Hjerteavdelingen ved Haukeland Universitetssykehus har blitt de første i landet til å ta i bruk magnetteknologi for å gi bedre behandling til pasienter med alvorlige hjerterytmeforstyrrelser.

Professor og overlege Ole-Jørgen Ohm som til daglig arbeider med hjerterytmeforstyrrelser, har bygget opp en medisinsk faggruppe på høyt internasjonalt nivå.

De ser frem til å betjene det nye utstyret som bruker magnetisk navigasjon og tredimensjonal billedfremstilling.

Våken under operasjonen

Svein Erik Madland (51) fra Stavanger fikk hjerteflimmer for tre og et halvt år siden og har ventet på å bli operert i ett år. Han er mektig imponert over den nye teknologien.

Han er ved full bevissthet og kan intervjues, mens operatørene i kontrollrommet koagulerer punkter rundt omkring i hjertet hans.

- Jeg har kun lokalbedøvelse, og kjente bare et lite stikk i lysken da de førte inn ledningene. Ellers kjenner jeg noen små stikk i brystet når enden av metalledningene varmes opp.

- Men disse stikkene er ubetydelige. Den største prøvelsen er å ligge i ro de seks timene operasjonen varer, sier han.

Lysere fremtid

Madland er landbruksmekaniker og har i tillegg vært aktiv syklist. Etter han fikk problemer med hjerterytmen blir han fortere sliten og andpusten enn før, noe som setter en del begrensninger på hans daglige gjøremål.

Han har måttet sykmelde seg 20 prosent, og sykler mindre enn før.

- Nå ser fremtiden lysere ut. Jeg var ikke klar over at jeg skulle behandles med det nye utstyret, men er svært glad for det, sier Madland.

Og det har han nok all grunn til å være. Utsikten til å bli helt frisk er bedre enn noen gang med det nye operasjonsutstyret. Siden utstyret er såpass nytt, aner man ikke bruksrekkevidden og forskningspotensialet for den nye teknologien.

Nye områder

Etter hvert som man får mer erfaring, kan teknologien kanskje brukes også innenfor andre hjertesykdommer.

En mulighet er å utføre utblokkinger på tette årer, eller nå frem til områder hvor det har vært teknisk vanskelig å komme til tidligere på grunn av spesielle vinklinger på blodårene.

Også karsykdommer i hjernen kan kanskje helbredes med de nye apparatene i fremtiden.

Fra håndmakt til magnetkraft

Til nå har hjerterytmeforstyrrelser vært behandlet ved å føre tynne isolerte metalledninger inn i hjertekamrene via blodårene i lysken manuelt.

Dette gjøres for å lokalisere punkter i hjertet som sender ut uønskede elektriske impulser og forårsaker rytmeforstyrrelsene.

Når disse punktene er lokalisert, sendes høyfrekvente radiobølger til enden av metalltråden som varmes opp til 50-60 grader. Varmen fra ledningsenden får hjertevevet rundt til å koagulere, og blokkerer dermed for de uønskede elektriske impulsene.

Kontrollrom

Med det nye utstyret blir behandlingen utført fra et kontrollrom atskilt fra pasienten.

Dagens hjertepasient er plassert på undersøkelsesbordet mellom to store magneter som med pinlig nøyaktighet drar på plass metalledninger i hjertet hans.

Først føres det inn en ledning som sender signaler tilbake som det så tegnes et tredimensjonalt databilde ut fra. Dette bildet inkorporeres med et CT-bilde og gir en nøyaktig fremstilling av pasientens hjerteform.

Når dette er utført, har man et fullstendig hjertekart å navigere etter, i tillegg til et fullpakket kontrollrom med monitorer og datateknologi.

Mer nøyaktig

- Magnetstyring er mer nøyaktig og fleksibel enn manuell styring av ledninger. Ledningene vil med magnetstyring ikke så lett kile seg fast, gli ut av posisjon eller skade omgivelsene, sier Ohm.

Den nye teknologien gir tilgang til mer komplekse og vanskelige områder i hjertet, og dermed kan flere tilfeller av hjerterytmeforstyrrelser helbredes.

- Man letter også forholdene for behandleren som unngår unødvendig røntgenstråling og en krevende fysisk manøvrering av operasjonsutstyr som nå foretas via to styrestikker, forteller Ohm.

Fordi behandlingen går raskere, kan også ventetiden på behandling bli redusert.