Én av syv lider av migrene og én av hundre har kroniske hodesmerter. Smertefull hodepine kan ødelegge folks sosiale liv og hindre deltagelse i arbeidslivet. Tradisjonelle migrenemedisiner hjelper en del, men bivirkningene er hyppige.

Forskere ved NTNU og St. Olavs hospital utvikler nå en app for behandling av migrene – uten bruk av medisiner.

Ute av balanse

Det autonome nervesystemet styrer de grunnleggende prosessene i kroppen. Det opererer uten direkte styring av viljen.

– Når det autonome nervesystemet kommer ut av balanse, for eksempel på grunn av stress, kan det trigge migreneanfall, sier Alexander Olsen. Han er førsteamanuensis ved Institutt for psykologi, NTNU.

Når nervesystemet blir aktivert, fører det til endring i puls, muskelspenning og fingertemperatur. Dette er endringer som det normalt er vanskelig å legge merke til.

– Dersom vi overvåker disse signalene i kroppen med sensorer, får vi presis informasjon. Da kan vi trene på å kontrollere dem bedre, og gjennom dette forebygge migreneanfall.

Registrerer anfallene

Appen som er beregnet på migrepasienter, blir utviklet ved i Forskningsparken i Oslo. Løsningen inneholder også en hodepinedagbok. Brukeren registrerer medisinbruk og hvor lenge anfallene varer, hvor sterke de er og hvor smerten sitter.

– Vi har bygd inn kunstig intelligens, slik at appen tilpasser seg den enkelte bruker, forteller Cathrine Ro Heuch, daglig leder i oppstartsbedriften Nordic Brain Tech.

– Den kunstige intelligensen sammenholder informasjonen om kroppens signaler med en migrenedagbok. Så får pasientene tilbakemeldinger slik at de kan optimalisere treningen. Vi legger også inn et spill-element slik at brukeren får en score fra 0 til 100 på treningen.

Ambisjonen til utviklerne er at appen skal bli i stand til å forutsi anfall, varighet og intensitet.

Ti minutter hver dag

I praksis skal brukeren ha en ti minutters lang treningsøkt hver dag. En sensor plasseres i nakken og måler muskelspenning. En annen sensor settes på en finger og måler puls og temperatur.

Sensorene sender dataene trådløst til brukerens smarttelefon, som viser dem på skjermen. Høy puls, høy spenning i kroppen og lav fingertemperatur er typiske stressreaksjoner som kan utløse migrene.

Pasientene skal lære seg sammenhengen mellom signalene i kroppen og følelsene sine.

Målet er at de får umiddelbare, og etter hvert mer langvarige, effekter av treningen. Det skal bidra til å forebygge nye anfall.

Stress utløser migrene

Professor Erling Andreas Tronvik ved Nasjonalt kompetansesenter for hodepine ved St. Olavs hospital, har vært sentral i det medisinfaglige bak appen.

– Stress kan utløse migreneanfall. Ikke bare negativ stress, men også positiv stress, som å glede seg til en fest eller en ferie. Vi vet at det autonome nervesystemet kan trenes til å redusere migreneanfall. Det forsøker appen å benytte seg av, forteller Tronvik.

– Hva vet vi om effekten av metoden?

– I USA brukes fysiologiske målinger som vises for pasienten, kombinert med en terapeut til stede. Flere studier viser at metoden har like god effekt som medisiner. Får vi like gode resultater når metoden brukes hjemme med en app og kunstig intelligens, som erstatter terapeuten, vil det være et stort fremskritt, sier han.

Sammen med medisiner

Å bruke appen i kombinasjon med medisiner, er også en mulighet. Dagens medisiner kan redusere smertene med omkring 30 prosent i snitt, og kutte antall anfall i måneden med to-tre. For pasienten er det en vesentlig bedring. Legene er imidlertid tilbakeholdne med å foreskrive slike medisiner til barn og unge.

Professoren tror at årsaken til at det norske helsevesenet ikke tilbyr migrenebehandling med fysiologiske målinger og terapeut, er at metoden er for ressurskrevende.

- Når pasienten kan gjøre dette hjemme når det passer, i ti minutter per dag, blir det så mye enklere og motiverende å gjennomføre. Jeg regner med at det er naturlig å prøve app-løsningen som første behandling for barn og unge – hvis metoden virker så bra som vi håper på, sier Tronvik.

De tradisjonelle forebyggende medisinene som brukes mot migrene er hjertemedisiner, epilepsimedisin og antidepressiva. De nye forebyggende medisinene, CGRP-hemmere, er forbeholdt voksne kronikere som ikke responderer på annen behandling.

Spesielt for de unge

Det pågår for tiden en studie der app-terapien prøves ut ved St. Olavs hospital og Oslo universitetssykehus.

30 barn og unge får data om sine kroppslige prosesser på en app, og en kontrollgruppe på 10 får jukse-data fra sin app.

Tilbakemeldingene til forskerne fra barn som har deltatt, er at de er blitt flinkere til å kjenne igjen kroppens signaler. Resultatene fra studien blir klare til sommeren. Forskerne håper å kunne sette i gang større studier deretter.

Interessant for andre lidelser

Doktorgradsstipendiat Anker Stubberud ved NTNU har kombinert medisin og teknologi i studien som danner grunnlagt for migreneappen. Han er spent på studien som nå gjennomføres.

– Den kan gi oss en pekepinn. Jeg er spent på i hvilken grad en app kan erstatte terapeuten.

Han håper at appen også kan brukes på andre lidelser.

– Skulle appen vise seg å virke så godt som vi har forhåpninger om, har vi hatt i bakhodet at det vil være naturlig å prøve den ut på andre lidelser som angst og depresjoner, sier Stubberud.

Planen er at appen skal være klar om to år. Før den tid skal den videreutvikles og loses gjennom EU-godkjenningen av medisinsk utstyr.

Økonomiske interesser

NTNU Technology Transfer er deleier i Nordic Brain Tech. Alexander Olsen, Erling Andreas Tronvik og Anker Stubberud har også eierinteresser i selskapet.

Gjennom lisenser vil både NTNU og oppfinnerne motta royalties når produktet kommer på markedet.

Artikkelen er produsert og finansiert av NTNU

NTNU er én av 77 eiere av forskning.no. Deres kommunikasjonsansatte leverer innhold til forskning.no. Vi merker dette innholdet for å tydelig skille formidling fra uavhengig redaksjonelt stoff.
Her kan du lese mer om ordningen.

Les også disse artiklene fra NTNU:

• 

  Slik kan du redusere strømregningen

• 

  1.000 dager med krig i Ukraina – hva nå?

• 

  – Kvinner som har mistet et barn, fortsetter å få reklame og påminnelser om barnet som skulle vært der

• 

  Frivillige bør ikke bli venn med pasienten: – Kan havne i en følelses­messig skvis

• 

  Masterstudent fant klimatall som forskerne trenger

• 

  Neppe flere kriser enn før – men flere kriseoppslag