Hvis globale temperaturer øker med én grad eller mer sammenliknet med i dag, vil milliarder av mennesker hvert år bli utsatt for så mye ekstrem varme og fuktighet at de ikke klarer å kjøle seg ned på en naturlig måte.

Det kommer frem i en ny studie fra amerikanske forskere ved Penn State University i USA.

Vi mennesker tåler bare en viss mengde varme og fuktighet. Hvis det blir for varmt, øker risikoen for både heteslag og hjerteinfarkt.

Studien ble nylig publisert i det vitenskapelige tidsskriftet Proceedings of the National Academy of Sciences.

Allerede økt med 1 prosent

I dag er jorda én grad varmere enn den var før den industrielle revolusjonen.

I 2015 signerte 196 land Paris-avtalen, der målet er å hindre at temperaturen øker mer enn 1,5 grad.

Men utfallet av klimaendringene er forskere uenige om – også i Norge. Noen mener vi kan klare å begrense oppvarmingen til to grader, mens noen mener vi sannsynligvis vil ende med en økning på tre grader.

Derfor eksperimenterte forskerne med hvordan menneskekroppen tålte mulige økninger i temperaturen, alt fra 1,5 grader økning til fire grader.

Hva er grensen?

Grensen for unge, friske folk er 31 grader med 100 prosent luftfuktighet, ifølge en studie som ble publisert fra samme forskerteam i fjor.

Med 100 prosent luftfuktighet er luften såpass mettet med vann at svetten ikke fordamper fra huden.

Denne varmen - som altså inkluderer høy luftfuktighet - blir i tillegg påvirket av hvor mye bevegelighet det er i lufta.

Når både temperatur og luftfuktighet er såpass høy, og vinden står stille, vil vi få problemer med å regulere kroppstemperaturen vår naturlig, ifølge forskerne. Hvis dette pågår over lang tid, kan det føre til heteslag og hjerteinfarkt.

Andre ting som påvirker tålegrensen er fysisk aktivitet, bekledning og solinnstråling.

Forskerne legger til at denne måten å vurdere risiko på bare gir mening i fuktig klima. I tørre klimaer er svette i stand til å fordampe fra huden, noe som gjør det lettere å kjøle ned kroppstemperaturen.

Derfor er også tålegrensen vår høyere i områder med tørt klima.

Størst problem i Pakistan og India, men også i USA

Resultatene viser at folk i sør får de største problemene.

Dersom globale temperaturer øker med to grader, vil over to milliarder mennesker i Pakistan og India, én milliard i Øst-Kina og 800 millioner i Afrika sør for Sahara hvert år oppleve mange timer med varme som overgår menneskers tålegrense.

Disse områdene vil først og fremst oppleve hetebølger med høy luftfuktighet.

Problemet med disse områdene er at de er fattige, skriver forskerne i en pressemelding. Mange vil verken ha tilgang til hus eller aircondition som beskytter dem mot varmen. 

Dersom den global middeltemperaturen skulle øke med tre grader, konkluderer forskerne med at også folk i USA vil få problemer. 

I midten av landet, fra Florida til New York og fra Houston til Chicago vil varmen og fuktigheten bli høyere enn tålegrensen.

Sør-Amerika og Australia vil også oppleve ekstrem varme på samme nivå.

Hvis man sitter helt stille

– Dette er én av flere studier som peker på at deler av verden blir ubeboelige med klimaendringer, sier Kristin Aunan til forskning.no.

Hun er forskningsleder ved Cicero – Senter for klimaforskning og var en av dem som ledet en internasjonal konferanse i Stockholm om hvordan klimaendringene påvirker helsen vår.

Aunan forteller at det som er nytt med denne studien, er at grensen for hva vi mennesker tåler av varme, trolig er lavere enn man tidligere har antatt. Dermed blir flere steder det man kan kalle ubeboelig.

– Det som er viktig når det gjelder hete og fuktighet, er at du tåler høyere nivåer om du sitter stille og ikke er i aktivitet. Men mange har ikke anledning til det. Folk jobber utendørs uten mulighet for å beskytte seg mot heten, i jordbruket, på bygg og anlegg og så videre, sier Aunan.

At det blir vanskelig å jobbe med matproduksjon, bekymrer forskerne spesielt. 

– Når du jobber, skaper du en indre metabolsk varme som gjør at du tåler mindre ekstern varme, sier Aunan.

Den amerikanske studien fokuserer spesielt på fuktig hete, som er mye vanskeligere å håndtere enn tørr hete.

– Man tåler høyere temperaturer når det er tørr luft enn når det er fuktig, sier Aunan.

Dødsfall i Qatar

Allerede i dag bor det mennesker i områder som er ekstremt varme, forteller Aunan.

Det så vi under forberedelsene til fotball-VM i fjor:

– I Qatar var det tusenvis av migrantarbeidere som døde. Mange ble også sendt hjem med nyresykdom på grunn av hete, manglende hvile i skygge og tilgang på vann, sier Aunan.

En tredjedel døde av klimaendringer

De amerikanske forskerne gjorde laboratorieforsøk der de eksperimenterte med hvor mye et menneske tåler av varme og fuktighet.

Kristin Aunan og kollegaene hennes har derimot gjort såkalte epidemiologiske studier. Dette er store befolkningsstudier der forskere ser på statistisk sammenheng mellom dødelighet, temperatur og fuktighet.

Blant annet leder hun nå med et forskningsprosjekt som kalles EXHAUSTION.

– Vi ser en klar sammenheng mellom høye temperaturer og dødelighet, og det dør allerede folk på grunn av høye temperaturer i Europa i dag, ifølge Aunan.

– Med klimaendringer blir det hyppigere hetebølger, og de blir kraftigere og mer langvarige.

Studier viser at klimaendringer allerede forårsaker en tredjedel av heterelaterte dødsfall globalt.

– 37 prosent av hete-relaterte dødsfall om sommeren skyldes klimaendringer som allerede er i gang, sier Aunan.

Grunn til bekymring

Høyere temperaturer verden over vil skape utfordringer med migrasjon, ifølge Aunan.

– Det er de varme, fattige landene som rammes verst, der de har få muligheter for å beskytte seg, sier hun.

– Selv om sammenhengen mellom klimaendringer, konflikt og migrasjon er komplisert og omdiskutert, er det grunn til å bekymre seg over konsekvensene, sier Aunan.

Referanse:

Daniel J. Vecellio m.fl: Greatly enhanced risk to humans as a consequence of empirically determined lower moist heat stress tolerance. PNAS. Oktober 2023.

LES OGSÅ:

Klimaendringene «booster» sommerens hetebølger

Studie: Rekordvarmen i Europa sist sommer krevde over 60.000 liv