Hvert år bruker verden flere hundre milliarder kroner på helseforskning. Men hvordan pengene brukes og hvem som får glede av resultatene, svarer ikke til hvem som er syke i verden. Malaria har lenge vært en av verdens forsømte sykdommer. Den rammer mange i Afrika. (Foto: Avatar_023 / Shutterstock / NTB scanpix)
Verden forsker lite på alvorlige sykdommer
Sykdommer som malaria og tuberkulose står for over 12 prosent av verdens sykdomsbyrde. Likevel brukes bare 1 prosent av pengene til helseforskning på slike forsømte sykdommer.
Noen sykdommer som kreft brukes det svært mye penger til å forske på. Både private legemiddelselskaper og offentlige universiteter og helseinstitutter driver slik forskning.
Verdens helseorganisasjon har nå gransket hvor mye det forskes på forsømte sykdommer og hvor pengene kommer fra.
Malaria og tuberkulose
Forskning på typiske u-landssykdommer som malaria og tuberkulose må først og fremst finansieres med offentlige penger, viser det seg. Nesten to tredeler av pengene til forskning på sykdommer som dette kommer fra offentlige givere.
Men også enkelte filantroper med mye penger bidrar en god del.
De amerikanske rikingene Bill Gates og Waren Buffet har klart å få med seg en rekke andre milliardærer i en klubb der alle medlemmene har avgitt løfte om å gi bort minst halvparten av formuen sin. Klubben kalles «The Giving Pledge». Norske Kjell Inge Røkke og kona Anne Grete Eidsvig er to av medlemmene.
Nesten to tredeler av alle penger til forskning på forsømte sykdommer kommer fra givere i USA. Bill og kona Melinda Gates er den nest største giveren, etter USAs nasjonale helseinstitutt.
Malaria og Ebola
Framfor alt er det de tre forsømte sykdommene malaria, tuberkulose og HIV/AIDS det gis penger til forskning på fra filantroper, og andre private og offentlige givere.
WHO har laget en oversikt over drøyt 30 forsømte sykdommer i verden. Ebola-virus og Denguefeber er to av de smittsomme sykdommene det nå kan forskes mer på, takket være mer penger til forskning.
Mye av forskningen handler om nye vaksiner. Det drives også en god del forskning på utvikling av nye medisiner.
40 ganger så mange helseforskere
Basert på data fra 60 land, har WHO regnet seg fram til at rike land har 40 ganger så mange helseforskere per innbygger som fattige land.
Spriket i hvor mye som satses på helseforskning, spenner fra 1140 helseforskere per million innbyggere i Singapore – til 0,2 helseforskere per million innbyggere i Zimbabwe.
I rike land er i gjennomsnitt 51 prosent av helseforskerne kvinner. I fattige land er andelen 27 prosent.
Klart mest penger til Afrika
Klart mest penger går til å hjelpe mennesker i Afrika.
Verdens helseorganisasjon mener at Ebola-epidemien som brøt ut i Vest-Afrika i 2014, på en dramatisk måte viste oss hva som kan skje når verden ikke står forberedt med vaksiner, medisiner og gode rutiner for sykdomshåndtering.
WHO er bekymret for at vi også kan komme til å stå uforberedt, om flere bakterier framover blir motstandsdyktige mot antibiotika.
Kilde:
WHO: «One year on, Global Observatory on Health R&D identifies striking gaps and inequalities», februar 2018.
