Klimatoppmøtet i Glasgow endte med at mange land meldte inn nye mål og planer. Det gjør at det ser lysere ut for målene i Paris-avtalen enn før.

– Det som er innspilt nå er nærmere to grader enn tre grader, sier Helge Drange, professor ved Universitetet i Bergen og forsker ved Bjerknessenteret for klimaforskning.

– Samtidig vet vi jo det at det er ingen av de internasjonale avtalene som har hatt måloppnåelse hittil, legger han til.

Drange tror vi vil klare å unngå tre grader.

Hans Olav Hygen, klimaforsker ved Meteorologisk institutt er ikke like optimistisk.

– Det er svært sannsynlig at vi kommer opp i tre grader. Jeg anser 1,5 og 2 grader som passert. Det er hvor nært tre vi kommer som er spørsmålet, mener han.

Tre millioner år siden sist

Hvilken rolle spiller i så fall en grad ekstra?

For å sette det i perspektiv, viser Hygen til forrige istid. Da var den globale gjennomsnittstemperaturen fem grader kaldere enn siste halvdel av 1900- tallet.

– Da var det to kilometer med is over Oslo.

2000 meter med is over hodet er vanskelig å se for seg. Høyhusene i dagens Oslo ville være småtterier i forhold.

Helge Drange viser til at forrige gang den globale temperaturen på jorden var 3 grader varmere enn førindustriell tid, var for tre millioner år siden.

– Det moderne mennesket har vært på jorden i 300 000 år. Så det går totalt utover alt det som menneskeheten som art har erfart.

Det er ikke slik at jorden går under, sier Drange. Men vi har bygget og tilpasset oss klimaet vi har i dag.

Arktis ved opp mot 3 graders oppvarming

• Det er sannsynlig at Arktis blir isfritt om sommeren. Det blir store tap av leveområder for arktiske dyr som isbjørn, hvaler, sel og sjøfugl.
• Det vil bli fordeler for fiskeriet.
• På land vil det bli drastisk varmere. Kollaps av permafrost og et skifte fra tundra til barskog er mulig, men begge deler har lav grad av faglig sikkerhet.

Kilde: FNs klimapanels Spesialrapport om 1,5 graders global oppvarming, kapittel 3.5: Avoided Impacts and Reduced Risks at 1.5°C Compared with 2°C of Global Warming

– Krever ekstremt mye energi

Den globale gjennomsnittstemperaturen nå har økt med 1,1 grader siden førindustriell tid.

Den nyeste rapporten fra FNs klimapanel slår fast det vi har hørt før: Vi opplever allerede hetebølger og uvanlig høye temperaturer oftere enn før. Menneskeskapte utslipp har sannsynligvis bidratt til mer tørke i noen regioner.

Ekstremnedbør har blitt kraftigere og hyppigere siden 1950-tallet de fleste steder. Havet har steget med 20 centimeter, og isbreer og permafrost har begynt å smelte.

For hver halve grad jorden varmes opp, jo sterkere blir disse effektene som vi allerede har begynt å merke. Det er både så enkelt og så komplekst, sier Hygen.

Samtidig begynner vi å bevege oss inn i ukjent territorium, siden det er veldig lenge siden jorden var tre grader varmere.

En grad oppleves til vanlig ikke som så mye.

– Temperaturen kan godt svinge 15 – 20 grader i løpet av en dag. Men i et globalt perspektiv, det å løfte den globale temperaturen en grad krever ekstremt mye energi. Det er denne energien vi ser effekten av.

Ikke bare-bare med to grader

Klimapanelets rapport om forskjellen på 1,5 og to grader viste at selv en temperaturøkning på to grader får triste følger. Blant annet:

• Ved en 1,5 grader er det ventet at Arktis blir isfritt om sommeren en gang per århundre, mens sannsynligheten øker til minst en gang per tiår med 2 graders oppvarming.
• 70 til 90 prosent av tropisk korallrev vil forsvinne ved 1,5 grader, mens så godt som alt dør ved en oppvarming på to grader.

Det blir hett

I februar kommer en ny rapport fra FNs klimapanel der de tar for seg konsekvenser av klimaendringene. Da får vi enda mer kunnskap om hva vi kan forvente i en varmere fremtid. Men vi tar en kikk nå likevel.

Hvis gjennomsnittstemperaturen i verden øker med tre grader så betyr det at temperaturen på land øker mer: med i gjennomsnitt 4,5 grader, forteller Drange.

Den typen hetebølger vi kan få i en tre grader varmere verden, er noe vi bør unngå for alt vi makter, sier Bjørn Samset. Han er fysiker og klimaforsker ved CICERO Senter for klimaforskning.

Hetebølger som nå kommer hvert tidende år, vil nærme seg å bli en årlig hendelse i et tre-grades scenario: åtte til seks ganger i tiåret.

Ekstreme hetebølger som i dag inntreffer hvert 50. år er ventet å komme 30 ganger så hyppig. Men det varierer ut fra hvor man bor.

Middelhavsområdet ved opp mot 3 graders oppvarming

• Robuste og store økninger i ekstrem tørke. Betydelige reduksjoner i nedbør (middels sikkerhet).
• Svært høy risiko for vannmangel.

Kilde: FNs klimapanels Spesialrapport om 1,5 graders global oppvarming, kapittel 3.5: Avoided Impacts and Reduced Risks at 1.5°C Compared with 2°C of Global Warming

Dødelig hete flere steder

Hetebølgene vil bli spesielt alvorlige der temperaturen allerede er på kanten av hva vi tåler: I Midtøsten , India, Sør-Kina, det sentrale Afrika og deler av Sør-Amerika.

Allerede har det vært hetebølger i disse områdene hvor det er vanskelig for mennesker å oppholde seg utendørs på de varmeste dagene, sier Samset.

– Det kan vi takle hvis det bare er en dag, hvis det begynner å bli to, tre, fire dager i strekk, da er det sånn at enten så kommer man seg inn i et rom med aircondition, eller så får man heteslag, sier Samset.

Det blir så varmt at kroppen mister evnen til å avkjøle seg, forteller forskeren.

– Det er skrekkscenarioet. Og risikoen for sånne hendelser, den går ganske markant opp mellom 2 og 3 grader, forteller forskeren.

Vanskelig å legge om samfunnet raskt nok

I India har for eksempel knapt ti prosent tilgang på aircondition.

I fremtiden kan man til en viss grad tilpasse seg hyppigere hetebølger. Men dersom vi lar oppvarmingen gå mot tre grader, kan endringene skje for raskt til at alle henger med.

– Vi klarer ikke å legge om hele samfunnet for to milliarder mennesker, som det antageligvis er snakk om, tidsnok. Vi er nødt til å bygge på det samfunnet vi har, sier Samset.

– Det er en av grunnene til at man har satt to grader som et øvre temperaturmål. Går du over ser du konsekvensene begynner å bli så store for samfunnet på mange måter og også for naturen.

Hvordan vi samarbeider har mye å si

Det er ikke bare hvor varmt det blir som bestemmer hvor store konsekvensene blir. Hvordan vi tilpasser oss og hvor sårbart samfunnet viser seg å være, spiller en stor rolle.

Et eksempel på det er hetebølgen i Europa i 2003. Titusener av mennesker døde, spesielt eldre som bodde alene.

– Ved senere hetebølger har vi lært av det, og vi ser at langt færre dør. Selv om konsekvenser for naturen er like sterke, sier Samset.

Hvordan det blir å bo i en to eller tre grader varmere verden kommer også mye an på hvordan land samarbeider. Dette er noe forskere som jobber med klimarisiko i et samfunnsperspektiv ser på, sier Samset.

– Vi ser at de framtidene hvor vi har et sterkt internasjonalt samarbeid, hvor vi klarer å utveksle både teknologi, hjelp og det som trengs, så blir konsekvensene av klimaendringene mindre. Selv om de på ingen måte blir borte.

Tørrere enn før

Det er ventet at klimaendringer vil gi større sjanse for tørke flere steder.

– Det er to ting som virker i feil retning, sier Helge Drange.

– Det ene er at temperaturen øker. Det betyr mer fordampning fra jordsmonnet. Og hvis det da i tillegg er områder som får i gjennomsnitt redusert nedbør går du inn i langvarig tørke.

– Sørover i Europa, USA og Australia er det ventet langvarig tørke på sommerstid, sier Drange.

Klimapanelet vurderer at en landbruks- eller økosystemtørke som tidligere kom en gang i tiåret i tørre områder, trolig skje hvert fjerde år i en to grader varmere verden.

Blir det fire grader varmere øker det til rundt hvert andre år. Et sted der i mellom finner vi framskrivningen for om det blir tre grader varmere.

Norge på en gyllen gren

Tørke og hete vil slå ut på matproduksjonen sier Drange.

– Det har vi eksempler fra som hetebølgen i Europa i 2003, USA har hatt flere og Russland 2010. Når de store matprodusentene får problemer så går den globale matvareprisen opp. Det er de fattigste som blir mest skadeildene, igjen.

Noen områder får bedre muligheter, sier Hygen.

– Det kommer til å være områder som i dag er litt marginale som får litt bedre muligheter. Der sitter i vi i Norge på en litt gyllen gren, som vi ofte har endt opp på.

– Men så er vi veldig avhengig av det globale igjen, så vi kan ikke stirre oss blinde på at det kan bli en liten forbedring her.

Norge vil få størst utfordringer med flom og vann om temperaturen stiger med tre grader. Men det er mulig å tilpasse seg.

– Det vi spesielt må jobbe med i Norge er å unngå og få skader av ekstremnedbør, flom og skred.

Det er også mange flere effekter av klimaendringer i Norge, men det skal vi ikke gå inn på nå.

Generelt blir allerede våte områder våtere. En større del av regnet vil komme som kraftig regn. Andre farer knyttet til vann er at flommønsteret og monsun-mønsteret i Sørøst-Asia kan endre seg ganske drastisk, sier Hygen.

– Der er det veldig mange mennesker som er avhengig av monsunene at de fungerer godt.

Fare for ørkenspredning

For andre vil mangel på vann bli et problem.

Hygen sier at forholdene blir spesielt vanskelig i områder som ligger i nærheten av ørkener i en tre grader varmere verden. Da på grunn av ørkenspredning.

– Jeg forventer at randsonene rundt ørken kan bli vanskeligere å overleve i. Her er det fare for at det blir så tørt at det ikke er mulig å ha noen form for jordbruk etter hvert, sier han.

Forskjell på brannfaren

Allerede i dag ser vi at faren for brann har blitt større. Skogbranner har blitt sterkere og skjer på nye steder.

– I Sibir har det brent nesten kontinuerlig de siste årene, inkludert om vinteren under snøen, sier Drange.

Risikoen som er knyttet til brann går fra høy til «ekstremt høy», ved en oppvarming på rundt tre grader sier Samset. Det er det høyeste nivået.

– Det er et eksempel på noe som blir markant verre hvis vi går til tre grader istedenfor to.

Raskere havnivåstigning

Både Helge Drange og Hans Olav Hygen synes tanken på havnivåstigningen i en varmere verden er spesielt ubehagelig.

Det nyeste anslaget fra FNs klimapanel er at havet vil stige med cirka 45-75 centimeter innen 2100 i et scenario med middels høye utslipp. Det tilsvarer en temperaturstigning på 2,7 grader.

Innen år 2150 anslår de fra rundt 65 til 130 centimeter i samme scenario, ifølge miljødirektoratet. Stigningen vil fortsette noe de påfølgende århundrene.

Havet kommer uansett til å stige med opp mot en meter, sier Samset.

Men spørsmålet er hvor raskt det skjer. Om oppvarmingen stoppes ved 1,5 til to grader får man bedre tid til å tilpasse seg endringene.

Lavtliggende kystområder oversvømmes

Havnivåstigningen vil gjøre at en del ikke kan bo like tett på kysten.

90 prosent av Bangladesh ligger for eksempel under ti meter over havet, ifølge Store norske leksikon. Landet vil rammes av mer alvorlige flommer og oversvømmelser når havet stiger. Flere millioner vil sannsynligvis måtte flytte, ifølge Hygen.

– Dette er et land som er supertett befolka og det er egentlig ikke plass til intern forflytning. Hva gjør verden da? Det er et spørsmål.

230 millioner mennesker bor i dag under en meter over høyvannsnivå, ifølge en studie i Nature Communications.

– Folk bor mye på de flate elvedeltaene rundt i verden, når havet stiger vil de bli ubeboelig, sier Hygen.

Byer kan beskytte seg mot økt havnivå blant annet ved å lage barrierer mot havet. Mange vil nok måtte gjøre tiltak. Det er ikke bare det vanlige havnivået som har betydning, men også hvor høye de høyeste flommene ved kysten blir.

I spesialrapporen om hav og is skrev klimapanelet at hundreårsflommer langs kysten vil bli en årlig hendelse mange steder i løpet av dette århundret. Det gjelder for alle scenarioer.

Et blikk på 2300

Blir temperaturen tre grader så kommer vi inn i et regime som planeten har vært i tidligere med raske endringer i havnivå, sier Helge Drange.

Havet kan ha steget med 2 - 4 meter i 2300, ifølge forskeren.

Det er lenge til. Hvem vet hvordan byene våre vil se ut da. Men det er ikke så lenge til heller.

– Nå står jeg og ser ned på bryggen i Bergen, den har vært der i rundt 1000 år. Når vi går til valg er 100 eller 200 år er lenge, men det er ikke så langt frem, sier Drange.

– Tenk på all den infrastrukturen, alle de kystnære byene, all den historien som vi har langs kystene våre, all matvareproduksjonen, alle menneskene som bor der. Det vil bli kjempestore endringer.

Videre påpeker han at økt havnivå ikke er en forbigående effekt.

– Økt havnivå vil vare i evig tid som jeg pleier å si. Ikke matematisk evig tid, men inntil vi får en ny istid, 20 000 til 50 000 - 60 000 år frem i tid.

Jo varmere vi lar det bli jo høyere blir også risikoen for at det settes i gang ukontrollert smelting i deler av Antarktis, sier Samset. Det vil i så fall gjøre at havnivået stiger raskere, men det er ikke så sannsynlig.

– Det er et huset-brenner type scenario. Du tror ikke det vil skje, men hvis det først skjer så er konsekvensene så enorme, så man tar forhåndsregler allikevel.

Breer viktig for ferskvann

Andre konsekvenser av en høyere temperaturøkning er at bre-smeltingen vil gå raskere.

Smeltevann fra isbreer er viktige kilder til vann mange steder i verden, ifølge Bjørn Samsets nye bok «2070». Rundt en fjerdedel av landarealer i verden har vanntilførsel fra isbreer.

– Særlig i Sør og Øst-Asia er mange som er avhengige av smeltevann fra Himalayaområdet. Nå er det et stykke til breene her blir borte, men selv en innskrenking vil påvirke ferskvannstilgangen lenger nede.

Elevene er store og brukes av flere land. Det er en potensiell kilde til konflikt, sier Samset.

Økosystemene forandrer seg

I en tre grader varmere verden vil forholdene ligge til rette for at mer av permafrosten smelter.

– Det blir markant mer tap litt over 2 grader. Det handler om hvor mange dager som begynner å bikke over null grader hvor du får smelteforhold over lang tid, sier Samset.

Smelting fra permaforst slipper ut mer klimagasser, noe som gjør det vanskeligere å begrense den globale oppvarmingen. Det påvirker også natur som er tilpasset de kalde forholdene.

I en tre grader varmere verden er det fare for at det generelt vil skje større endringer i naturen og i havet enn om vi stopper ved to.

Fisk som flytter på seg, forsuring, oksygentap i noen soner og endrede forhold for sjøplanter er noe av det som kan forandre økosystem i havet. Mens på land kan dyr og planter bli preget av tørke og sterk hete, branner, endret lengde på sesonger, migrasjoner og så videre.

– Vi vet allerede at klimaendringer påvirker dyr og natur i dag. De som jobber med dette sier at effekten blir sterkere jo varmere det blir, sier Samset.

– Når det gjelder noe som er så fundamentalt for samfunnet som at naturen rundt oss fungerer, så er risikoen noe vi skal unngå for alt det er verdt.

Lettere å tilpasse seg to grader

Samset oppsummerer med at tre grader oppvarming vil gi en stor økning i ekstremvær. Vi får et klima og en natur som er lenger unna det vi er vant med.

– Den risikoen er skyhøy. Ved tre grader så er det et spørsmål om milliardsamfunnet av den typen vi har faktisk kan drives uten veldig, veldig sterke endringer.

– Grunnen til to-gradersmålet er nettopp at der tenker man at vi kan klare å tilpasse oss innenfor de strukturene vi har i dag. Det blir dyrt og vanskelig, men vi kan klare det. Men går vi over i tre grader, så er det over i et område der man begynner å tvile på om det går.

Referanser:

Sjette hovedrapport fra FNs klimapanel (IPCC). Delrapport 1: Fysiske klimaendringer, 9. august 2021.

FNs klimapanel, Spesialrapport om 1,5 graders global oppvarming.

FNs klimapanels, Spesialrapport om hav og is

Bjørn. H. Samset: «2070 - Alt du lurer på om klimakrisen og hvordan vi kan komme oss forbi den», Cappelen Damm, 2021.