Her er noen av stikkordene for årets mest leste kronikker. (Illustrasjon: wordclouds.com)
Her er de mest leste kronikkene i 2018
Ungdoms idrettsglede og psykiske lidelser, ulveforskning og fusk i markedsføring. Det er noen av temaene i årets mest leste kronikker.
Hver dag byr forskning.no på en kronikk eller et debattinnlegg. Skribentene er forskere eller andre som er opptatt av kunnskap, forskning og fag. Her er kronikkene publisert i år som har slått best an hos leserne våre:
1. Ungdom som blir lei av sport
Når barn blir ungdom, mister mange av dem motivasjonen til å fortsette med idrett. Forskerne Hedda Berntsen og Elsa Kristiansen forklarer hvorfor og hvordan ungdom kan fortsette å ha det gøy. Det må være rom for alle, både de som er gode, men ikke vil satse og de som ikke er så flinke, men vil satse alt.
2. Markedsføring med løgn og bedrag
Vidunderkurer mot leddsmerter og fedme - det kan du bestille gjennom annonser hos Dagbladet. Problemet er at det bare er fusk og fanteri. Professor Ole Bjørn Rekdal avslører bløffen.
3. Nordmenn er ikke gode i engelsk
Vi lærer engelsk fra første klasse og møter engelsk på tv, i sosiale medier, spill og musikk. Vi reiser mer enn før. Allikevel blir nordmenn oppfattet som uhøflige og kunnskapsløse i utlandet. Stine Hulleberg Johansen forklarer hvordan vi kan være både gode og dårlige i engelsk.
4. Skal barn sitte i ro eller løpe?
I noen situasjoner beordrer vi barna til å sitte stille. Andre ganger synes vi de beveger seg for lite. Politikere og andre bekymrer seg for barns aktivitetsnivå. Men hvor mye og hvordan skal vi regulere barna, spør professor Gunn Helene Engelsrud.
5. Når pasienten puster, men har hjertestans
Personen ved siden deg faller om. Er hun bevisstløs og slutter å puste er det brått om tid. Hvis du utfører hjerte-lungeredning, øker du sjansen for at hun overlever. Men hva om hun snorker eller puster fort, setter du i gang da? Forsker Camilla Hardeland forklarer hvorfor du bør gjøre akkurat det.
6. Bygge varde eller ikke bygge varde?
Mange turgåere bygger en liten varde når de har nådd fjelltoppen. Men selv denne beskjedne inngripen i naturen kan forstyrre balansen som er oppnådd gjennom tusenvis av år mellom land, være og vind, skriver geolog Henriette Linge.
7. Hvem kan mene noe om forskningen på ulv?
Ulv vekker følelser. Ikke bare hos sauebønder og miljøvernere, men også blant forskere. Genetiker Torstein Stene og lakseforsker Øyvind Øverli blir møtt med vantro og harde ord når de deltar i ulvedebatten. Her forklarer de hva de kan bidra med.
8. Asylpolitikken skader alle
Asylmottak blir startet opp og lagt ned i rask takt. Det skaper store omveltninger i kommunene, skriver sosialantropolog Adrian Hasnaoui Haugen. Brått er det slutt på vennskap, arbeidsplasser og kommunal innsats.
9. Er ungdom i psykisk krise?
Politikerne, ekspertene og mediene er enige. Nå er det en epidemi av psykiske lidelser blant ungdom, sier de - til tross for at økningen i diagnoser ikke er så stor. Den forskningsbaserte kunnskapen forsvinner i iveren om å sette i gang tiltak, skriver psykologene Per Are Løkke og Birgit Nordtug.
10. Hva ligger bak barnevernets beslutninger?
Barnevernets vedtak får store følger. Så hvilke kriterier og vurderinger ligger bak beslutningene? I Norge brukes Kvellomalen. Denne standarden har flere svakheter og skiller seg fra lignende maler i Sverige og Danmark.
Vil du lese enda flere kronikker? Gå til debattsiden vår.
