Dette lille leketøyet kan brukes til å diagnostisere malaria. Et såpass lett og billig verktøy gjør at leger og forskere kan nå ut til en stor del av befolkningen som i dag har begrensede muligheter. (Foto: Tove Rømo Grande / NMBU)
Dette lille leketøyet kan brukes til å diagnostisere malaria. Et såpass lett og billig verktøy gjør at leger og forskere kan nå ut til en stor del av befolkningen som i dag har begrensede muligheter. (Foto: Tove Rømo Grande / NMBU)

Et 5000 år gammelt leketøy skal hjelpe i kampen mot malaria

En blodsentrifuge av papir gjør det enkelt å oppdage sykdommer i områder uten tilgang til elektrisitet. 

Published

Kanskje kjenner du igjen dette leketøyet fra da du var liten: en knapp som er tredd inn på en tråd og som snurrer rundt og rundt. Funn fra arkeologiske utgravninger over hele verden stadfester at det er snakk om verdens eldste leketøy. 

Det er nettopp denne gjenstanden som er utgangspunktet for den siste i rekken av oppfinnelser fra Prakash-laben på Stanford University. Forskerne har gjort leketøyet om til en papirsentrifuge som gjør det mulig å skille plasma fra røde blodlegemer. Plasmaet studeres, og sykdommer oppdages.

Den er enkel, svært billig og drives av håndkraft.

Snart blir den også en del av et prosjekt på NMBU - Norges miljø- og biovitenskapelige universitet.

Røde blodlegemer nederst i plastrøret er skilt fra plasma. Med over 10 000 roteringer i minuttet er dette en enkel oppgave for papirsentrifugen. (Foto: Tove Rømo Grande / NMBU)
Røde blodlegemer nederst i plastrøret er skilt fra plasma. Med over 10 000 roteringer i minuttet er dette en enkel oppgave for papirsentrifugen. (Foto: Tove Rømo Grande / NMBU)

Lavteknologiske løsninger for framtida

– Vi ønsker at papirsentrifugen skal bli en del av prosjektet så snart den blir tilgjengelig. Den passer perfekt inn i verktøykassen vår, og kan samtidig være til inspirasjon for lokalbefolkningen, sier Sheri Lee Bastien, forsker ved Institutt for folkehelsevitenskap på NMBU.

Hun leder prosjektet som har som mål å forbedre sanitærforhold og hygiene i rurale områder uten infrastruktur. Gründervirksomhet og innovasjon er derfor en sentral del av prosjektet.

– Vi ønsker å legge til rette for at studenter engasjerer seg for å utvikle enkle, lavteknologiske løsninger som kan brukes i utkantstrøk, sier Bastien.

Hun ønsker samtidig at befolkningen også selv skal bidra med oppfinnelser som kan komme lokalsamfunnet til gode.

– Å fremme kreative løsninger er en vesentlig del av det å forme neste generasjons forskere, lærere og ledere som skal møte de komplekse, globale utfordringene som verden står overfor, slår hun fast.

Gjennom prosjektet har studenter i Tanzania vært blant de første til å ta i bruk foldskopet – et svært billig og sammenbrettbart papirmikroskop som, i likhet med papirsentrifugen, er en effektiv metode for å oppdage sykdommer. En fabrikk som lager såpe med lokale ingredienser er også en del av prosjektet.

I denne engelskspråklige videoen kan du lære mer om hvordan papirsentrifugen fungerer.

​​​​Kan redde millioner av menneskeliv

En milliard mennesker står i fare for å bli smittet av malaria og trenger å bli testet. Like mange mennesker bor i områder uten veier og elektrisitet. I slike områder er helsetjenesten svært mangelfull, om den i det hele tatt eksisterer.

– Denne typen lette og billige verktøy gjør at vi kan nå ut til en stor del av befolkningen som i dag har begrensede muligheter for å testes, sier Bastien.

Papirsentrifugen erstatter den langt tyngre og mer kostbare blodsentrifugen som drives av elektrisitet. Papirversjonen koster det under to kroner å anskaffe, mens den elektrisitetdrevne kan koste opp mot 100 000 kroner.

– Med over 10 000 roteringer i minuttet, drevet av håndkraft, gjør papirsentrifugen at plasma skilles fra røde blodlegemer på bare noen minutter, forklarte doktorgradsstudent ved Standford University, Chew M. Chai, da hun gjestet NMBU i høst.

Chai viste frem ulike versjoner av papirsentrifugen og foldskopet som er utviklet på Prakash-laben.

– I tillegg til de som er designet for å oppdage malaria, har vi laget sentrifuger og foldskop som kan hjelpe oss med å diagnostisere tilbakefallsfeber, elephantasis, som ofte kjennetegnes ved kraftig opphovning av huden, eller ulike infeksjonssykdommer, fortalte Chai.

Chew M. Chai viser frem foldskopet for de frammøtte på hennes foredrag på NMBU i høst. (Foto: Tove Rømo Grande / NMBU)
Chew M. Chai viser frem foldskopet for de frammøtte på hennes foredrag på NMBU i høst. (Foto: Tove Rømo Grande / NMBU)