjerte- og karsykdommer.
4) Bygge byer som legger til rette for en sunn livsstil: Energieffektive bygninger. Flere grønne lunger. Aktiv transport som sykling og gåing kan i tillegg til mindre utslipp gi sunnere kroppsvekt og bedre hjertehelse.
5) Utvikle et velfungerende, internasjonalt karbonregnskap.
6) Raskt øke tilgangen til fornybar energi i lav- og mellominntektsland.
7) Regne på kostnadene vi kan spare ved mindre helsehjelp dersom færre blir syke som følge av klimaendringer. Og hvor mye vi tjener på økt produktivitet.
8) Samarbeid mellom helsedepartementer og andre departementer for å sikre at helse og klima er integrert i regjeringers strategier.
9) Myndigheter må bli enige på et internasjonalt nivå om ambisiøse og gjennomførbare mål for å redusere utslipp av klimagasser.
10) En uavhengig gruppe, ledet av Lancet-kommisjonen, skal overvåke utviklingen over de neste 15 årene og holde myndigheter ansvarlige. Resultatene vil bli presentert annethvert år.
Skader globalt helsearbeid
Klimaendringer truer med å ødelegge for de siste 50 årenes arbeid for å bedre global helse, ifølge Lancet-rapporten. Men forskerne er optimistiske: Gjør vi noe med klimaet, har vi også en unik mulighet til å bedre folks helse verden over.
Den nye rapporten om klima og helse vil bli diskutert fram mot FNs internasjonale klimakonferanse i november. Så langt har verdens myndigheter ikke gjort nok for å ta tak i klimaproblemene.
Verden må handle, synes Lancet-kommisjonen. Det er nok av forskningsbevis nå som sier at en endring er nødvendig.
I Russland døde for eksempel 11 000 mennesker av en hetebølge i 2010. Svenske forskere har også vist hvordan klimaendringer gjør at flere dør tidlig på grunn av høye temperaturer.
En gjennomgang av forskning på helse og produktivitet som norske forskere har gjort, viser i likhet med Lancet-rapporten konsekvensene for arbeidslivet. Helseproblemer, som pustebesvær og nyreproblemer fra hetebølger, kan føre til at vi mister mellom 40 og 80 årsverk per 100 000 innbyggere i Europa i 2100.
Det forutsetter imidlertid at utslippene av klimagasser fortsetter å stige i dagens tempo de neste hundre årene, noe som vil gi en temperaturøkning på mellom 3,5 og 4,5 grader. Verdens ledere har satt et mål om at gjennomsnittstemperaturen ikke skal stige mer enn to grader, men det er uenighet om hvor fruktbart togradersmålet er.
Ikke alle ser alvoret
Verdens befolkning tar alvoret innover seg i varierende grad. Sju av ti i Hellas, Brasil og Sør-Korea ser klimaendringer som en stor trussel, mens bare fire av ti mener dette i store land som USA og Kina, viser tall fra 2013. Rundt 15 prosent av egypterne opplever klimaendringer som en stor trussel, ifølge Lancet-rapporten.
Helsepersonell har også et ansvar for å fortelle pasienter hvilke miljøvennlige valg de kan gjøre, mener kommisjonen. For folk kan ha lettere for å forstå nære problemer som astma og underernærte barn enn mer abstrakte klimascenarioer.
Forskerne vil vise at det å være klimavennlig samtidig kan gi oss et sunnere liv. Slik sett er de i tråd med norske samfunnsforskere som mener vi har mer å vinne på å vise folk hva de tjener på miljøtiltak enn å skremme dem med jordas undergang.
Referanse:
Nick Watts, m.fl.: Health and climate change: policy responses to protect public health. The Lancet, online 22. juni 2015, DOI: 10.1016/S0140-6736(15)60854-6
Mer fra The Lancet commission on health and climate change
